HIFOs stipender og priser

Sverre Steen-prisen
HIFOs anmelderpris
HIFOs Fritt Ord-stipend
HIFOs reisestipend

Sverre Steen-prisen

Sverre Steen-prisen 2008 for fremragende formidling av historie på høyt faglig nivå tildeles Knut Helle ut fra en vurdering av hele hans forfatterskap og faglige virksomhet.

Sverre Steen-prisen ble innstiftet i 1995 av Den norske historiske forening (HIFO) og J. W. Cappelens Forlag. Den skal gå til en person eller gruppe som har utmerket seg med fremragende formidling av historie på høyt faglig nivå i bokform eller andre medier. Prisen utdeles for et arbeid utført i løpet av foregående år eller for en persons samlede formidlingsvirksomhet. Til nå er prisen utdelt tolv ganger.

Komiteen som har ansvaret for innstillingen i inneværende år, har bestått av Edgeir Benum, Sølvi Sogner og Astrid Wale, og er samstemt kommet fram til følgende begrunnelse:

Knut Helle er professor emeritus i middelalderhistorie ved Universitetet i Bergen. Han har en svært omfattende og variert historiefaglig virksomhet bak seg, som forfatter av en lang rekke monografier og artikler, som redaktør og medforfatter i flere historieverk rettet mot et bredt publikum, og som formidler av historie gjennom andre media enn det trykte ord.

Gjennom sin virksomhet – som forfatter, redaktør og faglig rådgiver – er Helle selv et fremragende eksempel på at faglig tyngde lar seg kombinere med levende formidling. Samtidig har han inspirert mange andre til å ta formidling alvorlig. Han fører et enkelt og klart språk. Han har et meget bevisst forhold til samspillet mellom tekst og illustrasjoner. Han kombinerer omfattende resonnementer og lange utviklingslinjer med illustrerende eksempler og fortellinger. Som et særlig kvalitet ved hans formidling av historie må nevnes hans initiativ til og deltakelse i å skape store historieverk som har nådd ut til et meget stort publikum.

Helles produksjon spenner over flere felter. Han har gitt tungtveiende bidrag til stats- og samfunnshistorien i middelalder, i verker som Norge blir en stat 1130-1390 (1964), Konge og gode menn i norsk riksstyring 1150-1319 (1972), Nomadefolk og høykulturer 1000-1300 (bind 5 av Aschehougs verdenshistorie – 1984) og Under kirke og kongemakt 1130-1350 (bind 3 av Aschehougs Norgeshistorie – 1995). Han har gitt mange bidrag til utviklingen av byhistorie, gjennom artikler og videogrammer om Bergen og omegns historie, som forfatter i Bergen bys historie (bind 1 – 1982), som medredaktør i Oslos historie (utkommet 1990-1994), og sist som redaktør og forfatter i Norsk byhistorie: urbanisering gjennom 1300 år (2006). I den senere tid har Helle engasjert seg også i regionshistorie, som hovedredaktør av og forfatter i Vestlandets historie (2006). Et viktig formidlingsarbeid ligger også i hans innsats som leder av redaksjonsrådet for den nye utgaven av Norsk biografisk leksikon (1999). Endelig må nevnes at Helle gjennom en rekke publikasjoner på fire ulike europeiske språk har gjort en betydelig innsats for å formidle norsk og norrøn historie utenfor Norge. Det siste leddet i denne rekken er The Cambridge History of Scandinavia (2003), med Helle som norsk redaktør.

En bemerkelsesverdig del av Helles formidlingsarbeid er altså knyttet til hans rolle som faglig entreprenør, og som hovedredaktør og medredaktør for, og forfatter i, bredt anlagte verk om norske byers historie, nasjonen Norges historie, og internasjonal samfunnshistorie. Særlig har Aschehougs verdenshistorie i 15 bind og Aschehougs norgeshistorie i 12 bind nådd et bredt publikum. Begge er bredt anlagte samfunnshistorier. I begge gjenspeiler den tekstlige utforming så vel som bruken av illustrasjoner og andre virkemidler Helles rolle i planleggingen. Ved verdenshistorien er det dessuten et viktig kjennetegn at ulike deler av verden og ulike kulturer her gis en tilnærmet likeverdig plass. Gjennom sin rolle som initiativtaker, redaktør og forfatter i slike verk har Helle, mer enn noen annen nålevende norsk historiker, bidratt til at seriøs norsk og skandinavisk historieskrivning har nådd ut til et bredt publikum.

Komiteen finner at Knut Helle er en verdig kandidat til Sverre Steens formidlingspris.


Statutter for Sverre Steen-prisen godkjent av HIFOs styre 6.4.95

1. Sverre Steen-prisen for fremragende formidling av historie deles med virkning fra 1995 normalt ut hver høst av Den norske historiske forening (HIFO) i samarbeid med og med økonomisk støtte fra J.W. Cappelen Forlag A/S.

