Herren svarte: Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolket sitt for å gi dem mat i rette tid? Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier. Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: Det varer lenge før min herre kommer, og så gir seg til å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke til han blir full. Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke kjenner, og hogge ham ned og la han dele skjebne med de vantro. En tjener som kjenner sin herres vilje, og likevel ikke steller i stand eller gjør det herren vil, han skal få mange slag. Men en som ikke kjenner den, og gjør det som fortjener slag, skal slippe med færre. Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer. Luk 12,42-48

Jeg tror ordene i teksten er ment for å vekke oss opp av dvalen. Vi har så lett for å bli sløve. Vi har så lett for å falle for tanken at det går sikkert fint. I morra skal jeg... Jeg slår på tv-en, så slipper jeg å tenke på det...
En mann fra et sultområde i Afrika ble spurt: Hvordan klarer dere å tro, når dere har så mye nød?
Han svarte: Hvordan klarer dere i Vesten å tro, når dere har det så godt?

Vi har nok lett for å tro at vi klarer oss sjøl.
Hva er det denne Gud prøver å tilby som vi ikke har fra før?
Vi lever i et samfunn hvor individet er det viktigste, ikke kollektivet. Kulturen vår er opptatt med å realisere egoet. Hva må til for at jeg kan nyte mest? Overskriftene i ukeblader og tabloidavisene er: Plei deg selv! Realiser deg selv! Du er den viktigste i ditt liv! Og reklamer som begrunner med: Fordi jeg fortjener det!
Opplever vi Gud nå som en som krever at vi følger gamle regler? At de er foreldet og begrenser livet mitt? Det er en annen tid, og er det ikke lenger vårt problem at de andre ikke ordner seg?

Vår tid er en annen, vårt samfunn er et annet. Norge har den høyeste selvmordstatistikken blant unge, 50 prosent av alle ekteskap som blir inngått, ender med skilsmisse. Flere unge nå enn tidligere bruker rusmidler hyppig for å flykte fra livet sitt. Disse menneskene trenger oss. De trenger å bli tatt vare på.De trenger at noen ser dem. Dette er naboen din, kollegaen min, en i familien, og det er en venn av oss.

Mannen fra Afrika så nøden i øynene på de menneskene han traff. Han så at han ble kalt av Gud til å ta vare på. Når vi går ut og ser mennesker i øynene, ser vi at Gud kaller oss til å bry oss. Tjene i kjærlighetens navn. I stedet for å lukke øynene, må vi åpne dem. I stedet for å lukke ørene, så må vi lytte. Det er dette det handler om å være kristen. Ta vare på hverandre i denne verden, i dette landet. Jeg må tørre å bry meg om det som skjer rundt meg. Og Gud kan hjelpe meg.
Et liv med Gud er ikke en masse oppstilte regler, men en levende vilje av kjærlighet.

Så om ordene i teksten skremmer meg, så er det fordi jeg får skissert realitetene. Ordene skal for det første vekke meg opp for at jeg skal se at jeg ikke lever et liv bare for meg selv. Jeg lever et i liv i en sammenheng.
Og for det andre skal det minne meg på at det blir et oppgjør en dag. En dag skal de som har opplevd overgrep og smerte, begått av andre, få oppreisning.
Hvordan skal jeg ellers stole på at Gud respekterer meg, og elsker meg? Han forteller at han er rettferdig, så hvordan skal jeg kunne vende det andre kinnet til, hvis jeg ikke kan stole på at Gud en dag vil stille dem til regnskap?

Ordene kan oppleves skremmende, men hvem er det som skal være redd. Det er de som ikke bryr seg. Som slår og ikke tar vare på dem de har rundt seg. De som begår overgrep og urett, og som fortsetter med det etter at de er blitt gjort oppmerksomme på det gale de gjør. De som fortsetter å leve som om de aldri vil bli stilt til ansvar, som ikke angrer.

Det er alvorlige ord vi møter, og det skal tas alvorlig. Mennesker som har sagt ja til Gud, blir prøvd på kjærligheten. Å si ja til Gud er ikke å si ja til et enkelt liv. Men det er et helt liv. Det er det vi er skapt til. Å leve sammen med Gud, vår Far og menneskene rundt oss.