HIFOs stipender og priser

Sverre Steen-prisen
HIFOs anmelderpris
HIFOs Fritt Ord-stipend
HIFOs reisestipend

Sverre Steen-prisen

Den norske historiske forenings Sverre Steen-pris for fremragende formidling av historie tildeles i 2006 Elisabeth Aasen. Juryen har bestått av Sølvi Sogner, Edgeir Benum og Erling Sandmo. Dette er dens begrunnelse.

Elisabeth Aasen har gjennom en årrekke på en forbilledlig måte formidlet til en bred leserkrets utvalgte litterære tekster og egne forsknings- og formidlingsarbeid av historisk og litterær verdi. Det er en klar linje i Aasens forfatterskapet. Hun synliggjør kvinners innsats innen ulike livsområder og i ulike perioder av historien, fra middelalderen til ca. 1900.

I Aasens første bøker, ”Vår bestemmelse er å giftes”. En samling tekster av kvinnelige forfattere fra 1800-tallet (1978) og Fra gamle dage. Memoarer, dagbøker, salmer og dikt av kvinner ca. 1660-1880 (1983) er målsettingen å bringe fram i dagen tekster skrevet av kvinner i Norge. Dette følges så opp med en omfattende litteraturhistorisk gjennomgang av totaliteten av litterære tekster skrevet av norske kvinner, Kvinners spor i skrift. Supplement til norsk litteraturhistorie (1986). I den andre bolken av forfatterskapet er det historiske perspektivet mer ambisiøst, og synsfeltet utvides både i bredden og i dybden: Bøkene Driftige damer. Lærde og ledende kvinner gjennom tidene (1993), Renessansens kvinner (2002) og Barokke damer: dronning Christinas europeiske reise (2005) handler om hele Europa og formidler kunnskap om ”lærde og ledende” kvinner generelt – ikke lenger bare om de som skrev i Norge. I Aasens produksjon ser vi med andre ord store ambisjoner utfolde seg og bli realisert.

Elisabeth Aasen er en bemerkelsesverdig og annerledes aktør i norsk historieskrivning. Hun har stått utenfor det historiske fagmiljøet, men tilført det verdifulle impulser. Hun har vært helt konsekvent i sin fokusering på kvinnehistorie, men har inntatt en posisjon litt til side for det som ellers kan betegnes som den akademiske kvinnehistoriens to hovedårer, sosialhistorien og den analytiske kjønnshistorien. Aasen har arbeidet på individnivå, og hun har vært opptatt av kvinner som har tatt del i kulturhistorien og den politiske historien i nærmest klassisk forstand. Hun har vært en kvinnehistoriens idehistoriker – og en idehistoriker med et skarpt blikk for ideenes sosiale rammer.

Gjennom sitt forfatterskap gir Elisabeth Aasen en imponerende oversikt over kvinners historiske innsats på de feltene hun tar opp. Hun skriver lett og forståelig, og er oppdatert på nyeste litteratur. Hun er omhyggelig med referanser, og noter og henvisninger er forbilledlig gjennomført. Hennes arbeider er historieformidling på et meget høyt nivå.


Statutter for Sverre Steen-prisen godkjent av HIFOs styre 6.4.95

1. Sverre Steen-prisen for fremragende formidling av historie deles med virkning fra 1995 normalt ut hver høst av Den norske historiske forening (HIFO) i samarbeid med og med økonomisk støtte fra J.W. Cappelen Forlag A/S.

2. Prisen deles ut til en person eller gruppe av personer - profesjonelle historikere eller andre - som i løpet av foregående år har utmerket seg ved ypperlig formidling av historie på høyt faglig nivå. Prisen kan også tildeles for en persons samlede formidlingsvirksomhet.

3. Prisen kan tildeles for formidlingsinnsats både gjennom tradisjonelle skriftmedier og andre medier som film, teater, fjernsyn, videogrammer, CD-rom e.1.

4. Prisen består av et beløp på kr. 10.000 og et diplom.

5. Kandidater til prisen vurderes av en jury med tre medlemmer oppnevnt for ett år av gangen. To medlemmer oppnevnes av styret i HIFO og ett medlem av forlaget.

6. Det er anledning for kandidater til å melde seg selv eller for utenforstäende til å foreslå kandidater til prisen ved å henvende seg til HIFO, men juryen skal selv aktivt arbeide for å skaffe seg oversikt over aktuelle mottagere og velger selv hvem som skal vurderes.

