|
 |
| Professor Willy Guneriussen (stående) målbar kritikernes ankepunkter mot fusjonen under tirsdagens debattmøte. Egil Børge Mikalsen og Torill Nustad fra fagforeningene ved UiT sitter i panelet. |
Sosiologiprofessor Willy Guneriussen kalte det et prosedyreparadoks fra universitetsledelsen.
Han var eneste fusjonsmotstander av de fire som var invitert til å holde innlegg under tirsdagens debattmøte. Dermed måtte han målbære den unisone kritikken som kommer fra Det samfunns-vitenskapelige fakultet, hvor seks institutter så langt har gått ut med sin motstand mot en sammenslåing.
Arrogant
Men selv med en solid dose selvironi, kunne han ikke hindre å bli stemplet som både arrogant og elitistisk i debatten.
– Jeg får være den arrogante og den som er mot all forandring, slik åpnet han sitt innlegg.
– Det har jeg alltid vært. Det er derfor jeg jobber her.
Guneriussens hovedargument mot fusjon var imidlertid at de to institusjonene er for forskjellige. Han frykter at det vil danne seg A- og B-lag innenfor de sammenslåtte fagmiljøene: Noen vil bli ekskludert, mente han.
– Universitetet vil måtte bruke enormt mye ressurser på å kvalifisere staben, fortsatte professoren.
Styrk forskninga
Han mente derfor at UiT heller må bruke krefter på egen forskning.
– Vi har noen få miljøer som er eksellente, men ellers ligger vi ikke spesielt godt an sammenlignet med andre universiteter. Hvordan vi kan styrke denne sida ved institusjonen er helt fraværende i debatten.
Guneriussen fikk støtte fra professor Nils Aarsæther ved Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning.
– Vi har ingen grunn til å vise arroganse fra universitetshold. Til det har vi altfor mange problemer selv, vi ligger akterut i vår egen forskningsinnsats sammenlignet med andre, sa Aarsæther.
Han mente derfor at fusjonsdebatten flytter fokus vekk fra det som virkelig er problemet: Publiseringsfrekvensen ved Universitetet.
Feil virkelighetsoppfatning
Historieprofessor Einar Niemi, som i år 2000 stod bak en intern utredning om sammenslåing, mente imidlertid at Guneriussens virkelighetsoppfatning er helt feil.
– Forestillinga om at det er stor avstand mellom de to institusjonene stemmer ikke med virkeligheten. Det skyldes den akademiske driften til høgskolene, men også det at universitetene stadig tilbyr flere profesjonsutdanninger, sa Niemi og viste til eksempler på førsteklasses institusjoner verden over som har en fot i begge leirer.
Niemi understreket imidlertid at det vil ta tid før man kan hente ut all gevinst ved en fusjon. Først om 8-10 år regnet han med at en fusjonert institusjon vil kunne være fullendt.
Se også:
Arroganse og paternalisme
- Ingen må gå
Avklart med NOKUT
|
