|
Den korrekte betegnelsen på ordenen er Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Ordenen vil bli delt ut av fylkesmann Vilgunn Gregusson under en tilstelning i Sparebanken Nord-Norges festsal i dag.
 |
| - Det er som om noen har stemplet «godkjent» på arbeidet vårt, sier Harald Overvaag. |
– Jeg er veldig glad. Dette er en viktig heder for meg, for alle jeg har arbeidet sammen med og for Universitetet i Tromsø, sier Harald Overvaag, som trådte tilbake som universitetsdirektør i 2001 etter å ha styrt det administrative roret ved Universitetet i 23 år.
– Jeg føler vi har fått en ekstern aksept for at det vi har gjort i alle disse årene har vært viktig. Det er som om noen har stemplet «godkjent» på arbeidet vårt og er en flott avrunding på en lang «arbeidsdag» ved Universitetet i Tromsø, sier Overvaag.
Avrundingen er dog ikke helt ferdig, for det blir fortsatt flere arbeidsdager ved Universitetet for den nyslåtte ridderen. Siden han gikk av som universitetsdirektør, har han arbeidet som rådgiver med næringslivskontakt som spesialitet.
Lever med Universitetet
Overvaag har vært ansatt ved Universitetet i 34 år, bare avbrutt av noen år som personlig rådgiver og som statssekretær i Sosialdepartementet på begynnelsen av 1980-tallet.
 |
| Fra innvielsen av første byggetrinn i Breivika i 1979, hvor en ganske fersk universitetsdirektør Harald Overvaag holder tale. |
– Universitetet vil alltid være en del av meg. Jeg har bare gode, positive og varme følelser overfor Universitetet, uttalte Harald Overvaag da han gikk av som universitetsdirektør, en uttalelse han gjerne gjentar i dag.
Overvaag var en av de aller første som ble ansatt ved Universitetet i 1969, og i 1978 ble han universitetsdirektør. Han tildeles ordenen for sin betydning for Universitetet i Tromsø og med det også for Nord-Norge fordi Universitetet i Tromsø har hatt så mye å si for utviklinga i landsdelen.
Fire forslagsstillere
Forslaget om å utnevne Harald Overvaag kommer fra tidligere rektor Tove Bull, Universitetets første universitetsdirektør Willy Haugli, Universitetets første rektor Peter F. Hjort og universitetsdirektør Kåre Rommetveit ved Universitetet i Bergen. De mener Overvaags rolle i planlegginga og oppbygginga av Norges nyeste universitet ikke kan overvurderes.
Alle forslagsstillerne har samarbeidet med Harald Overvaag på ulike måter opp gjennom tida, ikke minst Tove Bull, som gikk av som rektor ved nyttår 2001. I sitt avskjedsintervju i Tromsøflaket sa Bull følgende:
– Jeg har hatt gleden av å jobbe sammen med Harald Overvaag i mange år. Han har sett sju forskjellige rektorer i aksjon og han har lært meg at når enkeltpersoner prøver å ta æren for ulike framskritt, så gjør de det på bekostning av andre. Ved Universitetet har det ikke vært noen sololøp. Erfaringa viser at det alltid er lagarbeid som gir resultater, at det kun er når mange trekker i samme retning at man får gjennomslag.
Tilpasningsdyktig
Og når Harald Overvaag nå blir hedret, er det første han gjør å dele æren med alle sine medarbeidere. Når det gjelder rektorer, har han følgende kommentar:
– Det er viktigere at universitetsdirektør tilpasser seg rektor enn at rektor tilpasser seg universitetsdirektør.
– Så forskjellige rektorer har medført at du har utøvd stillinga som universitetsdirektør forskjellig i ulike epoker?
– Ja, det har jeg nok. Rektorene har hatt ulike måter å arbeide på med forskjellige interessefelt og sterke og svake sider. For eksempel har ikke alle vært like glad i å drive med lobbyvirksomhet overfor Stortinget, noe som har hatt betydning for min jobb.
Navnesøsken
Å bli hedret på denne måten, vil også medføre audiens hos navnebror kong Harald. Det ser Harald Overvaag fram til. Han har truffet kongeparet ved noen anledninger tidligere, men har ikke delt sin familiære navnehistorie ennå.
– Søsteren min heter Sonja, og hun fikk sitt navn lenge før dronning Sonja kom inn i kongefamilien. Dessuten har jeg en sønn som heter Haakon, smiler Harald, som vel nesten er Universitetet i Tromsøs konge og i alle fall nyeste ridder.
– Av de første fem personene som ble ansatt ved Universitetet i Tromsø, er jeg nå den tredje som får Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Willy Haugli og Peter F. Hjort er utnevnt tidligere. Det er morsomt, og sier også noe om Universitetet i Tromsø og den betydningen Universitetet har fått, sier Overvaag.
– Nå er du altså ridder. Liker du å ri?
Spørsmålet utløser hjertelig latter.
– Ja, faktisk! Det er veldig gøy å ri. Jeg red mye da jeg var på highschool i USA på slutten av 1950-tallet, men har ikke praktisert kunsten noe særlig de siste årene, slutter Harald Overvaag.
Den Kongelige Norske St. Olavs orden
Ordenen ble stiftet av Kong Oscar I i 1847, og tildeles som «belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten». Kongen er ordenens stormester.
Ordenen er oppkalt etter vår helgenkonge, Olav den hellige, og er inndelt i fem grader: Storkors, Kommandør med stjerne, Kommandør, Ridder av 1. klasse og Ridder.
Ordenstegnet skal bæres i et høyrødt bånd med blå og dobbelt hvite kanter, og skal bæres forskjellig alt etter hvilken grad ordenen har. Ridderkors skal bæres på venstre side av brystet.
Kilde: www.kongehuset.no
Les også:
Ingen syvende far i huset, Tromsøflaket nr. 6 2001
Fire om Harald Overvaag, Tromsøflaket nr. 6 2001
Fratrer som universitetsdirektør, Tromsøflaket ekstranummer 2000
|
