Revolusjonen som ikke kom – en teori om nyskaping i populærmusikk

Bror Olsen har i sin avhandling fra Universitetet i Tromsø analysert utviklingen av ny populærmusikk. Makt, kommersialisering og terskler for nye musikeres inntreden på markedet står sentralt. Uteblivelsen av en forventet ny populærmusikalsk revolusjon på 90-tallet kobler Olsen til forholdet mellom ny musikkteknologi og makt i musikkbransjen.

Bror Olsen

Bror Olsens avhandling baserer seg på feltarbeid i musikermiljøer, i musikkbransjen og blant publikum. Feltarbeidene er gjort i London, Oslo og Tromsø i perioden 1997 til 2001. Olsen har fulgt virksomheter som er direkte knyttet til utvikling av ny populærmusikk, samtidig som han har forsøkt å lære noe om slike virksomheters omgivelser.

Olsen har spesielt fokusert på forholdet mellom musikalske virksomheters ”indre liv”; utvikling av selve musikken, og den delen av virksomheten som er rettet utover, mot omgivelsene for den musikalske virksomheten. Han har systematisert og forenklet funnene til en modell om en (fortidig) revolusjonsdynamikk i populærmusikken hvor makt, kommersialisering og terskler for nye musikeres inntreden på markedet står sentralt.

Utviklingen synligjøres ved at "90-tallets musikkrevolusjon", som var forventet av både musikere, musikkpresse og musikkindustri, uteble og fortsatt uteblir. Endringen av dynamikkene rundt populærmusikalske revolusjoner ser Olsen som en effekt av oppkomsten av elektronisk populærmusikk, som var spesielt knyttet til utviklingen av ny musikkteknologi med basis i datateknologi. Denne har endret betingelsene for musikalsk virksomhet innen alle populærmusikalske stilarter i samtiden.

Uteblivelsen av en forventet ny populærmusikalsk revolusjon kobler Bror Olsen til et bestemt forhold mellom ny musikkteknologi og makt i musikkbransjen, og til hvordan utvikling av en computerbasert musikkteknologi har senket tersklene for nye musikeres muligheter til å skape og spille inn musikk av salgbar kvalitet.

Hvorfor har musikkrevolusjoner som bebop, pønk, house eller techno oppstått først i store byer som London og New York? I Olsens modell er uetablerte musikeres handlingsbetingelser det sentrale fokus. Kommersialisering skaper hierarkier i etablerte musikalske stiler. Slike hierarkier vokser proporsjonalt med stilenes alder og bygger opp stadig høyere terskler for nye musikeres inntreden på markedet, innen den etablerte stilen. Når en stilart er "gammel", har de fleste plateselskaper "fylt opp stallene" sine med musikere fra den første bølgen av pønkere eller psykedelia-rockere, med band og enkeltmusikere som har utviklet sine ferdigheter langt og har stor symbolsk kapital innenfor "revolusjonsbevegelsen" de var med i. De er blitt formidable motstandere for unge musikere som vil konkurrere om kontrakter og markedsandeler innen samme stil.

Ny stil oppstår i metropoler som London fordi det er her kommersialisering av stil skjer raskest og mest effektivt. Dermed er det her tersklene innen etablert stil vokser raskest og høyest, her konkurransesituasjonen for nye generasjoner av musikere først blir frustrerende vanskelig, og her "tilstrømming av personell" til det nyskapte blir størst. En musikalsk revolusjon fører til at de nevnte terskler for en tid senkes gjennom at konkurransefortrinn knyttet til ferdigheter og konvensjonell tenking innen etablerte stiler minimaliseres. Gjennom revolusjoner har nye musikere ”porter” til publikum ved en omgåelse av det etablerte.

Musikkbransjen er organisatorisk sett to-delt, på den ene side med produksjon og distribusjon av musikk som virkefelt, og på den andre siden med bestemte musikalske uttrykk som ”flyter gjennom” organisasjonen. Det er dette siste aspekt ved musikkbransjens organisering – at bestemte estetiske uttrykk har vokst sammen med organisatorisk og økonomisk makt, som først og fremst utfordres gjennom musikalske revolusjoner.

Bror Olsen (42) er født i Tromsø. Han ble cand.polit. i sosialantropologi/samiske studier ved Universitetet i Tromsø (UiTø) i 1995. Han har arbeidet som lektor ved Institutt for sosialantropologi, UiTø, siden 1996 avbrutt av stipendiatansettelsen 1997 – 2000 samme plass. Doktorgradsarbeidet har vært finansiert av Norges forskningsråd. Bror Olsen er utøvende musiker siden 1979 med utgivelser av egenkomponert musikk. Fra 1986 har han vært musiker i bandet ”Vinterhagen” som foruten radio/TV-opptredener har drevet en omfattende konsertvirksomhet i Norge. Han har jobbet som instruktør ved ”Rockefabrikken” i Tromsø 1988 – 2000.

Kontaktperson: Bror Olsen, telefon 77 64 61 88 eller E-post: broro@sv.uit.no

Se også Musikkrevolusjonen som ikke kom

Til bilde i større format