|
Erfaringsbasert Mastergradsprogram i Utdanningsledelse - 120 ETCS - Studieplan
Søknadsfrist for Masterprogrammet i utdanningsledelse vil være 1. juni. Avgjørelse om programmet skal starte opp høsten 2008 vil bli tatt 29. april.Ta kontakt med May Jensen, IPLU, tlf: 77 64 52 86.
Studentenes læringsmiljø
Oppnådd grad
Erfaringsbasert Master i Utdanningsledelse
Innledning
Universitetet i Tromsø ved Institutt for pedagogikk og lærerutdanning (IPLU) (tidligere Unikom og PLP) har tilbudt etter- og videreutdanning i skoleledelse siden 1996, og mer enn 500 skoleledere har tatt studiet. Kvalitetsutvalget la i sin innstilling stor vekt på skoleledelsens betydning for utviklinga av grunnopplæringa på den enkelte skole. Det ble her foreslått at det burde gis tilbud på master nivå for skoleledere og for lærere som ønsket å kvalifisere seg som skoleledere. Dette ble fulgt opp i Kultur for læring og i Kompetanse for utvikling. Universitetet i Tromsø ønsker derfor å tilby et slikt studium i Nord-Norge. Det er derfor utviklet et erfaringsbasert masterprogram i utdanningsledelse på 120 studiepoeng. Universitetet samarbeider med Høgskolen i Tromsø om programmet, og det første kullet startet høsten 2004.
Studiets profil
Master i utdanningsledelse har grunn- og videregående opplæring som referanse og har to viktige ståsteder. Det ene er en kritisk og reflektert holdning til de politiske føringer for grunnopplæringa og for praksis i skolen. Det andre er at det å være skoleleder er et praktisk og utøvende yrke. Studiet skal derfor øke studentenes evne til å reflektere omkring praksis, være erfaringsbasert, og gjennom prosjekter på egen arbeidsplass støtte utvikling av praksis og dermed være erfaringsskapende. Dette kan sammenfattes i begrepene aksjonslæring og aksjonsforskning. I begge tilfeller har en her med å gjøre en utforsking av egen praksis gjennom utviklingsorienterte prosjekter. Forskjellen mellom aksjonslæring og aksjonsforskning går særlig på de krav til metode og systematikk som anvendes i utforskinga.
Som redskap til den kritiske analysen av normer og praksis og for begrunnelse for nyskapende praksis, vil studiet gi grundige innføringer i relevant teori. Skoleledere må forstå aktuelle strømninger og kombinere denne forståelsen med jus og forvaltning. Derfor er pedagogikk, organisasjonsteori, jus og økonomi viktige støttefag som inngår i noen av emnene. Det er også viktig å fokusere på skolelederen som aktør i det offentlige rom,– der to-nivå-modellen stiller større og andre krav til ledelse. I enkelte mindre kommuner blir det dermed skolelederen som står som representant for den kommunale skolepolitikken, der pedagogikken står i spenningsfeltet mellom politikk og administrasjon. Yrkesetikk vil være et viktig og gjennomgående tema i studiet. Likeledes vil studiet ta opp digital kompetanse og IKT som redskap og medium. Siden aksjonslæring og aksjonsforskning er sentrale element i studiet vil det også bli gitt innføringer i vitenskapsteori og både i kvantitative og kvalitative metoder.
Formål
Vårt utdanningssystem krever godt kvalifiserte ledere som skal inspirere og lede lærende organisasjoner i et samfunn som er i stadig omstilling. Master i utdanningsledelse skal derfor kvalifisere ledere og de som ønsker å bli ledere for profesjonell ledelse på alle nivåer i utdanningssystemet, og gi dem et godt fundament for hvordan ledelse, endring og læring inngår i en samfunnsmessig og utdanningspolitisk sammenheng. En leder må derfor være i stand til å lede både individuelle og kollektive prosesser og løse problemer selv og i samarbeid med andre. De må kunne forstå, analysere, forvalte, utvikle og vurdere skolens mandat og samfunnsmessige rolle slik at de kan ta ansvaret for skolen som drifts- og utviklingsorganisasjon.
Formålet med masterprogrammet er derfor å dyktiggjøre studentene slik at de som ledere kan ta ansvaret for å utvikle en god skole for elevenes læring og oppdragelse til demokrati.
Mål
- Forståelse og analyse. Studentene skal tilegne seg innsikt i skolens oppgave og rolle i samfunnet, de interne prosesser i skolens virksomhet og samspillet mellom disse.
- Forvaltning. Studentene skal utvikle en kompetanse som hjelper dem til å forvalte skolens menneskelige og økonomiske ressurser effektivt, med sikte på en størst mulig målrealisering.
