|
Fredag 24. januar konkluderte EFTA-domstolen med at den norske praksisen med å øremerke vitenskapelige stillinger for kvinner er i strid med reglene om likebehandling av kjønn i EØS-avtalen. Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet beklaget dommen, men lovet å stoppe praksisen.
En titt på hjemmesidene til Universitetet i Tromsø tre måneder senere, fredag 21. mars, viste at to av de vitenskapelige stillingene var øremerket kvinner. Det dreide seg om et professorat i akvakultur/havbruk ved Norges fiskerihøgskole og ei postdoktorstilling i psykologi.
 |
| Personaldirektør Ivar Hanssen måtte trekke tilbake to utlyste stillinger øremerket kvinner etter pålegg fra departementet. |
Ikke tilbakevirkende kraft
Personaldirektør Ivar Hanssen gir følgende svar på hvorfor Universitetet fortsatt utlyser stillinger øremerket kvinner:
– Vi har oppfattet det slik at denne dommen hindrer oss i å opprette nye stillinger, men at øremerkede stillinger som er under tilsetting kunne videreføres.
Hanssen sier videre at professoratet det er snakk om er bevilget over statsbudsjettet under forutsetning av at det ble øremerket kvinner. Postdoktorstillinga er det styret ved Universitetet som har øremerket.
– Vår oppfatning er at dommen ikke har tilbakevirkende kraft. Dessuten har vi ikke fått noen signaler fra departementet om at midlene kan brukes til noe annet, sier Hanssen.
– Tvilsomt
Tromsøflaket tok så kontakt med avdelingsdirektør Bjørn T. Kjellemo i Universitets- og høgskoleavdelinga i Utdannings- og forskningsdepartementet. Han var overrasket over at UiTø fortsatt har øremerkede stillinger under utlysning.
– Jeg kjenner ikke til denne konkrete saken, men UiTø har ikke fått klarsignal fra oss. Generelt kan jeg si at institusjonene ikke kan fortsette denne praksisen selv om prosessen er i gang, sier Kjellemo.
Han har hatt en henvendelse fra en av de statlige høgskolene om samme tema, og de ble bedt om å stoppe ansettelsesprosessen. Avgjørelsen ble tatt i samråd med Utenriksdepartementet og regjeringsadvokaten, som førte saken for Norge i EFTA-domstolen.
Erstatningssøksmål
– Hva kan bli konsekvensene for UiTø om de foretar tilsetting i de to stillingene det gjelder?
– Det tør jeg ikke si på sparket, svarer Kjellemo.
Men han påpeker at Universitetet kan risikere erstatningssøksmål. Det kan de også for de tilsettingene som har funnet sted før EFTA-dommen, men universitetene står svakere ved tilsettinger gjort etter EFTA-dommen.
– Det er i prinsippet mulig at man kan få søksmål fra personer som mener seg ulovlig forbigått som følge av de lovene Norge har forpliktet seg til i forbindelse med EØS-avtalen, sier Kjellemo.
Da må imidlertid tre kriterier være til stede, opplyser Kjellemo. Saksøker må påvise at vedkommende ville ha søkt på stillinga, ville ha fått den og har lidd økonomisk tap som følge av at vedkommende ikke fikk stillinga.
– Jeg tror ikke det er spesielt sannsynlig at dette vil skje, sier Kjellemo.
Få sanksjonsmuligheter
EFTAs overvåkingsorgan ESA har få sanksjonsmuligheter om Norge skulle velge å se bort fra gjeldende lovverk, opplyser Kjellemo.
– Det de kan gjøre er å bringe Norge inn for EFTA-domstolen på ny for brudd på EØS-avtalen, sier Kjellemo, og fortsetter:
– Men vi ønsker lojalt å forholde oss til avtalen fordi vi ønsker at EU-landene også skal overholde avtalen. Om vi bare ønsker å overholde de lovene vi finner beleilige, vil vi risikere at EU-landene gjør akkurat det samme.
På dette tidspunkt sa Kjellemo at han ville vurdere om departementet skulle ta affære overfor Universitetet i Tromsø.
Pålegg fra departementet
Kjellemo trengte åpenbart ikke å se lenge på saken. Et kvarter etter samtalen med departementets avdelingsdirektør blir Tromsøflaket oppringt av personaldirektør Ivar Hanssen.
– Nå har vi fått beskjed fra departementet om at vi ikke får lov til å foreta tilsetting i stillinger øremerket kvinner etter avgjørelsen i EFTA-domstolen, sier Hanssen.
Dommen vil ikke få innvirkning for noen av som allerede er tilsatt, fortsetter Hanssen, men praksisen må stoppes.
– Her har vi tolket dommen annerledes enn departementet, men vi har ingen problemer med å bøye oss for avgjørelsen. Departementet erkjenner også at de ikke har informert godt nok, men lover å komme med et klargjørende brev, sier Hanssen.
Hva skjer nå?
Hva som nå skjer med de midlene som er avsatt til de to stillingene er ikke avklart, men personaldirektøren sier at det må diskuteres nærmere med departementet og ledelsen ved UiTø.
Hanssen håper departementet vil åpne for at midlene til kvinneprofessoratet kan benyttes til andre likestillingstiltak. Når det gjelder postdoktorstillinga, ser det ut til at Institutt for psykologi får beholde den, men at den lyses ut på nytt uten øremerking.
Universitetet hadde fredag ikke mottatt noen søknader på de to stillingene.
Se også:
Slutt på kvinneprofessorater
Kaller kvinner til toppstillinger
|