7. Til en tidsfrist som hvert år fastsettes av HIFO i samråd med forlaget skal juryen gi skriftlig melding til foreningen om sin beslutning.

8. Juryen skal samtidig begrunne sitt valg av prisvinner skriftlig i en form som egner seg for offentliggjøring i pressemelding e.1. Denne begrunnelsen kan omfatte hederlig omtale av andre kandidater. Men juryens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages hverken av foreningen, forlaget eller personer som betrakter seg som konkurrerende kandidater til prisen.

9. Når juryen har truffet sin beslutning, skal den utvalgte prismottager snarest mulig få melding om dette fra HIFO, med spørsmål om han/hun/de vil ta imot prisen. Om vedkommende takker nei, skal foreningen gi juryen anledning til å tildele prisen til en annen, om den mener at det finnes andre verdige kandidater det aktuelle året.

10. Foreningen og forlaget skal allerede i forbindelse med oppnevningen av juryen for hvert enkelt år, eller så snart som mulig etter dette, gjøre en foreløpig avtale om hvor og hvordan prisutdelingen skal finne sted.


------------------------------------------------------------

HIFOs anmelderpris  

HIFOs anmelderpris 2006

HIFO’s anmelderpris har sin bakgrunn i det mange opplevde som en ukultur i debatt- og anmelderpraksisen i historiefaget. Temaet ble tatt opp på Hifo’s årsmøte på Lifjell i Telemark i 1998.

Prisen er på 10 000 kroner og har vært delt ut fem ganger: I 1999, 2002, 2003, 2004 og 2005. Tildelingen ble tom 2004 basert på bedømmelse av bokmeldinger i tidsskriftene

- Historisk tidsskrift
- Heimen
- HIFO-nytt
- Middelalderforum
- Collegium Medievale
- Nytt norsk tidsskrift
- Historie (populærvitenskapelig magasin)

I 2005 og 2006 ble i tillegg gjennomgått
- Prosa
- Svensk historisk tidsskrift
- Dansk historisk tidsskrift
- Scandia
- Scandinavian Journal of History
- Scandinavian Economic History Review

Ved siden av å eliminere utenlandske anmeldere og ikke-historikere, har komiteen også sett bort fra bokmeldinger bygd på opposisjonsinnlegg.

Komiteens inntrykk er at det jamt over er godt nivå på bokmeldingene og svært få overtramp. Mengden av bokmeldinger er voksende og det er også til dels svært ulike bøker til vurdering. Noen er mer summariske enn andre, men det skyldes delvis ulik standardlengde i ulike tidsskrift. Det er særlig grunn til å berømme innsatsen som redaksjonen av Historisk Tidsskrift har gjort for å få fram bokmeldinger, noe som har kommet til uttrykk i et sterkt stigende volum på meldingsdelen.

Med det økende antall meldinger og det jevnt høye nivået på meldingene, høynes imidlertid også kravene til god praksis og den gode bokmeldingen. Komiteen vil her blant annet peke på at det er felt som får lite omtale og få bokmeldinger, slik som lærebøker for skolen. I den enkelte bokmeldning blir balansen mellom gjengivelse og diskusjon et viktigere kriterium enn før. I en del bokmeldinger kan anmelderens synspunkter fortrenge bokens og tendere mer mot debatt og polemikk enn melding. Både anmeldere og redaktører må være seg bevisst, skillet mellom melding og debatt.

Bokmeldinger er en viktig del av den interne vurderingsvirksomheten i faget og rommer en rekke etiske fallgruver. Tidsskriftsredaksjonene har her en viktig oppgave i utforming av retningslinjer for bokmeldinger, valg av anmeldere og gjennomgang av innkomne tekster. Komiteen har i år både drøftet å tildele prisen til en fagfelle som har vist ”god praksis” gjennom ”lang og tro tjeneste” som anmelder og å dele den ut til en tidsskriftredaksjon for solid styring av meldingsvirksomheten.

Komiteen definerer det som sin jobb å overvåke anmelderiet i faget og er kommet til at dens arbeid vil ha størst funksjon ved at prisen tildeles en anmelder for en enkeltstående bokmelding.

