|
 |
| Sivilingeniørstudent Øystein Arntsen. Foto: Vegar Andreassen |
Det finnes studietilbud ved UiTø der noen studenter må betale og andre ikke. Sivilingeniør-student Øystein Arntsen er en av få studenter som får gratis innpass på avgiftsbelagte studietilbud.
Sivilingeniørstudentene kan nemlig velge blant videreutdanningsemner som prosjektstyring, prosjektledelse og engelsk for næringslivet. Arntsen tar dette semesteret prosjektledelse og er meget godt fornøyd med det.
– Men det hadde vært uaktuelt å betale 14 000 kroner for studiet, sier Arntsen. Forskjellig hverdag Han merker forskjellen først og fremst i studentgruppa: Studentene er eldre og har erfaring fra arbeidslivet.
Forskjellig hverdag
Han merker forskjellen først og fremst i studentgruppa: Studentene er eldre og har erfaring fra arbeidslivet. Men også i undervisning og eksaminering er det forskjeller.
– Undervisninga foregår mer intensivt med større innslag av gruppeoppgaver. Det er flere eksterne forelesere, og jeg synes det pedagogiske opplegget jevnt over er bedre enn det jeg er vant med, sier Arntsen, som også har tatt engelsk for næringslivet.
Eksamen består av et større gruppearbeid og en muntlig prøve, ikke skriftlig eksamen som er det vanlige ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, sier Arntsen. Han mener det ville vært stor interesse for studier som prosjektledelse blant ordinære studenter.
Bedre gjennomslagskraft
UiTø satser offensivt på videreutdanning. Målet er å være landets ledende innen forskningsbasert videreutdanning på gitte områder, samt å ha 2 500 betalstudenter innen 2007. Institusjonen er allerede halvveis mot målet. I år er det registrert 1170 videreutdanningsstudenter, mot 750 i fjor da strategiplanen ble vedtatt.
Det betyr at det vokser fram en ny gruppe studenter som med kvitteringa i hånda krever service med en helt annen gjennomslagskraft enn ordinære studenter. Administrativ leder ved Universitetets videre- og etterutdanning (U-vett), Inger Ann Hansen, bekrefter dette:
– Eksterne studenter blir godt fulgt opp. Gjennomslagskraften er større i og med at bedriften betaler. Vi opererer tross alt i et marked.
Mange av de krevende undervisningsformene og vurderingsformene som Kvalitetsreformen legger opp til, er allerede tatt i bruk på mange videreutdanningstilbud. Det tyder på ulik service for de to gruppene.
– Fortjener ikke de som tar opp store studielån som de må betale på resten av livet like god service som de som får studiet betalt av bedriften?
– Det er helt opplagt at man kan bruke samme argumentasjon når det gjelder ordinære studenter som betalstudenter. Det er ikke vår intensjon å yte forskjellig service, svarer Hansen.
Skjerper seg
Likevel synes det som det har lett for å bli slik.
– Dette er snakk om folk som tar fri fra jobb og legger egne penger på bordet. Selv om ikke vi tar hensyn til hvor pengene kommer fra, skjerper vi oss betydelig, sier professor Kjell Arne Røvik ved Institutt for statsvitenskap.
Statsvitenskap-miljøet har flest videreutdannings-studenter ved UiTø. Om lag halvparten av instituttets studenter tar videreutdanning. Instituttleder Alf Håkon Hoel mener likevel ikke de driver forskjellsbehandling.
– Studentene behandles så likt som mulig. Studiene er ikke så forskjellig som mange vil ha det til. Den viktigste forskjellen er at kursene oftest er skreddersydd og at studentene er eldre og har mer erfaring. Det er liten forskjell i undervisningsopplegget.
Han mener slett ikke at videreutdanning går på bekostning av de ordinære studentene.
– Tvert imot. De tjener på det, ikke bare fordi foreleserne får faglig utbytte av videreutdanningskursene, men også i rene penger. Videreutdanningsmidler har finansiert en ekskursjon til Brüssel for våre hovedfagsstudenter, sier Hoel.
Se også: Snikinnføring av skolepenger
30 000 for et grunnfag
– Ei dødslinje for norske institusjoner
Statsvitenskap i indre Troms
|
