Til forside

Lokalt klimaarbeid

Til toppen av siden

Slik beregnes utslippstallene fra veitrafikken

 

Det er lagd tre fordelingsnøkler for veitrafikk for henholdsvis lette bensinbiler, lette dieselbiler og tunge kjøretøyer. Nøklene brukes for alle sektorer. Det er derfor ikke mulig å ta ut utslippstall for enkeltsektorer i kommunene, for eksempel å skille mellom trafikk i næringer og i husholdningene.
 
Nøklene for biltrafikk er bygd opp fra en rekke datakilder:
  • Hovedgrunnlaget for fordelingen er data fra Vegdatabanken. Herfra henter vi samlet trafikkarbeid på riks- og fylkesveier fordelt på kommune og lette/tunge kjøretøyer. Rådata foreligger som lengde og  årlige trafikkendringer for ca. 25 000 veilenker. I tillegg kommer trafikk på kommuneveier. Trafikkarbeidet på kommuneveier antas å utvikle seg proporsjonalt med trafikkarbeidet på riks- og fylkesveier.  
  • Samlet trafikkarbeid beregnes som differansen mellom trafikkarbeid i alt ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) og trafikkarbeid på riks/fylkesveier ifølge Vegdatabanken. Dette fordeles etter befolkning i kommunene, unntatt for 15 kommuner der vi har innhentet trafikkarbeidstall direkte fra kommunene. Befolkning og samlet trafikkarbeid oppdateres årlig. 
  • Det lages separate fordelinger for lette bensin- og dieselbiler.  Dieselbilenes andel av trafikkarbeidet beregnes for hvert fylke ut fra data for antall og kjørelengde (kun drosjer). Antall biler oppdateres årlig, mens en for drosjers kjørelengde bruker 1992-tall. 
  • Hastighetsfordelingen varierer mye mellom kommunene. Ut fra hastighetsfordeling av trafikkarbeidet ifølge Vegdatabanken og forbruksfaktorer fra utslippsmodellen for veitrafikk beregnes en midlere forbruksfaktor for hver kommune for de tre kjøretøygruppene. Sammen med trafikkarbeidstallene gir dette et anslag for forbruket i kommunen. Forbruksfaktorene er lagd med data for 1998 og holdt konstant gjennom perioden. 
  • Temperaturen og dermed kaldstartutslippene varierer mellom kommunene.  Nøklene for lette kjøretøyer korrigeres fylkesvis for ulikt kaldstartutslipp basert på data fra veimodellen. Som en grov tilnærmelse gjøres samme korreksjon for alle komponenter, basert på verdiene for forbruk/CO2. Korreksjonsfaktorene er lagd med data for 1998 og holdt konstant gjennom perioden.
Trenden i utslipp i kommunene bestemmes i hovedsak av den nasjonale trenden (endring i samlet forbruk og i utslippsfaktorer) og av opplysningene fra Vegdatabanken. De øvrige verdiene forandrer seg lite eller intet fra år til år og har bare betydning for nivået.
 

Hvor stor er veitrafikken på kommuneveiene?

Det er innhentet egne tall for 14 kommuner. For alle andre kommuner er det antatt en fast andel for veitrafikken på kommuneveier med 9.6%. Dette tallet er beregnet på grunnlag av befolkning og samlet trafikkarbeid på kommuneveier som er beregnet av Trafikkøkonomisk Institutt.

Denne metoden for å innhente trafikkandelen vil være upresis, men for de fleste kommuner vil beregningsmetoden gi små avvik fra de faktiske utslippene.  Store avvik fra gjennomsnittsandelen vil finnes i

  •  enkelte store byer som for eksempel Trondheim 
  • øykommuner med svært lave innbyggertall som Fedje, Træna, Utsira, Kvitsøy og Røst 
  • små utkantkommuner med lite riks- og fylkesveier

Vurdering av kvaliteten for tidsserier

Kvaliteten i tidsseriene for veitrafikk bestemmes i hovedsak av kvaliteten i Vegdatabanken. Vi finner to typer problemer: direkte feil i data og til dels lang tid mellom oppdatering av trafikkendringer. Feil vil antakelig oftest gjelde enkelte år. Derfor vil begge problemene ha mindre betydning for utviklingen over lengre perioder, selv om de kan slå kraftig ut for enkelte år.

Tidsseriene er mest robuste for store kommuner med mye trafikk på den ene siden og for kommuner med hovedsakelig trafikk på kommuneveier på den andre siden. For den første kategorien vil feil og sparsom oppdatering bli midlet over et stort antall veilenker. For den andre kategorien vil tidsserien bli bestemt av nasjonal trend og befolkning som begge er rimelig robuste. Tidsseriene er minst robuste i kommuner som domineres av et fåtall veilenker fra Vegdatabanken med lite til moderat trafikk.  Her kan en enkelt feil eller et fornyet tall for endringer i trafikken slå kraftig ut.
 
 

Vurdering av kvaliteten for nivåtallene

Kvaliteten på utslippstallene fra veitrafikkene er relativt godt fordelt. De viktigste usikkerhetene om nivået på utslippstallene i den enkelte kommune er knyttet til   
  • fordeling av trafikk på kommuneveier 
  • fordeling av trafikk på grunnlag av gjennomsnittshastighet
Dersom en stor andel av kjøringen foregår på kommuneveier, kan for veitrafikken utslippstallene i enkelte tilfeller bli for lave. Det er derimot sjeldent at utslippstallene blir overestimert. En betydelig underestimering av utslippene vil særlig gjelde kommuner som har mer en 20% av trafikkarbeidet på kommuneveier. For flere av disse kommunen kan det være en fordel å innhente det egne tall.
 
Dersom kjøretøyenes gjennomsnittshastighet er betydelig lavere eller høyere enn landsgjennomsnittet vil  beregnet utslipp fra veitrafikken kunne bli for høye eller for lave. Mye bykjøring i kommunen vil gi høyere forbruk av bensin og diesel enn det som ligger til grunn for utslippsberegningene.
 
 
Kommunen kan vurdere å endre utslippsberegningene, dersom hastighetsgrensene avviker med mer enn 10% fra landsgjennomsnittet (1998):
 
Fartsgrense
km/t		Andel letteAndel tunge
<=300,1%0,1%
40–50 16,3%13,0%
60-7024,3%21,3%
8048,9%52,6%
9010,4%13,0%
 
  • Tips en venn
  • Få nyheter fra SFT på e-post
Til toppen av siden
Til toppen av siden