Komiteen er kommet til at det ikke deles ut noen pris i 2006 og begrunner det slik:

Når prisen ikke blir delt ut, er det ikke fordi det ikke finnes gode bokmeldinger, men fordi komiteen ikke har klart å samle seg om én kandidat som skiller seg klart ut. Komiteen mener at prisen for å ha den tilsiktede virkning, bare bør deles ut når det foreligger en særlig fortjent kandidat.

Komiteen har i 2006 bestått av Narve Fulsås, Aud Mikkelsen Tretvik og Jon Skeie.


Statutter for Den norske historiske forenings anmelderpris

Anmelderprisens formål:
HIFOs anmelderpris skal:
1. Stimulere til utvikling og fornying av anmeldersjangeren i historiefaget.

2. Bidra til å styrke anmelderinstitusjonen og derved kvaliteten i historiefaget.

3. Oppmuntre historikerne til å skrive anmeldelser og stimulere rekrutteringen til den faglige anmeldervirksomheten.

4. Bidra til å øke den allmene og allsidige kompetansen i formidling, analyse og vurdering av historiefaglige tekster og andre framstillinger (film/video/CD-rom, utstillinger, bilder/illustrasjon o.s.v.).

Utdeling av anmelderprisen:
5. Prisen er på 10 000 kroner og kan deles ut hvert år til en person som gjennom sin anmelderpraksis har bidratt til å utvikle faget.

6. Prisen kan gis for en enkelt eller flere utmerkede anmeldelser. Prisen følger kalenderåret.

7. Prisen kan også gis for en persons samlede anmelder-virksomhet over de tre siste år.Den som mottar prisen oppfordres til å holde et kort foredrag om faglige utfordringer i sin egen anmeldervirksomhet.

Anmelderprisens jury:
8. Prisjuryen på tre personer sammensettes bredt og oppnevnes av HIFOs styre. Juryen velger selv sin leder.

9. Juryen begrunner sitt valg av prisvinner.

------------------------------------------------------------

HIFOs Fritt Ord-stipend  

Vinneren av HIFOs Fritt Ord-stipend for 2005 er kåret. Stipendet på 20 000,- har blitt tildelt Torkil Åmland. Her følger juryens begrunnelse:

En gave fra institusjonen Fritt Ord gjør det mulig for Den norske historiske forening å dele ut stipend på kr. 20.000 til nylig uteksaminerte hovedfags- eller mastergradskandi-dater. Midlene skal brukes til å publisere hovedfagsoppgavene i bokform eller til å bearbeide dem til tidsskriftartikler.

Komiteen som har fått i oppdrag å vurdere søknader fra kandidater som innleverte sin master- eller hovedoppgave i 2005, har bestått av Anne Kristine Børresen, Berit Eide Johnsen og Ole Georg Moseng.

Årets Fritt ord-stipend ble utlyst i desember 2005, og det kom inn to søknader. Den ene kandidaten pekte seg klart ut som den beste. Komiteen har derfor ikke hatt problemer om å enes om en prisvinner.

En enstemmig komité går inn for å gi prisen for året 2005 til Torkil Åmland. Vårsemesteret 2005 tok han mastereksamen i historie ved Universitetet i Bergen. Oppgaven bar tittelen: Med FN for fred?: Den politiske prosessen rundt Generalforsamlingens resolusjon ”sionisme er rasisme” fra 1975.

Åmland behandler i denne oppgaven bakgrunnen for og ettervirkningene av den såkalte ”sionisme-resolusjonen” som FNs Generalforsamling vedtok i 1975. Resolusjo-nen markerte et høydepunkt i en rekke resolusjoner i Generalforsamlingen som var klart anti-israelske og pro-palestinske. Den fordømte det ideologiske grunnlaget for staten Israel som rasistisk, på linje med apartheid-systemet i Sør-Afrika. Resolusjonen fikk store konsekvenser og medførte en betydelig belastning på forholdet mellom USA og FN. Den ble opphevet igjen i 1991, da president George Bush ønsket å revitalisere USAs forhold til FN. Åmland drøfter hvilken rolle FN spilte i konflikten, og i hvilken grad FNs vedtak bør forstås som et uttrykk for idealisme eller realisme i forhold til in-ternasjonal politikk.