- Utvikling og vurdering. Studentene skal utvikle kompetanse i å planlegge, organisere, lede og evaluere læreprosesser og utviklingsarbeid, slik at man fremmer både en individuell og en kollektiv utvikling i organisasjonen. I tillegg skal de tilegne seg et praktisk og teoretisk grunnlag for kritisk analyse og vurdering av skole og elevrelaterte forskningsresultater.
Målgrupper
- Personer som er tilsatt i lederstillinger eller som ivaretar lederfunksjoner; i grunn- og videregående skole, på kommunalt, regionalt eller statlig nivå.
- Personer som ikke er tilsatt i lederstillinger, men som ønsker å utvikle sin lederkompetanse og kvalifisere seg for denne type lederarbeid.
Undervisning og arbeidsformer
Da dette er et erfaringsbasert program, vil studentenes erfaringer fra yrkeslivet bli en viktig ressurs i studiet, og læringseffekten som er knyttet til kombinasjonen jobb og utdanning vil bli forsøkt utnyttet. Arbeidsformene bygger på en strukturert kombinasjon av individuelle og gruppebaserte aktiviteter på og mellom samlingene. Det legges vekt på teori og problematisering av studentenes praksisfelt da studentene skal jobbe aksjonsrettet med et utviklingsarbeid på egen arbeidsplass. Arbeidsformene forutsetter systematisk bruk av nettbasert læring, og studentene må delta aktivt på fellessamlinger, gjennomføre IKT-basert arbeid, og delta i en "basisgruppe". Basisgruppene vil få veiledning over nett og på samlingene.
Forskningsbasert undervisning er et sentralt mål i masterprogrammet, og aktuelle utdanningspolitiske spørsmål vil bli problematisert i lys av nasjonal og internasjonal forskning på området.
Organisering
Masterprogrammet legges opp som et deltidsstudium med fysiske samlinger på 2-3 dager og nettsamlinger av en dags varighet. Mellom samlingene vil noe av arbeidet foregå på nettet, noe som forutsetter at studentene har god tilgang til internett.
På trinn II kan studentene velge om de vil studere på heltid eller deltid. Se studiets oversiktsplan og framdrift under.
Vurdering
Studiet vil søke å tilstrebe en sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsformer og vurdering. Vurderingen skjer både på en uformell og en formell måte. I den uformelle vurderingen vil det bli lagt vekt på veiledning og læring som gir opplysning til studentene om studieutviklinga underveis. Den veiledende vurdering tar sikte på å hjelpe studentene til å gjennomføre studiearbeidet individuelt og i samarbeid med andre. Den formelle vurderingen består av en skriftlig eksamen i emnene 1 – 4. For disse emnene vil eksamen vurderes til bestått eller ikke bestått. Emne 3 har mappevurdering. Emne 5 som er masteroppgaven, vurderes ut fra en gradert karakterskala fra A til F, med A som beste karakter og F for ikke bestått. Det vil også inngå en individuell muntlig eksamen etter innlevert og godkjent masteroppgave. Det er utarbeidet arbeidskrav som må være gjennomført før studentene kan framstille seg til eksamen.
Studievurderingen vil foregå som en kontinuerlig drøfting av studiet på samlingene. Et viktig siktemål med dette er å kunne foreta justeringer underveis. Avslutningsvis foretar deltakerne en skriftlig evaluering av studiets mål, innhold, organisering, arbeidsmåter, progresjon og relevans for yrkesutøvelsen.
Opptakskrav
Masterprogrammet er på til sammen 120 studiepoeng. Man kan søke på masterprogrammet i sin helhet eller på enkeltemner (emne 1, 2 eller 3) som kan tas som videreutdanning. Det er opptak til programmet annen hvert år med studiestart i august.
- Søkere må dokumentere en grunnutdanning av minst 3 års varighet fra høgskole eller universitet, og denne utdanningen må minimum inkludere 30 studiepoeng (10 vekttall) pedagogikk. Grunnutdanningen kan være lærerutdanning fra høgskole eller kompetanse tilsvarende en cand.mag.- eller bachelorgrad fra et universitet som inkluderer praktisk-pedagogisk utdanning (PPU).
- Søkere må i tillegg dokumentere minst 2 års relevant praksis innenfor en organisasjon som tilbyr utdanning til barn, unge eller voksne.
- Søkere må ha tilgang til internett.
Innpassing
Studenter med bestått eksamen i ”Skoleledelse og skoleutvikling fra Universitetet i Tromsø kan søke seg direkte inn på Utdanningsledelse emne 2.
Det er også mulig å søke om å få innpasset andre tilsvarende emner fra universiteter og høgskoler slik at man kan begynne direkte på Utdanningsledelse trinn 2. Eksempler på tilsvarende emner er halvårsenheter fra høgskoler/universitet innen fagområdene ledelse, skoleutvikling, veiledning og skolebasert vurdering. Emner innpasses i den grad de oppfyller krav om innhold, omfang og nivå. Søknader om innpasning vurderes normalt i forbindelse med opptaket til emnet. Søknader om innpasning skal inneholde en skriftlig søknad vedlagt utfylt søknadsskjema samt studieplan og litteraturliste for emnet som ønskes innpasset i masterprogrammet. Personer som søker innpasning må i tillegg dokumentere at de oppfyller opptakskravene til masterprogrammet. Alle søknader behandles individuelt.
