Produktlevetid – en viktig miljøfaktor

At et produkt har lang levetid er hovedsaklig, men ikke alltid, en fordel for miljøet. Det viser en ny doktorgradsavhandling fra Universitetet i Tromsø.

14. juni 2007 forsvarte Pål Strandbakken avhandlingen ”Produktlevetid og miljø” for Dr. Polit-graden i sosiologi, ved Universitetet i Tromsø. Avhandlingen tar tak i påstanden om at økt levetid på produkter generelt vil være til fordel for miljøet og bekrefter den. Men Strandbakken viser at lang produktlevetid også kan være en ulempe for miljøet når produkter byttes ut av andre årsaker enn kvalitetsmessig foreldelse eller hvis det fører til at et produkt ikke blir byttet ut med en ny og vesentlig mer miljøokonomisk utgave.

Mer miljøvennlig forbruk
Strandbakkens avhandling er et forsøk på å besvare spørsmål om hvilke virkemidler og muligheter vi har for å vri forbruket i en mer miljøvennlig retning, først og fremst uttrykt gjennom mindre hyppig produktutskiftning.
Miljøstrategisk eller politisk er økt holdbarhet eller levetid et supplement til resirkulering. Den viktigste fordelen levetid har i forhold til resirkulering er sistnevntes krav til bruk av energi og transport. Strandbakken viser at det er en opplagt miljømessig fordel ved å la materialer gå i mest mulig lukkede kretsløp, men at det uansett er fornuftig å øke tidsspennet mellom produksjon og materialgjenvinning.

Et betydelig behov for kunnskap
En produktorientert miljøpolitikk vil ha et betydelig behov for kunnskap om forbrukerne og deres forhold til produktene. Det viser seg at tiltak som miljømerking/energimerking og spredning av informasjon om miljøøkonomiske produkter tidligere har hatt en begrenset virkning.
Den empiriske undersøkelsen Strandbakk har gjennomført viser at til tross for flere år med offentlig fokus på det høye energiforbruket kjøleskap og fryser har, tar svært mange i liten grad miljøhensyn med i betraktningen når de kjøper slike produkter.
Et annet hovedfunn i avhandlingen viser at forbrukeren ikke slutter å bruke det gamle kjøleskapet når hun eller han kjøper et nytt. Det gamle produktet fortsetter sitt liv på hytte, i garasje, på hybel eller i kjeller. Dette betyr at nye og energieffektive hvitevarer kan bidra til å øke energiforbruket i stedet for å senke det, fordi de kommer i tillegg til, ikke som erstatning for, gamle produkter.

Om doktoren
Pål Strandbakken ble mag.art. i sosiologi ved Universitetet i Oslo i 1987, på bakgrunn av en avhandling om de økonomiske aspektene ved haugevekkelsen. I perioden 1988-1992 arbeidet han med miljøspørsmål i Prosjekt Alternativ Framtid. Strandbakken har arbeidet ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) siden 1992, hvor hans forskningsmessige fokus har vært på miljøbevissthet og forbruksendring, bærekraftig forbruk, miljømerking og forbrukerveiledning.

Kontaktperson:Pål Strandbakken, SIFO, 22043574,
pal.strandbakken@sifo.no