|
– Statsforetak er in; det er politisk mote som passer godt med den sittende regjeringas ideologi, sa NTL-medlem og postdoktor Olaug Lian, innleder under informasjons- og debattmøtet fredag 25. april.
Hvilken statlig tilknytningsform universitetene og høgskolene i Norge bør ha i framtida, er et tema som engasjerer ved UiTø. Auditorium Maximum var fylt til siste plass, og arrangørene – organisasjonene 2fo, NTL og Forskerforbundet ved UiTø, var godt fornøyd.
Alle arbeidstakerorganisasjoner i Norge går inn for å beholde statlige universiteter og høgskoler som forvaltningsorgan.
 |
| Om lag 200 deltok på debattmøtet om statlige eierformer fredag 25. april. Foto: Torgunn Wærås |
– Ingen andre steder har engasjementet vært så stort som her i Tromsø, uttalte Frank Sarnes, nasjonal leder av 2fo og innleder på møtet.
Frykter endring
Hvis innleggene på debattmøtet skulle summeres i en setning, kunne setninga være: Ingen vil at universitetene og høgskolene skal bli statsforetak eller særlovsselskap, men alle frykter at det er nettopp det som vil skje. Det er flertall på Stortinget for å forlate dagens organisering som forvaltningsorgan.
Ryssdal-utvalget, det offentlige utvalget som jobber med å utarbeide et nytt felles lovverk for statlig og privat høyere utdanning, skal også utrede og foreslå ny tilknytningsform for de statlige institusjonene. Utvalget skal levere sin innstilling 1. september i år, og behandlinga i Stortinget vil trolig skje våren 2004.
Dårligere kvalitet
De som tok ordet på debattmøtet var samstemte: Som statsforetak eller særlovsselskap vil både forskninga og utdanninga lide. Aktivitetene vil bli styrt etter hva som gir mest inntekt fordi finansieringa vil bli enda mer resultatbasert enn i dag. Forskerne vil konsentrere seg om de temaene som oppdragsgiverne forlanger og grunnforskning kan bli en saga blott. Det vil lønne seg å hjelpe de kjappe, flinke studentene slik at de kommer seg gjennom utdanninga på kortest mulig tid og dermed generere mest penger fra statskassa. Små og økonomisk ulønnsomme fag vil bli lagt ned.
Valg av argumenter
De ansatte vil miste rettigheter. Blant annet vil tjenestemannsloven, særavtalene og tariffavtalen falle bort. Obligatorisk medlemsskap i Statens pensjonskasse oppheves og medbestemmelsen for ansatte svekkes, blant annet ved at alle styremedlemmer blir oppnevnt av staten. Men denne typen argumenter vil ikke ha gjennomslagskraft, mente flere, blant annet førsteamanuensis Britt Solli ved Institutt for arkeologi.
– Vi vil ha tapt på forhånd dersom vi bare fokuserer på rettigheter og gamle privilegier. Det som er viktig å få fram, er at kvaliteten på utdanning og forskning vil synke dersom vi blir statsforetak eller særlovsselskap, mente Solli.
Kolbjørn Hagen, leder i Forskerforbundet og innleder på møtet, var enig i at organisasjonene ikke skal fokusere på de ansattes rettigheter i debatten med beslutningstakerne. Hagen mener imidlertid det er viktig å fokusere på de ansattes rettigheter for å vekke de ansatte ved universitetene og høgskolene til engasjement og til å se at skifte av statlig eierform vil få stor betydning for den enkeltes hverdag.
Nok frihet
I 2000 gikk flertallet i Mjøs-utvalget inn for særlovsselskap og argumenterte med at institusjonene ville få mer frihet. Nå har institusjonene fått større frihet og selvstyre gjennom den nye universitets- og høgskoleloven.
– Det grunnleggende spørsmålet vi bør stille er hvorfor vi er her, hvilken samfunnsrolle universitetene har. Som rektor ønsker jeg ikke mer frihet, men mer penger. Vi må få mulighet til å bruke friheten og ikke bare bli neddynget av ansvar, sa rektor Jarle Aarbakke.