Søknadsskjema for innpassing finner du her
Oversiktsplan og framdrift i studiet
* For trinn II er det to alternativer. Studentene kan velge om de vil studere på deltid ved siden av jobb eller om de vil ta studiet på heltid der de skriver sin master oppgave parallelt med at de tar vitenskapsteori og metode. Forelesningene vil gå parallelt for deltid og heltid.
** Trinn I kan også tas som videreutdanning.
Emner
Emne 1: Ledelse i utdanningsinstitusjoner, 30 stp
- Grunnopplæringas mandat og oppgave
- Læring og tilrettelegging for læring, tilpassa opplæring
- Utdanningskvalitet og kvalitetssikring
- Skolen som organisasjon
- Ledelse av skoleutvikling
Emne 2: Skolen i samfunnet, 10 stp
- Den flerkulturelle skolen
- Skolen som med- og motkultur
- Lokalsamfunnet som læringsarena
Emne 3: Utdanningspolitikk og forvaltning, 20 stp
- Utdanningspolitikk: hvilket mandat har skolelederen?
- Hva og hvem styrer (i) skolen?
- Rett og urett i skolen
- Skolelederen som aktør i det offentlige rom
Emne 4: Vitenskapsteori og metode, 30 stp
- Kvalitativ metode
- Kvantitativ metode
- Vitenskapsteori
Emne 5: Masteroppgaven, 30 stp
- Større selvstendig arbeid
- Forske i egen praksis for utvikling
Studiestart og frister for opptak
Det første kullet startet høsten 2004. Studiet har en fast progresjon og opptak på trinn 2 forutsetter at trinn 1 er fullført. Studenter som har fullført trinn 1 og ønsker å gå videre, må registrere seg på emnene som tilbys h-2006, Emne 4: Vitenskapsteori, forskningsstrategier og metode og Emne 5: Masteroppgaven.
Søknadsfrist er 15. april samme år. Denne søknadsfristen gjelder også for enkeltemner. Se søknadsskjema.
- Emne 1 (30 stp): Oppstart høst 04. Eksamen vår 05.
De som tidligere har tatt 10 vt Skoleledelse og skoleutvikling ved Unikom eller PLP, kan søke direkte på emne 2 og 3.
- Emne 2 (10 stp): Oppstart tidlig høst 05. Eksamen oktober/november.
- Emne 3 (20 stp): Oppstart oktober/november 05. Eksamen vår 06.
- Emne 4 (30 stp): Oppstart tidlig høst 06. Eksamen vår 07.
- Emne 5
- Alt 1 - deltid: Oppstart H 07 og eksamen V08
- Alt 2 - heltid: Oppstart H 06 og eksamen V07
Priser:
- Emne 1: 18 000 kr.
- Emne 2: 6 000 kr.
- Emne 3: 12 000 kr.
- Emne 4: Semesteravgift (Med forbehold om endelig godkjenning blir dette et overlappende tilbud for studenter på Master i pedagogikk, Master i spesialpedagogikk og Master i utdanningsledelse)
- Emne 5: 25 000 kr.
- Emne 1,2 og 3 kan tilbys som videreutdanning som oppdragsstudier etter nærmere avtale.
- IPLU ved Universitetet og AFL ved Høgskolen kan også gi tilpassede etterutdanningstilbud for skoleledere etter oppdrag.
Tidspunkter for samlinger høsten 2005 og våren 2006
Emne 2: Skolen i samfunnet
1. samling: 5-7. september
- mandag: kl. 11.00 - 16.00
- tirsdag: kl. 9.00 - 16.00
- onsdag: kl. 9.00 - 15.00
2. samling: 29. september (nettsamling)
3. samling: 17-19. oktober
- mandag: kl. 11.00 - 16.00
- tirsdag: kl. 8.30 - 16.00
- onsdag: kl. 8.30 - 15.00
Emne 3: Utdanningspolitikk og forvaltning
1. samling: 23-25. november
- onsdag: kl. 11.00 - 16.00
- torsdag: kl. 8.30 - 16.00
- fredag: kl. 8.30 - 15.00
2. samling: 19. januar (nettsamling)
3. samling: 15-17. mars
4. samling: 24-26. april
Klokkeslett for de øvrige samlingene vil bli lagt ut senere.
Pensum
Pensumliste for emne 2, PFF-3500 - Skolen i samfunnet, finner du her
Pensumlisten for emne 3, Utdanningspolitikk og forvaltning vil bli lagt ut senere.
|
