|
Studieplan for Bachelorprogrammet i helseadministrasjon
Graden
Bachelorprogrammet i helseadministrasjon fører fram til graden Bachelor i kultur- og samfunnsfag. Studiet er treårig (180 studiepoeng).
Programansvarlig
Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø, v/ programstyret for helseadministrasjon. Programmet er et samarbeid mellom Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det medisinske fakultet og Norges fiskerihøgskole.
Undervisningsspråk
Norsk.
Søknadsfrist: 15. april. Det må søkes gjennom samordna opptak .
Beskrivelse av studiet
Programmet er et flerfaglig studium som kombinerer helsefaglige, administrative og økonomiske emner. Studiet søker å gi en bred kunnskap i sykdomslære og samfunnsmedisin, ferdigheter i organisasjonsteori, økonomi og metodefag og forståelse for etikk og politikk.
Studiet er krevende og det er en stor fordel med ekstra realfaglig bakgrunn innen matematikk, biologi og kjemi fra VK1 og/eller VK2.
Kompetansemål
Målsettingen med studiet er å gi den nødvendige faglige ballast for arbeid med administrasjon og ledelse i helsevesenet. Studiet tilbyr kombinasjonen av økonomisk/administrativt kompetanse og helsefaglig og etisk forståelse. Dette ivaretas gjennom den flerfaglige utformingen av studiet. Programmet har to studieretninger, som kvalifiserer for hhv. mastergradsprogram i folkehelsevitenskap eller mastergradsprogram i statsvitenskap avhengig av valgt studieløp. Studieretning velges i 5. semester.
Studenter som ønsker å kvalifisere seg for opptak til masterprogram innenfor filosofi må erstatte en del emner tredje studieår med filosofiemner. Interesserte studenter må ta kontakt med studiekonsulenten ved Institutt for filosofi for å avklare hvilke filosofiemner som da må velges.
Studenter som ønsker å kvalifisere seg for opptak til masterprogram innenfor økonomi må forventes å ta noen flere økonomiemner enn hva som er mulig som ren erstatning for emner tredje studieår. Interesserte studenter må ta kontakt med studiekonsulenten ved Institutt for økonomi for å avklare hvilke økonomiemner som da må velges.
Faglig organisering
Bachelorprogram i helseadministrasjon er et helhetlig studieprogram og består av 16 ulike emner; emnene er beskrevet i punkt 9 nedenfor. De enkelte emnene blir tilbudt av ulike institutter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Det medisinske fakultet og Norges fiskerihøgskole.
Det fremgår av progresjonstabellene i punkt 9., hvilke emner som inngår i de to ulike studieløp.
Alle emner skal som hovedregel gå gjennom hele semesteret. Dvs. at det studeres flere emner parallelt.
Utenlandsopphold
Utenlandsopphold kan innpasses ved å ta ett eller flere tilsvarende emner i statsvitenskap, filosofi, økonomi eller medisin, som inngår i studieplanen. UiTøs sentrale utvekslingsavtaler gir deg muligheter til å reise til bl.a. Sør-Afrika, Canada, Japan, Russland, Spania og USA.
Studiet i utlandet må være forhåndsgodkjent. Det kreves 1 års studiekompetanse før utenlandsopphold gjennomføres.
Undervisnings- og eksamensformer
Emnene vil ha en variasjon i undervisnings- og eksamensformer - som forelesninger, seminarer, kollokvier og essay, mappevurdering og skoleeksamener.
Kontinueringseksamen vil bli særskilt omhandlet i de enkelte kursplaner.
Det benyttes en karakterskala på 5 trinn fra A-E for bestått eksamen og F for ikke bestått eller bestått/ikke bestått.
Progresjon (veiledende)
Programmet består av en fellesdel, som skal tas av alle, og en spesialiseringsdel i fagdisiplinene normalvariant og statsvitenskap.
Fellesdel
Normalvariant
Studenter som ønsker fordypning i statsvitenskap - og som ønsker å kvalifisere seg for mastergradsstudium i statsvitenskap eller organisasjons- og ledelsesvitenskap - anbefales å ta følgende fagsammensetning i femte og sjette semester:
Spesialisering i statsvitenskap
Begge studieretninger kvalifiserer for opptak til master i folkehelsevitenskap.
Omtale av emnene:
BED-0001: Innføring i bedriftsøkonomi
Emnet er fokusert rundt kostnadslære og enkel regnskapsforståelse samt grunnleggende bedriftsøkonomiske beslutningsproblemer (kalkyle, produktvalg, lønnsomhet osv). Kurset tar opp følgende temaer: Bedriften i det økonomiske system, kostnadslære, inntekter, kostnader og økonomisk resultat, produktkalkulasjon, finansregnskapet og regnskapsanalyse, kostnads-resultat-volumanalyse, produktvalg, enkel vurdering av investeringer under sikkerhet og planlegging og budsjettering.
