Felles for alle metoder for å vurdere framtidens utvikling er at de er usikre. Det er flere metoder som kan brukes i en framskriving:

Den framtidige utviklingen kan analyseres som en trend (ekstrapolering). Her antas det at utvikling fortsetter uforandret i forhold til utviklingen i fastlagt historisk periode. Ofte vil en slik framskriving gi et brukbart resultat med små ressurser. Det blir imidlertid viktig å vurdere om den historiske perioden som trenden utredes fra er representativ. 

Kommunen kan også vurdere de enkelte faktorene som påvirker utslippene. Det spørres altså om årsakene til utviklingen. En enkel årsaksmodell kan ta utgangspunkt i befolkningsvekst og utviklingen for store utslippskilder. Brukes denne metoden vil det være nødvendig å vurdere flere årsaker som for eksempel næringsutvikling, teknologisk utvikling, befolkningsstruktur og transportbehov. Det vil som regel være meget tids- og ressurskrevende for en kommune å gjennomføre en slik framskriving. 

Mer komplekse framskrivinger tar i tillegg hensyn til samspillet mellom de ulike sektorene og utviklingstendensene i samfunnet. Den økonomiske likevektsmodellen MODAG og MSG brukes i nasjonale framskrivinger av utslipp. Metodisk vil det være ressurskrevende å gjennomføre slike kompliserte framskrivinger for en kommune.