Prisvinneren utmerker seg ved klare problemstillinger, gode analytiske grep, evne til å gi perspektiver, et meget godt språk og en ryddig og realistisk publiseringsplan. Det empiriske materialet Torkil Åmland har behandlet, plasseres inn i den israelsk-arabiske konflikten og FNs rolle i denne. Temaet er viktig og svært aktuelt. De analyser og svar oppgaven byr på, gir grunn til å stille spørsmål om hvorvidt denne saken representerte et mønster i FNs rolle i Midt-Østen-konflikten, eller om det var et unntak. Dette ønsker Åmland å behandle i et bokprosjekt. Boka, som skal handle om FNs rolle i Midt-Østen-konflikten fra 1947 til i dag, skal bygge videre på noen av kapitlene i boka og videre forskningsarbeid. Åmland har allerede inngått avtale om publisering med Hermon For-lag. Komiteen mener støtte til dette prosjektet vil være vel anvendte midler, og ønsker vinneren lykke til.

Kristiansand / Oslo / Trondheim 6. mai 2006

Berit Eide Johnsen
Ole Georg Moseng
Anne Kristine Børresen



Statutter for "HIFOs Fritt Ord-stipend"

1. Gaven fra institusjonen Fritt Ord utgjorde kr 100.000 og fordeles på 5 stipend, hvert på kr. 20.000, til nyuteksaminerte hovedfagskandidater som er medlemmer av HIFO. Midlene skal brukes til å publisere hovedfagsoppgavene i bokform eller til å bearbeide dem til tidsskriftartikler. Stipendet ledsages av et diplom.

2. Det deles ut 1-2 stipend pr. kalenderår f.o.m. 2004. Utlysningen skjer i siste nummer av HIFO-nytt vedkommende år.

3. Foreningens medlemmer kan søke om stipend både på egne og andres vegne.

4. Den det søkes for, må ha innlevert hovedfagsoppgaven i det kalenderåret stipendiet er utlyst for. Kandidater som har avlagt sin eksamen tidligere, kan ikke komme i betraktning.

5. I prioriteringen mellom kandidatene skal det tas hensyn til kvalitet og originalitet på hovedfagsarbeidene, men også til fagområde og de mulighetene den enkelte vil ha for å få publisert resultatene sine på annet vis.

6. Søknadene behandles av en komite oppnevnt av HIFOs styre.

7. Det er ikke anledning til å påklage avslag på søknad om stipend.

8. Mottagerne må avgi rapport om bruken av stipendet til HIFOs styre.

9. Ved publisering skal det opplyses i forord, fotnote eller på annen måte at utgivelsen har mottatt støtte fra HIFO. Mottageren plikter dessuten å gi HIFO melding om publiseringen og vedlegge to eksemplarer av publikasjonen.


------------------------------------------------------------

HIFOs reisestipend  

Reglement for tildeling av HIFOs reisestipend
Endret ved årsmøtet 24.04.2004

1. HIFOs styre kan hvert år dele ut 4-6 reisestipend. Den samlede økonomiske rammen for stipendordningen fastsettes av årsmøtet for ett år av gangen gjennom behandling av foreningens budsjett. Maksimalt støttebeløp er kr 3000.

2. Stipendene deles ut to ganger i året etter forutgående utlysning i HIFO-nytt med rimelige søknadsfrister som fastsettes av styret for hvert år. (Søknadsfristene er 15 januar og 15 august, hvis ikke annet annonsers i HIFO-nytt.) I utlysningen skal søkerne oppfordres til å gi et overslag over de samlede kostnadene for den aktuelle reisen og eventuell annen finansiering som kan påregnes (støtte fra arbeidsgiver, oppdragsgiver, studiested, forskningsråd e.l.).

3. Etter vedtak i styret kan behandlingen av søknader om reisestipend delegeres til styrets arbeidsutvalg eller til en særskilt oppnevnt komité.

4. HIFOs reisestipend kan søkes av alle som har betalt medlemskontingent ved søknadfristens utløp, både fullt betalende medlemmer og studentmedlemmer. Søknader fra medlemmer som ikke har betalt kontingent, skal ikke behandles.

5. Det kan søkes støtte både til faglige reiser /studiereiser og til deltakelse på konferanser, seminarer e.l.

6. Stipend skal fortrinnsvis gis til reiser som ennå ikke er foretatt ved søknadsfristens utløp.

7. Ved vurderingen av søknadene skal styret prioritere