2. Prisen deles ut til en person eller gruppe av personer - profesjonelle historikere eller andre - som i løpet av foregående år har utmerket seg ved ypperlig formidling av historie på høyt faglig nivå. Prisen kan også tildeles for en persons samlede formidlingsvirksomhet.

3. Prisen kan tildeles for formidlingsinnsats både gjennom tradisjonelle skriftmedier og andre medier som film, teater, fjernsyn, videogrammer, CD-rom e.1.

4. Prisen består av heder og et diplom.

5. Kandidater til prisen vurderes av en jury med tre medlemmer oppnevnt for ett år av gangen. To medlemmer oppnevnes av styret i HIFO og ett medlem av forlaget.

6. Det er anledning for kandidater til å melde seg selv eller for utenforstäende til å foreslå kandidater til prisen ved å henvende seg til HIFO, men juryen skal selv aktivt arbeide for å skaffe seg oversikt over aktuelle mottagere og velger selv hvem som skal vurderes.

7. Til en tidsfrist som hvert år fastsettes av HIFO i samråd med forlaget skal juryen gi skriftlig melding til foreningen om sin beslutning.

8. Juryen skal samtidig begrunne sitt valg av prisvinner skriftlig i en form som egner seg for offentliggjøring i pressemelding e.1. Denne begrunnelsen kan omfatte hederlig omtale av andre kandidater. Men juryens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages hverken av foreningen, forlaget eller personer som betrakter seg som konkurrerende kandidater til prisen.

9. Når juryen har truffet sin beslutning, skal den utvalgte prismottager snarest mulig få melding om dette fra HIFO, med spørsmål om han/hun/de vil ta imot prisen. Om vedkommende takker nei, skal foreningen gi juryen anledning til å tildele prisen til en annen, om den mener at det finnes andre verdige kandidater det aktuelle året.

10. Foreningen og forlaget skal allerede i forbindelse med oppnevningen av juryen for hvert enkelt år, eller så snart som mulig etter dette, gjøre en foreløpig avtale om hvor og hvordan prisutdelingen skal finne sted.


------------------------------------------------------------

HIFOs anmelderpris  

HIFOs anmelderpris 2008

Etter endring av statuttane er HIFOs pris for beste bokmelding nå blitt knytt til kalenderåret. Prisen for 2008 går derfor til beste bokmelding av ein norsk historikar publisert i 2007.

HIFOs meldarpris har sin bakgrunn i det mange opplevde som ein ukultur i debatt- og meldarpraksis innafor historiefaget. Saka vart drøfta på HIFOs årsmøte i 1998 og resulterte i oppretting av ein pris som skulle stimulere til betre praksis i vurderingsverksemda i historiefaget.

Prisen har vore delt ut seks gangar: i 1999, 2002, 2003, 2004, 2005 og 2007. Prisen skal denne gangen delast ut for ei bokmelding publisert i kalenderåret 2007.

Fram til og med 2004 vart vurderingane basert på bokmeldingar i tidsskrifta

- Historisk tidsskrift
- Heimen
- HIFO-nytt
- Middelalderforum
- Collegium Medievale
- Nytt norsk tidsskrift
- Historie

Frå og med 2005 er også følgjande tidsskrift gjennomgått
- Prosa
- Svensk historisk tidskrift
- Dansk historisk tidsskrift
- Scandia
- Scandinavian Journal of History
- Scandinavian Economic History Reveiw


Komiteen konstaterar at det er ei omfattande meldeteneste i mange av tidsskrifta både i talet på meldingar og lengde på den enkelte meldinga. Komiteen har vurdert ei mengd meldingar, men har sett bort frå meldingar skrivne av utanlandske meldarar og av ikkje-historikarar. Heller ikkje bokmeldingar bygd på opposisjonsinnlegg er tatt med.

Komiteen ser det slik at den gode meldinga må gi ei klar og oversiktelig samanfatning av bokas innhald som kan fungere som lesarrettleiing for både kyndige og ukyndige på feltet. Vidare kriterium for ei god bokmelding er at boka blir vurdert kritisk på eigne premiss og i høve til den sjangeren ho plasserer seg innafor. Ei god bokmelding bør også sette det vurderte arbeidet i ein historiografisk samanheng og bør vere teoretisk og metodisk reflektert. Meldaren kan gjerne relatere til eiga forsking på området, men det er heile tida den omtalte boka som skal vere i fokus.

