Valg 2007

Lisbeth skriver: ”Dersom jeg blir valgt som rektor vil jeg ha en samtale med alle faglige ansatte om den enkeltes faglige engasjement. Det ser jeg som en god investering både for utvikling av høgskolen internt, men også for det eksterne arbeidet som er en viktig del av rektors oppgaver.”

Dette er en tanke og et konkret forslag som vi bifaller, og som vi også går inn for å få gjennomført.

Vi vet at våre kolleger og velgere ønsker konkrete svar, og vi kan da nevne noen andre tiltak Patrick og Stig som rektorat vil gjennomføre:

- Vi står i vårt "program" for en mer langsiktig planlegging av/oppbygging av studier, og her er det viktig å se forskning, faglig utvikling og studietilbud i en sammenheng. Denne sammenhengen vil kunne gi et utgangspunkt for felles satsing mot felles mål i større grad enn "alle for seg". Her er det essensielt at rektoratet har pågående dialog med de enkelte seksjoner for at de skal internt ha en strategi for utvikling av a) fag, b) faglig kompetanse, og c)forskning sett i sammenheng med a) og b)

- Vi ser behovet for en egen handlingsplan for fou. Det ønskes en kompetanseheving internt, hvilket bør resultere i flere ansatte med førstekompetanse. Vi ser det som nødvendig å være klar og utvetydig i våre strategier og gjennomføringsform mht stipendiatstillinger og førstelektorprogram.

- Vi vil få innføre en større bevissthet om og synligjøring av publiseringsmuligheter og alternativer.Hvilke tidsskrift gir hvilken uttelling er av betydning.

- HiNe har ifølge fylkeskommunen glimret med sitt fravær og interesse for Nord-Norge kontoret i Brüssel. Vi vil sørge for at den situasjonen endres. Nord-Norgekontoret har et stort og viktig nettverk mht formidling av samarbeids- og forskningsprosjekt.

- Det er mange muligheter for internasjonalt samarbeid/forskning gjennomom EU finansierte program. Vi skal ille underslå at forskning utført ved HiNe har en økonomisk interesse. Egeninnsats/betaling av samarbeid/forskningsvirksomhet gir økt bevilgning over statsbudsjettet. I gjennomsnitt genererer EU-finasierte prosjekt godt over 100% mer enn de som finansieres gjennom Norges Forskningsråd.

- Vi vil sørge for at informasjon om Eu-finansierte prosjekt kommer samtlige medarbeidere tilgode. Likeledes vil vi at den aktivitet og muligheter SIU åpner for blir alment kjent for alle, og ikke bare til en liten gruppe i ledelsen.

- Faglig kreativitet er en forutsetning for utvikling.Det skal opprettes en "think tank" hvor medarbeidere kan få lufte sine mer eller mindre "sprø" tanker og ideer. Her vil de kunne få en rask tilbakemelding, og tips om hvordan det kan arbeides videre med ideen.

Vi takker for innspill, og håper spørsmålet er tilfredsstillende besvart. Ta gjerne kontakt om det er noe av dette som bør diskuteres videre.

mvh
Patrick & Stig

Hei Jimmy,

Jeg skal være kortfattet og se på spørsmålene etter tur:

1
Jeg er klar over at alles forventninger ikke alltid kan innfris, men basert på min erfaring og kontakt med SiNe, er jeg stolt av den lokale studentsamskipnad. Det er nå ti år siden jeg kom til Nesna, og på den tiden har SiNe utviklet seg enormt. Jeg har mest kontakt med Ingeborg med Ingeborg H. og Hanne O. i mitt ønske om et tettere arbeid opp mot studentene, og de har begge min fulle tillit og respekt. Og treningssenteret er et virkelig bra løft - ikke bare for studentene, men også for Nesna.

2
Dette mener jeg er dekket i mitt svar til Ingeborgs spørsmål. Om du ikke finner det dekkende, så spør igjen :-)

3/5
Oi, her er det snakk om mer enn SiNe... Pedagogstudentene, Studentrådet og Studentsamfunnet må med i dette regnestykket - i tillegg til velferdsarbeid som ikke nødvendigvis knyttes til bestemte organisasjoner.

Jeg står ved et godt og nødvendig fundament for studentvelferd forankres i studentenes rolle som del av institusjonen (mer om det i svar til Ingeborg).
Du stiller et godt spørsmål, som ikke kan besvare kjapt og enkelt. Hade det vært så, ja da ville vi jo ha hatt de tilbudene. Jeg har fra mine studieår erfaring med studentvelferd, og vet hvor mye arbeid i form av tid og dugnad som ligger bak. Jeg er dessuten sikker på at dere virkelig har brukt tid for å finne fram til velferdstilbud som bidrar til å gjøre Nesna attraktivt som studiested. Troen på å ha en løpende og nær kontakt med dere studenter er drivkraften til at jeg tror vi sammen kan klare å konsolidere og utvikle tilbudene. Mitt fortrinn som rektorkandidat er at jeg bor på Nesna og her blir jeg boende, dessuten er jeg med en sønn i førsteklasse i samme livssituasjon som mange av dere. Det er da selvsagt også i min egeninteresse at tilbud utvikles. Jeg benytter meg av flere av de gode tilbudene som finnes, og i den gode kontakt jeg har med dere vet jeg at i framtidige diskusjoner har en felles plattform å arbeide ut ifra.
Vi er nok over også på også spørsmål 5 her, og det har jeg vel svart på: selvfølgelig!
Når det gjelder konkrete tiltak, er jeg såpass ærlig og nøktern at hadde jeg selv hatt de forløsende ideene, ja da hadde dere fått dem for lengst. Som faglærer forsøker jeg å bidra til at studentene skal få det så bra som mulig ved at engelskseksjonen hvert år arrangerer grillaften for våre nye studenter, jeg har hatt med flere studentgrupper på seilturer mens de er inne til samling etc. Så ja, jeg tror vi snakker samme språk.

