Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.  Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen. Matt 6,6-13;

Rema 1000 reklamerer med " det enkle er ofte det beste". Kanskje en platt sammenlikning, men den er dekkende for det Jesus sier her. Når ting blir vanskelig, når livet blir vanskelig, er det godt å kunne bli litt enkel. Når ikke ordene strekker til, kan vi lene oss til en bønn som allerede sier det som trengs, og så kan vi legge alt det vi ønsker å si, men ikke klarer, inn i et sukk. For Gud lytter også til de enkle sukkene som rommer så mye. Denne bønnen som Jesus gir oss, er en bønn som samler alle bønner, den kan bes uansett dagsform, den kan vi hvile i og engasjere oss i.
Teksten fra Matteus som jeg har skrevet inn her, er fra den nye bibeloversettelsen. Du merket vel kanskje at Fader vår er byttet ut med Vår Far. Det blir rart å skulle si noe annet enn Fader vår. Samtidig opplever jeg at Vår Far er en mer nær og personlig tiltale. Det stemmer også overens med det Gud ønsker å vise seg som. En som er engasjert i hvert enkelt menneske. Som ønsker et personlig forhold til hvert menneske. En Far du kan stole på, som ikke kommer til å misbruke tilliten du har til ham. En Far som du kan stole på at ser deg og hører deg. Om du ber med ord eller bare sukker.