Mange av dei meldingane vi har gjennomgått, fortener karakteristikken god. Komiteen samla seg til slutt om ei melding i Heimen, eit tidsskrift som sett av mykje spalteplass til bokmeldingar. Den omtalte boka er eit gedigent tobandsverk som det må ha vore arbeidskrevjande å samanfatte og vurdere. Meldaren gjennomfører oppdraget på ein framifrå måte: Presentasjonen er informativ, balansert og interessant. Bokverket blir sett på ein brei historisk og historiografisk bakgrunn, og meldaren peikar på ei rekkje punkt der verket gir inntak til viktige problemstillingar og debattar. Likevel unngår han at meldinga blir eit debattinnlegg eller ein polemikk. Meldaren står ikkje i vegen for den boka som skal presenterast og vurderast. Han gir oss innblikk, innsikt og eit ønskje om sjølv å lese boka.

Prisen går i år til meldinga av Peter Henningsens I sansernes vold. Bondekultur og kultursammenstød i enevældens Danmark i Heimen 1 – 2007, skriven av Ståle Dyrvik.

Komiteen vil leggje til at tildelinga av HIFOs meldarpris 2008 også er ein heider til Ståle Dyrvik for betydelig innsats som bokmeldar gjennom mange år.


Komiteen for 2008 har bestått av Narve Fulsås, Jon Skeie og Aud Mikkelsen Tretvik



Statutter for Den norske historiske forenings anmelderpris

Anmelderprisens formål:
HIFOs anmelderpris skal:
1. Stimulere til utvikling og fornying av anmeldersjangeren i historiefaget.

2. Bidra til å styrke anmelderinstitusjonen og derved kvaliteten i historiefaget.

3. Oppmuntre historikerne til å skrive anmeldelser og stimulere rekrutteringen til den faglige anmeldervirksomheten.

4. Bidra til å øke den allmene og allsidige kompetansen i formidling, analyse og vurdering av historiefaglige tekster og andre framstillinger (film/video/CD-rom, utstillinger, bilder/illustrasjon o.s.v.).

Utdeling av anmelderprisen:
5. Prisen består av heder og et diplom og kan deles ut hvert år til en person som gjennom sin anmelderpraksis har bidratt til å utvikle faget.

6. Prisen kan gis for en enkelt eller flere utmerkede anmeldelser. Prisen følger kalenderåret.

7. Prisen kan også gis for en persons samlede anmelder-virksomhet over de tre siste år.Den som mottar prisen oppfordres til å holde et kort foredrag om faglige utfordringer i sin egen anmeldervirksomhet.

Anmelderprisens jury:
8. Prisjuryen på tre personer sammensettes bredt og oppnevnes av HIFOs styre. Juryen velger selv sin leder.

9. Juryen begrunner sitt valg av prisvinner.

------------------------------------------------------------

HIFOs Fritt Ord-stipend  

Vinneren av HIFOs Fritt Ord-stipend for 2008 er kåret. Stipendet på 20 000,- har blitt tildelt Håkon B. Stokland. Her følger juryens begrunnelse:

En gave fra institusjonen Fritt Ord gjør det mulig for Den norske historiske forening å dele ut stipend på kr. 20 000 til nylig uteksaminerte mastergrad- og hovedfagskandidater. Midlene skal brukes til å publisere oppgavene i bokform eller til å bearbeide dem til tidsskriftartikler.
Komiteen som har fått i oppdrag å vurdere søknader fra kandidater som innleverte sin master- eller hovedoppgave i 2007, har bestått av Anne Kristine Børresen, Ole Georg Moseng og Nils Olav Østrem. Årets Fritt Ord-stipend ble utlyst i desember 2007, og det kom inn fem søknader. Arbeidet har vært vanskelig fordi flere av oppgavene var klart støtteverdige, men komiteen har likevel blitt enige om en vinner.
En enstemmig komité går inn for å gi Fritt Ord-stipendet for 2008 til
Håkon B. Stokland.
Vårsemesteret 2007 tok han mastereksamen i historie ved Institutt for historie og klas-siske fag, NTNU. Oppgaven har tittelen:
Kvinners trivelige og menns tunge arbeid ved Langaard tobakkfabrikk
(ca. 1890-1940) - et kulturhistorisk eksperiment innen minneforskning.
Utgangspunktet for analysen er minneoppgaver knyttet til arbeiderkultur ved Lang-aards tobakksfabrikk i Oslo fra første halvdel av 1900-talet, samlet inn rundt 1950.
Masteroppgaven har en teoretisk og en empirisk del. Hovedvekten ligger på det teo-retiske planet, og det er her forfatteren leverer det mest stringente og nyskapende bi-draget. Fundamentet for denne delen er en kritikk av det tradisjonelle synet på kilde-verdien av minner som tvilsom, fordi tidsavstanden mellom hendelsen og rekonstruk-sjonen av hendelsen preges av feilerindring. Ved hjelp av teori hentet fra semiotikk og med et begrepsapparat knyttet blant annet til konstruktivisme og ny kulturhistorie, spør Stokland om det ikke likevel er mulig å finne fram til kunnskap som også kan fø-res tilbake til den tiden det fortelles om i minnene. Det gjør han ved å fokusere på nar-rative strukturer i tekstene, altså tenke- og talemåter.
I analysen av det empiriske materialet ut fra teoretiske perspektiver som dette, viser Stokland tydelige kjønnsrelaterte forskjeller i tobakksarbeidernes forhold til arbeidet. Kvinnene la vekt på sosiale sider, mens menn framhevet mestringen av arbeidsoppga-vene. Slik mener han å ha funnet kunnskap om informantenes mentale forhold, også knyttet til opphavssituasjonen, og leverer en utfordring om å gjøre bruk av den språkli-ge vendingen i minneforskning.
Publiseringsplanen er realistisk. Stokland har tenkt å konsentrere seg om en artikkel med arbeidstittelen Nyere ideer om språk og mentalitet, der han vil forsøke å stimulere til historiefaglig debatt rundt muntlige kilder. Komiteen uttaler at den gjerne vil lese den artikkelen, mener støtte til denne publiseringen vil være vel anvendte midler, og ønsker vinneren lykke til!

