Aksjonslæring – en magisk kilde som gir rak lærerrygg

Eli Moksnes Furu har i en fersk avhandling fra Universitetet i Tromsø funnet ”en magisk kilde” for pedagogisk styrking og sterkt engasjement hos lærerne som deltar i studiet i aksjonslæring. Furu konkluderer med at studiet skaper autonome - og dermed rakryggede - lærere.

En desentralisert skole setter nye krav til lærerne. Et av resultatene er at de ansatte i skolen får ansvaret for å drive endringsarbeid. I denne situasjonen vil studiet i aksjonslæring være et viktig bidrag til lærernes kompetanseutvikling fordi kobling mellom læring på arbeidsplassen og læring på universitetet står sentralt.

Eli Moksnes Furu

Avhandlingen til Eli Moksnes Furu, Institutt for pedagogikk og lærerutdanning, Universitetet i Tromsø (UiT), henter sitt tema fra et studium i aksjonslæring som UiT har arrangert for en gruppe svenske lærere.

I dette studiet har Furu vært prosjektleder, lærer, veileder og hun blei etter hvert også aksjonsforsker. - Studiet har vært lagt opp slik at lærerne skulle arbeide med og gjennomdrøfte problemer fra eget praksisfelt, sier Eli Moksnes Furu.

Det viste seg snart at lærerne gjennom arbeidet med reelle problemer engasjerte seg i en grad som verken de selv eller prosjektleder tidligere hadde opplevd. - Engasjementet var så sterkt at jeg stiller spørsmålet om jeg har funnet fram til ”en magisk kilde”, sier en undrende doktorand.

- Kan den magiske kilden være aksjonslæringen med dens spesielle arbeidsform og tenkemåte? Det er dette spørsmålet som danner basis for avhandlingen min og jeg søker å belyse ved å gjennomgå åtte av studentenes aksjonslæringsprosjekter og ved å intervjue de samme lærerne et år etter avsluttet utdanning, legger Furu til.

Sentrale begrep i avhandlingen er aksjonsforskning og aksjonslæring. Aksjonsforskning og aksjonslæring kan plasseres innen feltet konstruktiv samfunnsvitenskap eller konstruktiv pedagogikk. - Begrepene henspeiler på å søke løsninger og finne nye veier på det som ser vanskelig ut, forklarer Furu.

Det konstruktive perspektivet innebærer at lærerne på studiet i aksjonslæring fikk formulere spørsmål til sin egen praksis: Hva kan jeg gjøre for å endre den sosiale virkelighet? Ved å sette i gang en handling, en aksjon, fikk studentene erfaringer med hvilke prosesser som blei satt i gang ved endring i praksisfeltet.

I aksjonsforskning er det et nært samarbeid mellom forsker og praktikere som kan betegnes som et forskende partnerskap. Her skiller man mellom aksjonslæring som planlagt, systematiske endringsarbeid som lærerne og skolelederne gjør i sin skolehverdag og aksjonsforskning som det forskerne foretar seg når de forsker sammen med lærere og skoleledere i skolen.

Eli Moksnes Furu viser i avhandlingen at lærerne har oppnådd en pedagogisk styrking som resultat av sin deltakelse i aksjonslæringsprosessen. Denne styrkingen er ikke bare intellektuell, den innebærer også utviklingen av et sterkt personlig engasjement. Furu konkluderer med at studiet i aksjonslæring evner å skape autonome og dermed rakryggede lærere.

Torsdag 10. mai 2007 forsvarer cand.polit. Eli Moksnes Furu, Institutt for pedagogikk og lærerutdanning, Universitetet i Tromsø avhandlingen ”Rak lærerrygg. Aksjonslæring i skolen” for dr.polit.-graden i pedagogikk.

Eli Moksnes Furu (54) er født og oppvokst i Alta, Finnmark. Hun er cand.polit. med hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Tromsø (1994) og har arbeidet som lærer og skoleleder i Tromsø kommune i perioden 1978-1997.

Fra høsten 1997 har hun vært ansatt som universitetslektor og fra 2006 har hun arbeidet som førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. I perioden 2000-2005 var hun doktorand ved Arbetslivsinstitutet i Stockholm.

Kontaktperson: Eli Moksnes Furu. Tlf 986 24 894 eller E-post: eli.furu@sv.uit.no