BED-1001: Kostnadsregnskap og bedriftsøkonomisk analyse
Kurset er fokusert rundt kostnadslære og enkel regnskapsforståelse samt grunnleggende bedriftsøkonomiske beslutningsproblemer (kalkyle, produktvalg, lønnsomhet osv). Inneholder: Kostnadslære og kalkulasjon, Driftsregnskap, normalkalkulasjon og standardkost, Avviksanalyse, budsjett og kontroll, Aktivitetsbasert kalkulasjon og "Just in Time" og metoder for kostnadsestimering. Disse metodene anvendes på følgende problemstillinger: lønnsomhetsanalyser m/internpriser og en rekke andre bedriftsøkonomiske beslutningsproblemer.
BED-1003: Finans og investering
Emnet er et startkurs i bedriftsøkonomi, og legger vekt på trening i enkle økonomiske beslutninger. De temaene som tas opp er: definering av begreper som inntekter, innbetalinger, utgifter, kostnader, regnskap, budsjett. Videre tas opp bruken av rentebegrep i investeringssammenheng, forskjellen på faste priser og nominelle priser, effekten av avskrivninger og skatt på lønnsomhet samt forskjell på finansinvesteringer og realinvesteringer. Metoder for å beregne lønnsomhet for vanlige investeringer gjennomgås. Ulike lånetyper gjennomgås, og man lærer å beregne effektiv rente-kostnader for lån. Med dette generelle analyseapparatet løses en del typiske problemstillinger, som prioritering av gjensidige utelukkende investeringer, beregning av optimal levetid, beregning av kostnader med ulike leverandørkreditter, sammenligning av prosjekter med ulik levelengde og lønnsomhet av leasing.
BIO-1401: Humanbiologi 1
Gi studenter en innføring i kroppens normale oppbygging og funksjoner med hovedvekt på anatomi og fysiologi.
FIL-0700: Examen philosophicum, Tromsøvarianten
Hovedområdene er filosofihistorie, vitenskapsfilosofi og etikk. Emnet skal gjøre studentene kjent med en del av de vesentligste spørsmål som kan stilles til menneskelig erkjennelse og til moralsk og politisk praksis, slik disse er blitt stilt i løpet av filosofiens historie og slik de stilles i dag. Studiet skal gi en elementær innføring i vitenskapelig tenkning og arbeidsmåte. Studiet skal samtidig gi valgmuligheter som gir rom for studentenes ulike grunnleggende interesser og holdninger.
FIL-1051: Etisk teori
Det gis en systematisk innføring i hovedretninger innenfor vår tids etikk. Ut over en generell oversikt over etikkens historie i det 20. århundre, konsentreres studiet om kantiansk etikk, konsekvensialisme og dygdsetikk, slik disse retningene foreligger i etikkdiskusjonen i vår samtid. Studentene skal dessuten lese to av de klassiske tekstene som ligger til grunn for de 3 nevnte hovedretningene.
FIL-1052: Biomedisinsk etikk
Ulike etiske modeller drøftes i forhold til viktige etiske problemstillinger innen medisin og biomedisinsk forskning. Formålet er å utvikle studentenes evne til å skille mellom velbegrunnede og mindre godt begrunnede etiske posisjoner relatert til praksis. Etiske spørsmåls kompleksitet, og nødvendigheten av å utvikle et kritisk og følsomt etisk skjønn, blir vektlagt.
HEL-1101: Helsevesen og helsetjeneste
Kurset gir en oversikt over norsk helsevesen med vekt på hvordan det er organisert og finansiert, og om gjeldende trygdeordninger ved sykdom og uførhet. I tillegg til de mer deskriptive tema, drøftes sentrale normative spørsmål knyttet til effektivitet og rettferdighet i fordeling av helsetjenester. Videre løftes blikket til andre måter å organisere helsevesenet på og de globale ulikheter i tilgang til
helsetjenester.
HEL-1102: Medisinske metoder
Gir studentene en innføring i temaer som rus og samfunn, folketrygden, helsetjenesteforskning, internasjonal helse, alternativ medisin, miljømedisin, medisinsk etikk, samt helse og kultur.
MED-1107: Sykdomslære
Gi studenter en innføring i de fire store folkesykdommer: Hjerte/karsykdommer, kreft, infeksjonssykdommer og psykiatri, samt innføring i sykdommer i muskel/skjelettsystemet, mage/tarm, nyrer/urinveier, hud, øye og lunge. Det gis også undervisning i temaene "kvinne-mor-barn", "den gamle pasient" og om diabetes mellitus.