Trondheim/Oslo/Stavanger 17. juni 2008

Anne Kristine Børresen
Ole Georg Moseng
Nils Olav Østrem

Statutter for "HIFOs Fritt Ord-stipend"

1. Gaven fra institusjonen Fritt Ord utgjorde kr 100.000 og fordeles på 5 stipend, hvert på kr. 20.000, til nyuteksaminerte hovedfagskandidater som er medlemmer av HIFO. Midlene skal brukes til å publisere hovedfagsoppgavene i bokform eller til å bearbeide dem til tidsskriftartikler. Stipendet ledsages av et diplom.

2. Det deles ut 1-2 stipend pr. kalenderår f.o.m. 2004. Utlysningen skjer i siste nummer av HIFO-nytt vedkommende år.

3. Foreningens medlemmer kan søke om stipend både på egne og andres vegne.

4. Den det søkes for, må ha innlevert hovedfagsoppgaven i det kalenderåret stipendiet er utlyst for. Kandidater som har avlagt sin eksamen tidligere, kan ikke komme i betraktning.

5. I prioriteringen mellom kandidatene skal det tas hensyn til kvalitet og originalitet på hovedfagsarbeidene, men også til fagområde og de mulighetene den enkelte vil ha for å få publisert resultatene sine på annet vis.

6. Søknadene behandles av en komite oppnevnt av HIFOs styre.

7. Det er ikke anledning til å påklage avslag på søknad om stipend.

8. Mottagerne må avgi rapport om bruken av stipendet til HIFOs styre.

9. Ved publisering skal det opplyses i forord, fotnote eller på annen måte at utgivelsen har mottatt støtte fra HIFO. Mottageren plikter dessuten å gi HIFO melding om publiseringen og vedlegge to eksemplarer av publikasjonen.


------------------------------------------------------------

HIFOs reisestipend  

Reglement for tildeling av HIFOs reisestipend
Endret ved årsmøtet 24.04.2004

1. HIFOs styre kan hvert år dele ut 4-6 reisestipend. Den samlede økonomiske rammen for stipendordningen fastsettes av årsmøtet for ett år av gangen gjennom behandling av foreningens budsjett. Maksimalt støttebeløp er kr 3000.

2. Stipendene deles ut to ganger i året etter forutgående utlysning i HIFO-nytt med rimelige søknadsfrister som fastsettes av styret for hvert år. (Søknadsfristene er 15 januar og 15 august, hvis ikke annet annonsers i HIFO-nytt.) I utlysningen skal søkerne oppfordres til å gi et overslag over de samlede kostnadene for den aktuelle reisen og eventuell annen finansiering som kan påregnes (støtte fra arbeidsgiver, oppdragsgiver, studiested, forskningsråd e.l.).

3. Etter vedtak i styret kan behandlingen av søknader om reisestipend delegeres til styrets arbeidsutvalg eller til en særskilt oppnevnt komité.

4. HIFOs reisestipend kan søkes av alle som har betalt medlemskontingent ved søknadfristens utløp, både fullt betalende medlemmer og studentmedlemmer. Søknader fra medlemmer som ikke har betalt kontingent, skal ikke behandles.

5. Det kan søkes støtte både til faglige reiser /studiereiser og til deltakelse på konferanser, seminarer e.l.

6. Stipend skal fortrinnsvis gis til reiser som ennå ikke er foretatt ved søknadsfristens utløp.

7. Ved vurderingen av søknadene skal styret prioritere