Miljøgifter er persistente og akkumulerer gjennom næringskjeder. Som en følge av dette vil dyr øverst i næringskjeden, som for eksempel sjøfugl, være mest utsatt for miljøgiftseksponering. Miljøgifter et dyr inntar via føden vil enten bli brutt ned (biotransformert) og skilt ut av kroppen, eller bli akkumulert i fettrikt vev.

Fuglers evne til biotransformasjon varierer fra art til art og vil påvirke akkumulasjonen av miljøgifter, samt dannelsen av blant annet biologisk aktive metabolitter og reaktive oksygenforbindelser. Som et resultat av dette vil en rekke fysiologiske effekter bli indusert, inkludert oksidativt stress og skader på det endokrine system. Dette vil igjen kunne medføre økt energiforbruk som vil påvirke den basale og felt metabolske rate.

Arktiske dyr er regnet for å være spesielt utsatt for miljøgiftseksponering da fettløselige miljøgifter vil kunne bli frigjort fra fettreservene under fasting. Det eksisterer per i dag generelt lite kunnskap om hvordan miljøgifter avgiftes i sjøfugl og hvilke langtidseffekter miljøgiftseksponering vil kunne medføre for sjøfugl.

I denne studien vil en kombinasjon av eksponeringseksperimenter, feltstudier og teoretiske modeller bli benyttet for å kunne gi innsikt i sjøfuglers avgiftningsmekanismer og kunne fastslå biologiske effekter forårsaket av miljøgifter. I eksponeringseksperimentet vil det bli spesielt lagt vekt på hvordan fasting påvirker avgiftningsmekanismer og biologiske effekter. I de teoretiske modellene vil man benytte en kombinasjon av multivariate statistiske metoder og molekylære egenskaper for å kunne belyse sammenhengen mellom miljøgiftseksponering og observerte biologiske effekter i arktiske sjøfugl.