Policy for UiTø

SEMUTs utkast til en utviklingspolitikk for Universitetet i Tromsø

(Denne teksten er per 05.01.2005 revidert i forhold til originaldokumentet)

Originaldokumentet, inkludert vedlegg (190 kB).

SEMUTs utkast til en utviklingspolitikk for Universitetet i Tromsø ble behandlet i Universitetsstyret 28 september 2000 i sak S 127-00, møtereferatet.

(Sammendraget følger nedenfor, de enkelte kapitlene er i høgre marg)

Første kapittel begrunner hvorfor Universitetet i Tromsø trenger et mandat for utviklingsforskning. Det konstateres at internasjonalt samarbeid blir en stadig viktigere del av universitetspolitikken. Det framheves hvor viktig det er å oppvurdere den mellommenneskelige og kunnskapsmessige investering som ligger i en satsing på samarbeid med land og med universiteter i Sør. I tillegg er det antakelig en framtidsrettet økonomisk investering ut fra aktuelle signaler om styring av forskningsmidler.

I kapittel to drøftes begrepet utviklingsforskning. Styret ønsker å legge til grunn at dette må være forskningssamarbeid der respekten for den andres kunnskap er gjensidig, der kunnskapen tilbakeføres aktivt fra hvor den kommer og der utvekslingen av forskere og studenter går begge veier.

I tredje kapittel skisseres de enkelte fakulteters aktuelle deltakelse i utviklingsforskning. SV-fakultetet og Norges fiskerihøyskole har til nå vært de mest aktive. Detaljer om prosjekter er beskrevet kort i et eget Vedlegg 1.

I fjerde kapittel diskuteres prioriteringer og tematiske satsningsområder. Her framheves urfolksstudier/studier av undertrykte folkegrupper, periferi-periferi-samarbeid, kvinnedeltakelse/fokus på kjønn, og teknologibasert samarbeid.

Geografisk satsing diskuteres i femte avsnitt både som generell satsing på internasjonalt samarbeid og spesielt på samarbeid rettet mot Sør.

I sjette og siste kapittel diskuteres virkemidler. Det fokuseres på fakultetsrettede tiltak, studentrettede tiltak, kvinne- og kjønnsrelaterte tiltak, sentrale tiltak, samt på sentrenes funksjon / SEMUT. De to mest sentrale punktene kan oppsummeres slik:

• Fakultetene må profesjonalisere og tydeliggjøre sin innsats i utviklingsforskning.

• Universitetet må styre mot en sterk økning av utviklingsstudenter fra Sør, spesielt studenter knyttet til eksisterende aktive samarbeidsprogrammer, og en tilsvarende økning av Tromsøstudenter som tilbringer studietid i Sør.

Det betyr at Universitetets forskjellige organer må søke å arbeide aktivt for en del praktiske tiltak. De mest sentrale tiltakene er oppsummert på neste side:

Konsekvenser for Universitetsstyret:

• Være aktiv støttespiller i satsing på utviklingsforskning.

• Vurdere vedtak om økning av utenlands studentandel til 15%.

• Presisere tidligere vedtak om at halvparten av utenlandske studenter skal komme fra land i Sør.

• Vurdere vedtak om partnerskapsordninger for utveksling av studenter under 'Det nye Fredskorpset'.

Konsekvenser for Sentraladministrasjonen:

• Være aktiv støttespiller i satsingen på utviklingsforskning, ikke minst gjennom incitamenter til fakultetene og instituttene og i forhold til Sentrenes muligheter som pådriver og kompetanseorgan.

• Praktisere fleksibilitet og ta hensyn til behov og begrensninger i muligheter i Sør ved opptak av studenter på forskjellige studienivåer i Tromsø.

• Arbeide mot Statens lånekasse, mot NORAD og mot andre aktuelle instanser for å sikre studentfinansiering av studieopphold i Sør ikke dårligere enn betingelsene i Erasmusprogrammet.

• Arbeide mot Norges Forskningsråd og andre aktuelle instanser for å sikre likeverdig finansiering av forskningsopphold i Sør og i Europa/USA.

• Deltakelse i NUFU-Gender Programme

Konsekvenser for fakultetene / instituttene:

• Engasjement av minst én Sør-koordinator-forsker ved hvert fakultet.

• Bruk av lærekrefter fra Sør i undervisningsopplegg, inkludert opprettelse av et antall II-stillinger knyttet til samarbeidsprogrammer.

• Minimum en halv administrativ stilling per fakultet til administrative støttefunksjoner for Sør-studenter og -forskere.

Konsekvenser for sentrene/SEMUT:

• Arbeide for fortsatte bevilgninger til etablerte, velfungerende programmer i utviklingsforskning, og samarbeide med forskere om å initiere nye og flerfaglige programmer.

• Fortsette å være instanser som enkeltforskere og -studenter lett kan komme i kontakt med og få praktiske råd og assistanse i forsknings- og formidlingsspørsmål.

• Samarbeide nærmere med Universitetets forskningsavdeling og Internasjonalt studentkontor.
• Bidra mer til å profilere universitetets utviklingsforskning utad.

Konsekvenser for studentene:

• Fortsette å ta godt imot utenlandske studenter.

• I høyere grad enn tidligere vurdere studieopphold i land i Sør.

Disse og andre momenter er utdypet i innstillingen.