Veier til en god alderdom
Gode familieforhold, og særlig ektefelle og barn, gir deg en bedre alderdom. I tillegg er helse, materiell standard og aktiviteter viktige dimensjoner for hvordan eldre opplever alderdommen. Dette kommer frem i ny doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø om opplevelser av alderdom.
Kari Brøndbo Kari Brøndbo har 11.12.2007 forsvart avhandlingen: Forskjellige opplevelser av alderdom. En kvalitativ undersøkelse av eldres opplevelse av alderdommen i lys av relasjoner, aktiviteter, livssyn, helse og materiell standard, for graden dr.polit ved Institutt for sosiologi, Universitetet i Tromsø. Flere lever lenge Flere og flere lever lengre, og vil oppleve en lengre alderdom enn tidligere generasjoner. Doktoranden har intervjuet 20 eldre, født i Tromsø i 1924, for å belyse eldres opplevelse av egen livssituasjon. Hun har intervjuet eldre som stort sett er friske. Hva har betydning for opplevelsen av alderdommen? Hva skal til for at eldre betegner alderdommen som god eller dårlig? - Det er viktig å få økt kunnskap om eldres opplevelser av alderdommen, fordi de utgjør en økende del av befolkning. Med denne forskningen håper jeg at det blir enklere å rette tiltak til eldre som opplever alderdommen som dårlig eller vanskelig, sier dr.polit Kari Brøndbo. En god alderdom Det er spesielt fem dimensjoner som har betydning for opplevelsen av alderdommen, viser avhandlingen hennes. - Gode relasjoner, aktiviteter, helse og materiell standard har stor betydning for om eldre opplever sin alderdom som god. I tillegg er livssyn viktig for noen, men ikke alle, sier Brøndbo. Ensom med familie Forholdet til familiemedlemmer spiller en sentral rolle for opplevelsen av alderdommen. Denne kontakten henger ikke bare sammen med gode opplevelser, men også vanskelige. Blant annet viser avhandlingen at det fins eldre som er svært ensomme på tross av at de har familie, og noen har svært kompliserte forhold til sine barn. Videre ser det ut til at videreføring av tidligere arbeid i en eller annen form og tidligere fritidsaktiviteter er viktige for hvordan eldre har det. Noen forteller om hektiske dager som er fylt av ulike gjøremål, mens andre beretter om dager uten et meningsfylt innhold. - I forhold til helse, legger de eldre særlig vekt på betydningen av å holde seg frisk, opprettholde sitt tidligere funksjonsnivå eller at de eventuelt klarer å kompensere for funksjoner som går tapt. Sist, men ikke minst, er materiell standard viktig. Særlig handler det om å ha en tilstrekkelig god hverdagsøkonomi, en viss økonomisk handlefrihet og at man slipper fremtidige bekymringer hva økonomi angår. Det er verdt å bemerke at enkelte opplever den materielle standarden som svært lav og at dette særlig gjelder kvinner. Forbedre eldres situasjon Disse forskningsfunnene bør gjøre det enklere å bedre alderdommen for de eldre som har det vanskelig, mener dr.polit Kari Brøndbo, og foreslår en rette tiltak. - Enker og enkemenn bør få støtte enten gjennom individuell oppfølging eller gjennom gruppetilbud. Både leger og prester kan fange opp eldre med slike behov. Å videreutvikle eksisterende aktivitetstilbud er også viktig. Mange kvier seg for å oppsøke nye steder. Gjennom årlige besøk hos helsesøster er det mulig å fange opp denne gruppen og formidle kontakt til andre som kan følge dem til å begynne med. I tillegg må leger bli flinkere til å spørre om hvordan eldre pasienter har det og koble inn andre deler av helsevesenet. En type tiltak som dekker mange av de viktige behovene hos eldre er trimgrupper. Ikke bare forebygger det sykdom og svekkelse, men det er også en meningsfylt aktivitet som innebærer sosial omgang med andre, foreslår Brøndbo. Kort CV Kari Brøndbo er født i 1970, hun vokste opp i Harstad, men har bodd i Tromsø siden 1988. I tillegg til hovedfag i sosiologi har hun examen philosophicum, grunnfag i pedagogikk og psykologi. Tittelen på hovedfagsoppgaven var: ”Hvordan opplever pårørende til eldre med demens sin situasjon og hvilket forhold har de til det offentlige hjelpeapparatet?”. Hun har også studert prosjektadministrasjon. Brøndbo har vært daglig leder for Senter for aldersforskning i Tromsø, ledet en kurs og kompetanseenhet ved Trygdeetatens arbeidslivssenter i Troms og hun jobber nå ved Arbeids- og miljømedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Doktorgradsarbeidet har blitt finansiert av Senter for Aldersforskning i Tromsø og Georges Midrè har vært veileder. Avhandlingen kan leses i sin helhet i UiTs vitenarkiv: avhandling i munin Kontaktperson: dr.polit Kari Brøndbo, tlf. 95268621
