Institutt for historie 
Startsiden

Til fakultetssider
 
Om instituttet
Nyheter
Forskning
Studietilbud
Programmer
Andre studier
Emner
Utvekslingstilbud
Ansatte
Studenter
Lenker
 
HIFO
Historiedagane 2008
 
Language:

set width of left cell in netscape 4
Startsiden › svfak › historie › 1644 › studietilbud › emner › 57
Printer friendly

ImportFS

HIS-1018: Kilder til norsk historie, ca. 950 - ca. 1300

Omfang
10  studiepoeng
Emnetype
Teoretisk.
Emnenivå/studieår
Vanligvis første eller andre år.
Undervisningsspråk
Norsk.
Eksamenssemester
Høst
Mål
Emnet er valgfritt i bachelorstudiet i historie. Passer som støtteemne for arkeologi og religionsvitenskap.
Innhold
Perioden ca. 950 - ca. 1300 er en tid med store endringer i Norge; kristninga av folket og den gradvise framveksten av kongemakta introduserte nye sosiale forhold. Samtidig er perioden preget av
økonomisk endring og vekst, med den økte eksporten i forbindelse med nordnorsk fiskeri og etableringa av Norges første ordentlige byer som kongelige, kirkelige og handelssentrale steder. Likevel kommer nesten all vår kunnskap om denne perioden fra seine kilder, alle skrevet i løpet av en kort periode fra ca. 1150 og framover. Tidlig norsk kongehistorie ble produsert innefor et kirkelig miljø.
Historien om de gamle norske kongene av munken Theodoric i Nidaros, den fragmenterte, anonyme Historia Norvegiae, på Island i en serie bevarte samlinger av kongesagaer fra ca. 1200 (Fagrskinna, Morkinskinna) som kulminerer med Snorres
Heimskringla en generasjon seinere. Disse berettende kildene har kongenes bedrifter som tema. De er kilder for det etablerte kristne monarkiet, skrevet innenfor den turbulente politisk konteksten på slutten av 1100-tallet, og den intellektuelle opinionen hadde behov for å konstruere en passende fortid for å rettferdiggjøre og fordømme ulike sider ved samtiden. På slutten av denne perioden kommer Sverres Saga, en fascinerende fortolkning av hendelsene og personene i borgerkrigstida. Den økte mengden av kilder tilgjengelig rundt år 1200 tilfører en ny dimensjon til vår forståelse av hendelsene.

Målet med emnet er at studentene skal lese og bli kjent med vesentlige deler av disse viktige tekstene, og med fortolkninger til historikere i ettertid og deres bruk av tekstene som historiske kilder.
Emnet skal gi studentene en større dybde i forståelsen av denne viktige perioden i norsk historie, som er grunnleggende for historie
generelt og kan også brukes som introduksjon til videre studier på denne perioden.
Undervisning
Ca. 30 timer forelesning/seminar/veiledning.
Eksamen og vurdering
2 essay på ca. 5 sider innan ein gitt frist i løpet av semesteret.

Vurderes samlet etter karakterene A-F. Det tilbys
kontinueringseksamen ved karakteren F.
Kontaktperson
Steinar Aas/Åse Johansen
Pensum
Ta kontakt med instituttet/fakultetet.
Hjemmeside
http://uit.no/historie/emner/57
Timeplaner
http://timeplan.uit.no/emne.php?year=2007&department=ALLE&module=HIS-1018-1

Undervisning høsten 2007
Orienteringsmøte: Onsdag 15.08., kl 1015, rom 1.333 i Teorifagsbygget
ForelesningFørste gang: Mandag 20.08., kl 1215, rom M-025 i Breiviklia

Hovedlærer Prof. Richard A. Holt
EksamenFørste oppgåve: utlevering 4. oktober. Innlevering 11. oktober. Andre oppgåve: Utlevering 6. november. Innlevering 13. november.


Utfyllende informasjon
Tips om litteraturtilvisingar ved oppgåveskriving


Planen for undervisninga på emnet finn du her

Pensum
I kopisamlingen:
Artiklene ”Diplom”, ”Diplomatarium” og ”Diplomatikk”, i: Kulturhistorisk Leksikon for nordisk middelalder, bd. III, København 1958, sp. 80 – 89 ( 5 s.)

Sv.Bagge: ”Muntlig og skriftlig”, utdrag av ”Da boken kom til Norge”, norsk idéhistorie, bd. I, Oslo 2001, s. 15 – 27 (13 s.)

L. Hamre: Innføring i kjeldekunnskap, (utdrag fra udatert stensil) s. 1 – 18 (18 s.)

K. Helle: "Hovedlinjer i utviklingen av den historiske sagakritikken", i: J.R. Hagland & St. Supphellen (red.): Leiv Eiriksson, Helge Ingstad og Vinland, Kjelder og tradisjonar, (Det Kng. Norske Videnskabers Selskab, skrifter 1 - 2001), Trondheim, s. 13 - 40. (28 s.)

L. Melve: Utdrag fra boka: Med ordet som våpen : tale og skrift i vestleg historie, Oslo 2001, S.127-46 (20 s.)

H. Monclair: ”Kongelige maktsymboler – tegn og tekst”, i Middeladerens Symboler, red. A. Christensen, E. Mundal og I. Øye, Bergen 1997, s. 70-82 (13 s.)

P. Norseng: ”Lovmaterialet som kilde til tidlig nordisk middelalder”, i: Kilderne til den tidlige middelalders historie, Rapporter til den XX nordiske historikerkongress, bd. I, Reykjavík 1987, s. 48 – 77 (30 s.)



Enkelte utvalgte diplomer og lovtekster (ca. 20 s.) skal distribueres under undervisningen


De følgende må kjøpes eller lånes fra biblioteket:
”Norges historie” og Theodoricus Munk: ”Historien om de gamle norske kongene”, i oversettelse ved A. Salvesen, Thorleif Dahls Kulturbibliotek, Oslo 1969, s. 17 – 43, og s. 47 -96 ( 77 s.)

”Passio Olavi”, red. Eiliv Skard, Det Norske Samlaget 1995 (faksimile av 1930-utgavet), s.1-77 (77 s.)

”Sverres saga”, oversatt av Dag Gundersen, Norges nasjonallitteratur, Gyldendal 1996 (100 s.)

Snorri Sturluson, ”Heimskringla” (400 s.)





Universitetet i Tromsø, Institutt for historie, 9037 Tromsø,
Tlf.: 77 64 61 80, faks: 77 64 61 81, epost: breiviklia@list.sv.uit.no
Oppdatert av førstekonsulent Steinar Aas den 23.08.2007 15:56
Ansvarlig redaktør: fakultetsdirektør Jørgen Fossland


Read this page in: Bokmål | English

set width of main cell in netscape 4

Alle UiTø-sider
Avansert søk
Tema:
Viser 1-5 av 5
2006 - Høst
2007 - Høst
2007 - Vår
2008 - Vår
Andre

Sider:
Viser 1-14 av 14
HIS-1000
HIS-1004
HIS-1007
HIS-1008
HIS-1011
HIS-1018
HIS-1020
HIS-1111
HIS-2010
HIS-3001
HIS-3002
HIS-3004
HIS-3005
HIS-3900
set width of right cell in netscape 4