Professor Edvard Hough ved Institutt for kjemi ga sin fulle støtte til Britt Solli om å fokusere på de negative konsekvensene for utdanning og forskning, men har lite håp om nå fram til de folkevalgte:
– Det fins ingen forståelse for høyere utdanning og forskning i Norge – det bevilges stadig mindre penger, ikke mer. Men det er kanskje ikke så rart, siden vårt Storting har det laveste utdanningsnivået blant folkevalgte i hele Europa, sa Hough.
 |
| Postdoktor Olaug Lian ved Universitetet i Tromsø mener statsforetak er en motesak. Foto: Torgunn Wærås |
Motestyrte beslutninger?
Forsker Olaug Lian tror politikerne vil gjøre sine vedtak uten å skaffe seg mer kunnskap først.
Lian er postdoktor ved Universitetet i Tromsø og har nettopp gitt ut boka «Når helse blir vare». Boka handler om sykehusreformen i Norge, med overgang til stykkprisfinansiering og organisering som statsforetak. Ifølge Lian er det flere likheter mellom kunnskapssektoren og helsevesenet og derfor grunnlag for å trekke paralleller mellom det som allerede har skjedd innen helsevesenet og det som kan komme til å skje dersom universiter og høgskoler blir statsforetak.
Lær av New Zealand
Det er bare et drøyt år siden sykehusene i Norge ble omorganisert fra å være forvaltningsorgan til å bli statsforetak. Ordninga har vært prøvd gjennom flere år i andre land, blant annet New Zealand. Her ble sykehusene statsforetak i 1993 – og ordninga ble avskaffet igjen i 2000. 21 av 23 sykehusselskap drev med underskudd, ventetida for behandling økte, forskning og utdanning ble nedprioritert, pasienter med diagnoser som krevde enkel og billig behandling gikk foran pasienter med vanskelige, «dyre» diagnoser. Lian mener å se de samme utviklingstrekkene i norsk helsevesen nå som på New Zealand da sykehusene var statsforetak.
Universitetsdirektør Arne Benjaminsen, som sitter i Ryssdal-utvalget og var blant dem som innledet til debatt, takket for alle innspill og lovet å bringe dem videre til sine medspillere i utvalget.
Se også:
Debatt om statlig eierform
UiTø vil styre som før
Skjønner ikke tankegangen
Clemet: Uaktuelt med aksjeselskap
Frihet med ansvar
 |
| Arrangørene var godt fornøyd med debattmøtet. Fra venstre Mona Johansen, leder i 2fo, Egil Børge Mikalsen, leder i Forskerforbundet og Torill Nustad, leder i NTL. Foto: Torgunn Wærås |
BakgrunnBakgrunnen for informasjons- og debattmøtet er det pågående reformarbeidet innen universitetene og høgskolene i Norge. Det startet med Mjøs-utvalget som ble nedsatt i 1998, og som i sin utredning fra 2000, «Frihet med ansvar», foreslo en rekke faglige og organisatoriske endringer. Siden er universitets- og høgskoleloven endret og Kvalitetsreformen er i ferd med å bli innført.
Mange av forslagene fra Mjøs-utvalget er fulgt opp, men ikke forslagene om hvordan staten bør organisere sitt eierskap. Flertallet i Mjøs-utvalget gikk inn for særlovsselskap, mens mindretallet ønsket å beholde nåværende tilknytningsform som forvaltningsorgan.
Utdannings- og forskningsdepartementet har satt ned et offentlig utvalg ledet av advokat Anders Ryssdal som skal utrede og foreslå et felles lovverk for statlig og privat høyere utdanning. Utvalget skal også utrede og eventuelt foreslå ny tilknytningsform for statlige universiteter og høgskoler.
Innstillinga fra Ryssdal-utvalget skal foreligge 1. september, og det vanlige er å sende denne typen utredninger på høring med tre måneders svarfrist. Det kan derfor ligge an til behandling i Stortinget i løpet av våren 2004.
|
