15.11.02
Ikke for kvinnenes skyld ....
I en fersk avhandling fra Universitetet i Tromsø analyserer Ann Therese Lotherington den kvinnerettede distriktspolitikken i Norge fra den ble et punkt på dagsordenen tidlig på 1980-tallet og fram til år 2000. Lotherington spør om denne politikken kan anses som et krav fra kvinner om plass i det universelle, distriktspolitiske rom. Det vil si om utviklingen av den kvinnerettede politikken innebar et krav om at distriktskvinner skulle anses som subjekter med rett til å delta i defineringen av hva distriktsutvikling burde være.
Aase Wynn
Ann Therese Lotherington Svaret er avhengig av hva slags forståelse av kjønn som til enhver tid har ligget til grunn for politikken. Det konkrete arbeidet i avhandlingen ” Ikke for kvinnenes skyld… En analyse av kvinnerettet distriktspolitikk i Norge 1980-2000” har derfor gått ut på å analysere kjønns-forståelsene i politikken. Det er skilt mellom fire ulike forståelser: en patriarkalsk, en likhetsorientert, en kvinnesentrert og en mangfoldsorientert, der det særlig er den sistnevnte forståelsen som representerer et krav om plass i det universelle. Analysen peker på at politikken til forskjellige tider har lagt ulike kjønnsforståelser til grunn, uten at utviklingen har vært entydig. Det sentrale var at den kvinnerettede politikken har måttet søke å tilpasse seg den øvrige distriktspolitikken, inkludert endringene i denne, for å få innpass og bli værende på den distriktspolitiske agendaen. Det fikk som konsekvens at distriktskvinners situasjon ikke kunne brukes som begrunnelse for politikken, fordi distriktspolitikken ikke var for kvinnenes skyld. Perspektivet var snarere at kvinner gjennom reproduksjon og senere også produksjon kunne brukes som virkemiddel i det distriktspolitiske arbeidet. Det vil si at satsingen på kvinner i distriktspolitikken bare kunne skje dersom den bidro til overordnede politiske mål som opprettholdelse av bosettingsmønsteret, som sto sentralt på 1980-tallet, og styrking av norsk næringslivs konkurranseevne, som sto sentralt på 1990-tallet. Til tross for at kvinnerettet politikk var på den distriktspolitiske agendaen i hele perioden som studeres, var den altså ikke der for kvinnenes skyld. Kvinner ble dermed objekter for en på forhånd definert distriktsutvikling, i stedet for handlende subjekter med reell innflytelse på hva distriktspolitikken skulle være. Konklusjonen er derfor at ideen om kvinnerettet distriktspolitikk kan betraktes som krav om plass i det universelle, men at politikken i praksis ikke kan forstås slik. Den er snarere en illustrasjon på hvordan også kvinnerettet politikk kan bidra til å opprettholde kvinnen som Den andre i forhold til mannen som Den ene og viktige, og kvinnerettet politikk som Den andre i forhold til øvrig politikk som Den ene og viktige. Ann Therese Lotherington er født (1958) og oppvokst på Nøtterøy i Vestfold. Hun er utdannet cand.polit. i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo 1986. Hun har vært ansatt som forsker ved NORUT Samfunnsforskning AS i Tromsø siden 1988. Norges forskningsråd har finansiert avhandlingsarbeidet. Kontaktperson: Ann Therese Lotherington Tlf: 77 62 94 83, e-mail: atl@samf.norut.no Til bilde i større format
