Barndom i fosterhjem i egen slekt

Hvordan er det for barn å vokse opp i fosterhjem hos egen slekt? Spørsmålet drøftes i dag både innenfor barnevernet og i sosialpolitikk og studien er derfor aktuell. Resultater som presenteres i en fersk avhandling fra Universitetet i Tromsø viser at det er mange positive trekk ved å være fosterbarn hos slekt.

Karen Marie Christensen

Amy Holtan

Amy Holtan forsvarte 12. desember 2002 avhandlingen "Barndom i fosterhjem i egen slekt” for dr. polit.-graden i sosiologi ved Universitetet i Tromsø.
Studien retter fokus mot hva det betyr å leve sin barndom under offentlig omsorg, i et foster-hjem i egen slekt, der familie er basert på kontrakt, slektskapsbånd og biologi. Hoved-problem-stillingen er å studere hva slektsfosterhjem betyr for barnets sosiale tilhørighet. Et sentralt spørsmål er hvordan barn, foreldre og fosterforeldre forhandler meninger, relasjoner og forpliktelser ovenfor hverandre. Samfunnets omsorgsovertakelse er et sterkt inngrep i barns liv og har en særdeles stor betydning for livet til vanskeligstilte barn og deres pårørende. Slektsfosterhjem er et av flere alternativer for barn som ikke kan bo hos foreldrene.
Avhandlingen gir dybdekunnskap om slektsfosterhjem, og målsettingen har vært å gi barne-vernfeltet anvendbar kunnskap om slektsfosterhjem som tiltak for barn under omsorg av barnevernet. Avhandlingen bygger på en intervjuundersøkelse foretatt blant barn som bor i fosterhjem hos slekt, deres biologiske foreldre og fosterforeldre, samt en spørreundersøkelse blant fosterforeldre henh. i slekt og ikke i slekt med barnet.
Tidligere har det både i Norge og andre vestlige land vært generell skepsis fra barnevernets side til å plassere barn hos slekt. Spørsmålet drøftes i dag både innenfor barnevernet og i sosialpolitikken og studien er derfor sosialpolitisk aktuell. I Befringutvalgets innstilling NOU 2000:12. Barnevernet i Norge og St. meld 40 (2001-2002): Om barne- og ungdomsvernet åpner en for større bruk av slektsplasseringer. Avhandlingen finner ikke støtte for en generell skepsis til slekts-plasseringer. Tvert i mot er det mye positivt. Slektsfosterhjem har trekk som integrerer barnet i samfunnet, i form av tilhørighet til familie og slekt. Selv om barnet flytter mellom hushold er det strukturer som bidrar til å opprettholde kontinuitet i familienære relasjoner. Barna synes det er sosialt akseptabelt å bo hos slekt. En må analysere barnets og plasseringens historie før en kan konkluderer med hva som er det beste alternativet for barnet i det enkelte tilfelle.
Amy Holtan er født i Tromsø i 1953 og utdannet cand. polit. i sosiologi ved Universitetet i Tromsø i 1996. Hun er også utdannet sosionom (1983) og har bred erfaring fra sosialt arbeid, særlig barnevern. I 1996/97 var hun engasjert som forsker ved Barnevernets Utviklings-senter i Nord-Norge og var ansvarlig for evaluering av barneverntjenesten i Tromsø kommune. Holtan har vært universitetsstipendiat ved Avdeling for barne- og ungdomspsykiatri (ABUP), UiTø siden 1997, og er engasjert som førsteamanuensis ved ABUP fra 1.1.03.

Kontaktperson: Amy Holtan, telefon:776 45 857 eller E-post: amy.holtan@fagmed.uit.no

Til bilde i større format