Search Tavla Humanities Law Science Medicine Fishery Sciences Social Sciences Centres TMU Library Administration
set width of left cell in netscape 4
Startsiden
Tromsøflaket
Nyheter
Debattforum
Rektors spalte
Arkiv
Kontakt oss!
Aktuelt
Nytt fra enhetene
Universitetstavla
Hva skjer?
Intern informasjon
Pressemeldinger
Andre medier
UiTø i media
Smånytt
set width of left cell in netscape 4
Startpage › nyheter › pressemeldinger › 904 › 1374
Printer friendly

Hva hemmer utbredelse og bruk av telemedisinske tjenester?

Betydningen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) i helsesektoren er tema for Aud Obstfelders avhandling fra Universitetet i Tromsø. Hun har studert det norske patologinett, en elektronisk tjeneste på internett, som har til formål å fremme kommunikasjon og samarbeid blant norske patologer. Pr i dag fungerer fagnettet ikke etter hensikten.


 


Aud Obstfelder
Aud Obstfelder
Aud Obstfelder har disputert for dr.polit.-graden i sosiologi ved Universitetet i Tromsø med avhandlingen ”Det norske patologinett - et redskap for håndtering av faglig og sosial kompleksitet. En systemteoretisk analyse av behov, utvikling og bruk av telemedisinsk tjeneste”.

Myndighetene satser betydelige ressurser på utbredelse og bruk av teknologi i helsesektoren, og de forventer at økt kommunikasjon og samhandling i elektroniske nettverk vil kunne føre til effektiviserings- og kvalitetsforbedringer. Obstfelder har studert det norske patologinett (PatNet). Dette er en elektronisk tjeneste på Internett, hvor formålet med tjenesten er å fremme kommunikasjon og samarbeid blant norske patologer. Hensikten med studien er å øke forståelsen for hva det er som hemmer utbredelse og bruk av teknologien, sett ut i fra et bestemt sosiologisk perspektiv, nemlig moderne systemteori. Obstfelder analyserer myndighetenes og initiativtakernes forståelse av behovet for den nye teknologien og hvilke barrierer som eksisterer.

For eksempel viser Obstfelder at spesialiteten patologi er preget av høy faglig og sosial kompleksitet og at PatNet får sin betydning som redskap for håndtering av kompleksitet. Konkret betyr dette at problemstillingene innen faget er mangeartet. Det er lite rom for automatisering, og hvilke metoder som er best egnet må stadig prøves ut og de må læres gjennom erfaringer og refleksjoner over konsekvenser av analyseteknikkene, diagnostiske beskrivelsene og vurderingene. Bruk av maler, økt arbeidsdeling og funksjonsdeling mellom enkelte patologer og enkelte avdelinger forutsetter økt samarbeid og kommunikasjon i organisasjonen.

Initiativtakerne av PatNet problematiserer ikke kompleksitetsproblemet og dermed undervurderer de planleggingsaspektet som er så sentralt i arbeidet med å håndtere kompleksitet. Uten planlegging vil det bli vanskelig å samordne og koordinere enkelte patologers handlinger på en slik måte at forventningene om ressursstyring blir realisert. Initiativtakernes derimot håper på kollektiv oppslutning om fagnettet og ideen er at enkel tilgang til fagnett sammen med et enkelt og innbydende brukegrensesnitt, vil få den enkelte patolog til å slutte opp om fagnettet. Som følge av at stadig flere patologer samhandler i fagnettet vil det fylles med informasjon om den enkelte kan bruke i det diagnostiske arbeidet eller til faglig oppdatering. Strategien slår imidlertid ikke til og pr i dag forekommer det ingen faglig kommunikasjon og samhandling i fagnettet. Ut i fra et perspektiv om at PatNet får sin betydning som redskap for håndtering av faglig og sosial kompleksitet og at dette forutsetter planlegging, blir forventningen om kollektiv handling lite passende. Dersom kollektiv handling hadde funnet sted er det likevel ikke sikkert at PatNet ville blitt et redskap for kompleksitetshåndtering blant annet fordi tematisk avgrensning er kompliserte faglige operasjoner som forutsetter en viss form for samordning og koordinering.

Aud Obstfelder, født 1965, er vokst opp på Gjøvik. Hun er utdannet som sykepleier ved sykepleierhøgskolen i Ålesund 1987. Hun har arbeidet som sykepleier ved Regionssykehuset i Tromsø fra 1988-1994. Hun tok hovedfag i sosiologi ved Universitet i Tromsø i 1996 med tittelen ”overvåkningsteknologi og klinisk skjønn”. Obstfelder har vært ansatt ved Nasjonal senter for telemedisin (NST) siden 1997, og har der arbeidet med forskning og utredninger relatert til ulike telemedisinske tjenester. Arbeidet med avhandlingen har vært finansiert av Norges forskningsråd og NST.

Kontaktperson: Aud Obstfelder, NST, telefon 952 56 791 eller E-post: Aud.Obstfelder@telemed.no

Les også artikkelen i Tromsøflaket: Nøler med ny teknologi

Would you like to receive e-mails about updates in this folder?
E-post adresse:
Velg intervall her:

© Tromsøflaket, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø
Telefon: 77 64 40 00, Faks: 77 64 64 00, Epost flaket@adm.uit.no
Updated by konst. kommunikasjonsdirektør Karen Marie Christensen on 13.02.2004 at 15:49
Ansvarlig redaktør: konst. kommunikasjonsdirektør Karen Marie Christensen


Read this page in: Bokmål

set width of main cell in netscape 4

All UiT-pages
Advanced search
Subjects:
Showing 1-8 of 8
Doctor artium
Doctor juris
Doctor medicinae
Doctor philosophiae
Doctor psychologiae
Doctor scientiarum
Dr. rerum politicarum
Philosophiae doctor (PhD)
Records:
Showing 1-29 of 29
Torsteinsen, Harald
Skorstad, Berit
Kassah, Bente Lind
Arntsen, Bjørn
Erstad, Inger Helen
Aanesen, Margrethe
Skorstad, Berit
Handegård, Tina L.
Allern, Marit K.
Fossland, Trine M.
Myrvang, Robert
Gjertsen, Hege
Ringholm, Toril
Olsen, Bror
Saus, Merete
Løvseth, Toini
Wiborg, Agnete
Bjørnå, Hilde
Otterlei, Jill Beth
Førde, Anniken
Wæraas, Arild
Obstfelder, Aud
Kassah, A. Kwesi
Lykkeslet, Else
Waage, Trond
Rønbeck, Ann Elise
Sydnes, Are K.
Holtan, Amy
Lotherington, Ann T.
set width of right cell in netscape 4