Tvang, makt og ambivalens overfor psykisk utviklingshemmede
Bruk av makt og tvang i omsorgen som ytes til psykisk utviklingshemmede er tema for Tina Luther Handegårds doktoravhandling fra Universitetet i Tromsø. Hun har sett nærmere på hvilken betydning lovreglene om bruk av makt og tvang overfor psykisk utviklingshemmede kan få i det daglige omsorgsarbeidet. – Er det en reaktivering av oppbevarings- og behandlingsideologien fra institusjonstiden, spør Handegård i avhandlingen.
Tina Luther Handegård Den 16. august 2005 forsvarer Tina Luther Handegård sin doktoravhandling ”Tvang, makt og ambivalens” ved Universitetet i Tromsø. Avhandlingen søker ut i fra ulike perspektiver å få frem hvordan de nye tvangsreglene, kap. 6A, senere kap 4A, i Lov om sosiale tjenester kan ha betydning for det daglige omsorgsarbeidet i kommunale boliger. Gjennom både kvantitative og kvalitative analyser søker Handegård å få frem den ambivalens som preger omsorgsarbeidet for psykisk utviklingshemmede – på den ene siden kravet om hjelp, støtte og normalisering, på den andre siden den praktiske nødvendigheten av å anvende tvang for å realisere disse kravene. Handegård konstruerer ut fra sine data tre omsorgsprofiler – den passivt brukerstyrte, den adferdsterapeutiske og den hverdagslivsorienterte. Videre analyserer hun hva som styrer omsorgsarbeidet og hvordan personalet tenker om tvang og reguleringer med utgangspunkt i de tre ulike kontekstene som omsorgsprofilene representerer. Konklusjonen er at omsorgsprofilene har stor betydning for hvordan man håndterer omsorgsarbeidet og tvangsreguleringen: I den adferdsterapeutiske profilen finner hun en tilnærming til omsorgsarbeidet og tvangsreguleringen som er svært rutinisert, regelstyrt og standardisert, og hvor den adferdsterapeutiske tankegangen tydeliggjøres på en mer ekstrem måte. I den passivt brukerstyrte profilen viser analysen hvordan personalet bruker den friheten de har til ikke å gjøre noe som helst. Litt satt på spissen; frihet fra regelstyring gir ikke automatisk god omsorg. Her kunne man tvert i mot hatt behov for rutiner og regler som bidro til å motvirke den passivitet som ikke gir noen fleksibel omsorg. Derimot fremstår den hverdagslivsorienterte profilen som smidig og fleksibel, hvor det omsorgsrasjonelle står i sentrum. Et annet sentralt tema i Handegårds analyser er hvilken betydning tjenesteyternes kjønn har for hvordan omsorgsarbeidet og spesielt tvangstiltak håndteres i de tre ulike profilene. Konklusjonen er at kjønn har betydning, men hvilken betydning det har, er avhengig av omsorgsprofil og kjønnsdominans. Der menn dominerer finner hun at en mannlig instrumentell rasjonalitet dominerer uavhengig av om personalet er menn eller kvinner og der kvinner dominerer blir en mer fleksibel og lokal omsorgsrasjonalitet dominerende for både den kvinnelige og mannlige delen av personalet. I den passivt brukerstyrte profilen finner Handegård et miljø som ”på mange måter er preget av en macho-kultur”, men der kvinnene representerer den tradisjonelt kvinnelige tilnærmingen til omsorgsarbeidet. I den adferdsterapeutiske profilen preges omsorgsarbeidet av en tradisjonell maskulin tilnærming til omsorgsarbeidet uavhengig av om det utføres av mannlig eller kvinnelig personale, mens i den hverdagslivsorienterte profilen preges både menn og kvinner av en tradisjonelt feminin tilnærming til omsorgsarbeidet. Handegård analyserer også datamaterialet i forhold til hvilken grad kompetanse og kompetansekultur har betydning med hensyn til hvordan lovreglene om makt og tvang preger det daglige omsorgsarbeidet. Konklusjonen på denne analysen er at det i visse miljøer er slik at lovens kompetansekrav legger til rette for en sterkere kompetansekultur. Det gjelder særlig i mannsdominerte miljøer og ”særlig hvis omsorgskonteksten er preget av en instrumentell tankegang som den vi finner i den adferdsterapeutiske profilen”. Utviklingen mot en sterkere kompetansekultur betyr også til en viss grad økt differensiering og profesjonalisering av omsorgsarbeidet. Dette finner hun bl.a. ved at deler av omsorgsarbeidet, spesielt det som går på å beherske tvangsreglene og gjennomføre tiltakene heves over eller gis forrang i forhold til andre omsorgsoppgaver. I avhandlingen stiller også Handegård spørsmål ved om normalisering som omsorgsideologi er i endring, og antyder en reaktivering av oppbevarings- og behandlingsideologien fra institusjonstiden. Tina Luther Handegård, født 1967, kommer opprinnelig fra Harstad. Hun er utdannet sosiolog ved Universitetet i Tromsø i 1996. I perioden 1996-1999 jobbet hun som høgskolelektor ved Høgskolen i Bodø og Politihøgskolen avd. Bodø. Fra 1999 har Handegård vært forsker ved Nordlandsforskning i Bodø. Her har hun jobbet med forskning knyttet til sosial- og velferdspolitikk område, men med spesiell interesse knyttet til forskning på funksjonshemmede. Kontaktperson: Tina Luther Handegård, Nordlandsforskning, telefon 755 17303 / mobil 47 04 21 76 eller e-post: Tina.Handegaard@nforsk.no Se også artikkel i Tromsøflaket: Tilbake til oppbevaringsideologien? Til bilde i større format
