Verdi- og fagsyn hos lærerutdannere
Lærerutdannere handler ofte i konflikt med eget verdisyn. Dette får konsekvenser for gjennomføringen av reformer i skolen, viser en ny doktoravhandling fra Universitetet i Tromsø.
Verdier er tankeverktøy. Verdier involveres i holdningsdanningen og leder oss i skole- og oppdragelsesspørsmål. De fremhever hva som er viktig og setter oss i stand til å prioritere. Verdier ligger derfor til grunn for prioriterte kunnskaps- og læringssyn som igjen påvirker forståelse og gjennomføringen av skolens målsetting. Dette gjelder i særlig grad det politisk skapte begrepet ”tilpasset opplæring”. Lærerutdannernes verdipreferanser på området har derfor stor betydning for hvordan skolereformene oppfattes og fortolkes i forhold til lærer-studentenes praksisforståelse. I sin doktoravhandlingen retter Jarle Bakke søkelyset mot lærerutdannernes verdierpreferanser i forhold til skolelovens verdisyn, som proklamerer at ulikhet bare kan aksepteres dersom det medfører størst fordel for de som er dårligst stilt. Prioriteringskonflikter Lærerutdannernes verdier og fagsyn blir i avhandlingen forstått som prioriteringskonflikter og søkt identifisert via preferanser til motsetningene: sentralisering mot desentralisering, integrasjon mot segresjon, individualisme mot kollektivisme, normalisert mot terapeutisk fagsyn. Verdipreferansene bygger på skillelinjemodellen. De dominerende skillelinjene går mellom kollektivisme og individualisme, og mellom terapeutisk og normaliseringsorientert fagsyn. På den ene side finner vi frisetting, relativisme og subjektivisme og på den andre side, et samfunnsorientert, normstyrt perspektiv som retter kritikk mot oppløsning og pluralisme. Med andre ord solidaritet mot liberalistisk selvhevdelse. Tanke og handling skiller lag Dimensjonene omhandler behov for blant annet tillit, respekt, identitet, kontroll og ansvar, og hvordan disse behovene forstås i motsetningene mellom kollektivisme og individualisme. Skillelinjene kommer til syne gjennom ulike prioritering av likhet og frihet med de konsekvenser prioriteringene har for hvilke fordelings- og rettferdighetsprinsipper som legges til grunn. Verdiene guider oss i prioriteringene mellom handlinger i den ene eller andre retning. Det mest sentrale funnet i avhandlingen er at et flertall av lærerutdannere slutter opp om kollektivistisk ideologi, samtidig som de foretrekker et terapeutisk fagsyn i oppdragelses- og undervisningsspørsmål når det gjelder de svakest stilte i skolen. Lærere lever derfor i et inkonsekvent forhold mellom ideal og realitet. Misforholdet mestres best ved å abstrahere motsetningene til teori. Handling og verdi skiller lag og verdien mister sitt handlingspotensial. Å tenke på en måte og handle på en annen kan synes å være en akseptert mestringsstrategi blant lærerutdannere i dag. Om doktoren Jarle Bakke (64) er født og oppvokst i Balsfjord. Han er Cand. Polit med hovedfag i spesialpedagogikk fra Universitetet i Trondheim (1989). Han har arbeidet i grunnskolen fra 1968 og fra 1984 som spesialpedagog og leder i Pedagogisk-psykologisk tjeneste. Fra 1991 har Bakke vært tilsatt som høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Tromsø og fra 1996 som førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. Kontaktperson: Jarle Bakke. Universitetet i Tromsø, 77644176/ 90942828, jarle.bakke@sv.uit.no