SOK-0001: Økonomi og politikk
Kurset gir en enkel innføring i utvalgte begrep og prinsipper innenfor økonomifaget. Problemstillinger fra både samfunns- og bedriftsøkonomi, og fra økonomisk politikk tas opp for å gi studenter et innblikk i tema som vil bli diskutert i senere økonomikurs. Kurset vil legge vekt på å få fram hvordan økonomer argumenterer, og hvordan faget kan forklare virkninger av offentlig politikk.
STV-1002: Offentlig politikk og administrasjon: Institusjoner og prosesser i norsk politikk
Kurset gir en innføring i hovedtrekkene ved det norske politiske systemet med særlig vekt på organisasjonsstruktur og beslutningsprosesser. Siktemålet er å gi studentene grunnleggende kunnskaper om: hvordan sentrale politiske og administrative institusjoner er organisert og fungerer, hvordan offentlig politikk utformes og iverksettes og lokal politikk og forvaltning.
STV-1004: Organisasjonsteori: Analyse av moderne organisasjoner
Formålet med denne modulen er å gi innføring i sentrale teorier i organisasjonsvitenskapen, samt å øve studentenes evne (bl.a. ved hjelp av praktiske case) til å analysere ulike typer utfordringer i moderne organisasjoner. Følgende delemner belyses:
Organisasjonsteoriens grunnleggende begreper, perspektiver og analysemåter, faghistorie, skoleretninger og klassiske arbeider, teorier om ledelse av organisasjoner, teorier om omstilling av organisasjoner, beslutningsteori, moderne organiseringsprinsipper.
STV-2001: Politisk teori: Demokratiske beslutningsformer
Demokratiets tre rene beslutningsmåter er bruk av henholdsvis argumenter, forhandlinger og voteringer. Disse baserer seg på kommunikativ, strategisk og parametrisk rasjonalitet, og de gir opphav til ulike demokratiperspektiver. I reelle beslutningssituasjoner finner vi ulike kombinasjoner av disse rene formene og i mange sammenhenger er det institusjonalisert ordninger som kombinerer argumenter, forhandlinger og votering. Siktemålet med kurset er å: Gi en introduksjon til de tre beslutningsmåtene, rasjonalitetsformene og demokratiperspektivene, eksemplifisere hvordan beslutningsmåtene uttrykkes institusjonelt, vise hvordan beslutningsprosesser må analyseres som en blanding av argumenter og forhandlinger og votering.
STV-2003: Den europeiske union (EU): Institusjoner og politikk
Kurset gir en innføring i EU som politisk system med særlig vekt på utviklingslinjer, formelle institusjoner og politiske vedtaksprosesser. Hvordan kan utviklingen av EU beskrives og forstås -eksempelvis i forhold til skillet mellom overnasjonal styring og mellomstatlig samarbeid? Hvilke er de sentrale institusjoner i EU, og hvordan er fordelingen av kompetanse og oppgaver mellom dem? Hvordan fattes og legitimeres beslutninger - og hva forteller dette oss om de demokratiske kvaliteter ved EU som politisk system?
STV-2004: Organisasjonsteori: Endring og ledelse
Formålet med denne modulen er å belyse betingelsene for å endre organisasjoner, lederens rolle i endringsprosesser og konsekvensene av slike endringer. Eksempler fra både statlige, kommunale og private organisasjoner vil bli vektlagt. Følgende delemner belyses: Ulike perspektiv på organisasjon, nyere perspektiv på endring av organisasjoner, moderne lederteorier, endringsstrategier og empiriske studier av endringsprosesser.
STV-2006: Oppgaveseminar og bacheloroppgave
Det tas utgangspunkt i tre helsepolitiske tema; prioritering, organisering og finansiering. Innenfor hvert tema vil det være bidrag av lærere som inngår i studieprogrogrammet; filosofi, statsvitenskap, økonomi og samfunnsmedisin. Temaene vil ha en anvendt tilnærming ved at man drøfter noen sentrale beslutningssituasjoner som aktører i helsevesenet står overfor. Hensikten er å dekke minst to av helsevesenets 'sub-sektorer': somatiske sykehus, primærhelsetjenesten, psykiatri, tannhelsetjenesten og pleie og omsorg.
Det gis praksisplass på fire uker tilknyttet emnet.
SVF-1050: Samfunnsvitenskapelig metode
Kurset gir en bred teoretisk og praktisk innføring i kvantitative og kvalitative forskningsmetoder for samfunnsvitenskapene.
Valgemner
BED-2001: Finansiering
FIL-2001: Rett, etikk og politikk
FIL-2009: Individ og samfunn
SOK-0002: Økonomi, miljø og naturressurser
SOK-2001: Strategisk atferd
SOS-1003: Medisin og samfunn
Andre emner, enn de som er oppgitt i studieplanen, ved Inst. for statsvitenskap, Inst. for filosofi og DMF kan velges fritt som valgemner i normalvarianten. Emner tatt ved andre universitet eller høgskoler vil kunne godkjennes etter søknad.
|
