Ny forskning
Helsepersonell må samarbeide bedre
Har du psykiske lidelser, kan du måtte forholde deg til over 20 personer innen helse- og sosialvesenet i løpet av ett år. I tillegg risikerer du at de ikke kommuniserer med hverandre. - Bedre samarbeid mellom helsepersonell må til, sier dr. polit Walter Schönfelder.
Dr. polit Walter Schønfelder - Ved ett tilfelle i min undersøkelse måtte en pasient forholde seg til 26 personer. Alle hadde i en eller annen form i løpet av en ettårs periode befatning med den samme pasienten. -Dette er bare ett eksempel på at tjenestetilbudet for mennesker med psykiske lidelser er komplekst og sammensatt. Samarbeid mellom de ulike tjenestene og yrkesgruppene er en forutsetning for at pasienten får et best mulig tilbud, sier Walter Schönfelder som nylig har forsvart doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø om samarbeid i psykisk helsearbeid på tvers av organisatoriske og faglige grenser. Størst - minst å si Schönfelder har sett på samarbeidet i psykisk helsearbeid ut fra perspektivet til den største yrkesgruppen, pleie- og omsorgspersonalet. Hans forskning bygger på en innholdsanalyse av stortingsmeldinger og en omfattende intervjuundersøkelse med pleie- og omsorgspersonal. Intervjuene følger kontaktpersonene til 15 pasienter med forskjellige psykiske lidelser over en ettårs periode. - Pleie og omsorgspersonalet utgjør den største yrkesgruppen innen psykisk helsevern og helsearbeid. Men i offentlige dokumenter blir tjenestetilbudet for mennesker med psykiske lidelser nesten utelukkende diskutert og vurdert med utgangspunkt i legefaglige og, i mindre grad, psykologfaglige premisser, sier Walter Schönfelder. Kan ikke forplikte - I dag er det pleie- og omsorgspersonalet som har ansvaret for å koordinere et sammenhengende tjenestetilbud innen psykisk helsevern og helsearbeid. Men de har få muligheter for å forplikte pasientenes behandlere og kontaktpersoner fra andre organisatoriske enheter til et kontinuerlig samarbeid, sier Schönfelder. Gjennom Opptrappingsplan for psykisk helse har tjenestetilbudet for mennesker med psykiske lidelser fått et betydelig løft de seneste år. Et sentralt krav i denne planen var en langt bedre samordning av tjenester og et mer koordinert samarbeid mellom de forskjellige tjenestetilbyderne. Leger unntatt fra samarbeid - Undersøkelsens sentrale funn er at det først og fremst kreves tverrfaglig samarbeid blant pleie- og omsorgspersonalet, mens yrkesutøvere med formell behandlerstatus langt på vei er unntatt fra kravet. En slik formell behandlerstatus har vanligvis leger og psykologer. Pleie- og omsorgspersonalet omtaler disse med stor respekt, og framstiller dem som eksterne spesialister med et ansvar for en avgrenset del av pasientenes sammensatte problematikk. Leger og psykologer fremstår på denne måten som om de er ekskludert fra å kunne ta et helhetlig ansvar for pasientene, sier Walter Schönfelder. Sjelden legekontakt - Pleie- og omsorgspersonal bør få et langt større ansvar og handlingsrom i utformingen av et tverrfaglig tjenestetilbud. Det bør ikke være mulig å vurdere tilbudet for pasienter, med sammensatte behov, ensidig fra et legefaglig perspektiv, sier Schönfelder. -Det er pleie- og omsorgspersonalet som har den daglige og nære kontakten med pasienten, og deres vurdering bør bli tillagt langt større vekt. Når pleie- og omsorgspersonalet ut fra sin tette og kontinuerlige kontakt med pasienten ser et behov for å hente inn samarbeidspartner fra andre tjenester og profesjoner, må de også ha myndighet til dette. Både i loven og i praksis burde dette i langt større grad komme til uttrykk som en faglig rettighet og forpliktelse, avslutter Walter Schönfelder som disputerte for graden dr.polit torsdag 10. april. Kontaktperson: Walter Schönfelder, dr.polit., tlf. 77 64 68 12, mobiltlf. 976 03 850, E-post: walter.schonfelder@sv.uit.no Avhandlingen er i universitetets elektroniske vitenarkiv, Munin: Mellom linjene i psykisk helsevern og psykisk helsearbeid : om samarbeid mellom organisasjoner og profesjoner