4
Serviceerklæringen legitimerer forpliktelsene HiNe har overfor studentene og velferdstilbud. Der vi ønsker å se en endring i deres hverdag er speielt rettet inn mot Sandnessjøen, og ikke minst Mo i Rana hvor det satses på samlokalisering i ett høgskolesenter. Her vil SiNe kunne bidra til å utvikle et spennende produkt.
Det er et sterkt ønske og behov for å styrke og utvikle Campus Nesna, og da vil et tett samarbeid med dere som har studentvelferd som hjertebarn være en nødvendighet.
Mitt hjertbarn er en arbeidsgruppe hvor Nesna kommune, HiNe og SiNe (med deres undergrupperinger) kan initiere og gjennomføre et "Prosjekt Campus Nesna" litt i ånden av "Prosjekt NOKUT".

mvh
team 3 v/patrick

Akkurat dette har vel alle tre teamene vektlagt i våre presentasjoner.

Ingen er utlært i alle situasjoner som kan oppstå, men vi har alle erfaringer på områder som vi mener er nyttige å ha for å kunne påta oss en slik rolle.

Forøvrig er jeg grundig kurset i krisehåndtering; fra livreddende førstehjelp til håndtering av personer under stress.

1.
Det er vesentlig for oss og høgskolen å poengtere at studentene er en særdeles viktig del av institusjonen, hvilket jo er manifestert også ved deres to representanter i institusjonens øverste organ. Serviceerklæringen stadfester at ”Høgskolen er til for studentene og andre brukere”.
Serviceerklæringen lister opp tematisk og punktvis dens forpliktelser overfor studentene, likeledes forventninger som stilles til studentene. Det er flere grep som HiNe gjennom et nytt rektorat kan ta.

Konkret:
- mener vi at ”høgskolen er til for studentene og brukere” er et bra utgangspunkt, men vi kommer til å synliggjøre og bevisstgjøre at studentene faktisk er en del av institusjonen HiNe. Serviceerklæringen inneholder en oversikt over de styrer, utvalg og råd som har studentrepresentanter, men vi mener at denne type oppramsing blir litt for klinisk, dvs. det personlige engasjement mangler. En synlig og utvetydig anerkjennelse av og respekt for studentene i styre og stell er forutsetningen for å kunne skape og beholde en faglig og sosial trivsel.

- erfares det at studentrepresentanter i høgskolestyret kan tidvis føle seg litt fremmedgjort i et slikt selskap, hvilket vi har full forståelse for. Rektor har som styrets leder et særskilt ansvar for å legge forholdene til rette for at alle styrets medlemmer får den bevisstgjøring og selvfølelse at de er likeverdige medlemmer av styret. Patrick og Stig i rektorat vil sørge for at dette gjennomføres, og at studentrepresentantene blir tatt mer på alvor enn de tilsynelatende blir i dag. Patrick som rektor har evnen til å sitte ned og diskutere med, og ikke minst lytte til, studentrepresentantene i det pågående styrearbeidet også mellom møtene. Sakspapirene til styremøtene blir som regel sendt ut i siste liten, og det kan være vanskelig å være satt godt nok inn i sakene.

- serviceerklæringen blir per i dag fulgt mht regelmessige møter med studentrepresentantene, men dette teamet sitter igjen med det syn at ikke alt er som det skal. De regelmessige mandagsmøtene fungerer mer som ”informasjonsutveksling”, enn konstruktive dialoger som fremmer lagarbeid. Det er studentene som leder møtet, og igjen er det ting som tyder på at studentene ikke får hjelp til av ledelsen å få den trygghet og muligheten til selvhevdelse overfor institusjonsledelsen. Sittende prorektor stiller på de faste møtene med studentene, og ser et klart behov for å se studentene som en samarbeidspartner.

- vil vi aktivt søke samarbeid med studentene, dvs. vi vil oppsøke studentene for å trekke dem med i driften på huset - i motsetning til "blott å informere". Virksomhetsplanen for studiekvalitetsarbeid (2001) 1.3.3 viser for lite omsorg institusjonens behov. Vi mener at det er nødvendig med et mer konkret oppfølgingsansvar enn en motivering til å gjøre noe. Dette kan og vil vi gjøre noe med.

- ser vi at faglig og sosial trivsel har ofte en sammenheng, og her hviler det et stort ansvar på den enkelte faglærer for å skape et godt faglig og sosialt klima i studiehverdagen. Høgskolens og studentenes rettigheter og forpliktelser er å finne i serviceerklæringen og studiehåndboka. Som rektorat er det viktig å promotere etterfølgelse av gjeldende prosedyrer.

2
En samhandling med sosialrådgivningstjenesten er en selvfølge - ikke minst i situasjoner hvor sammensatte problemer kan gjøre det vanskelig for sosialrådgiver og/eller faglærer å ha den fulle oversikt og kompetanse til alene å foreta de grep som er nødvendig for å utøve den omsorg som studenten har behov for.
Sittende prorektor har en løpende og konstruktiv dialog med sosialrådgiver, prosessen med å systematisere et samarbeid mellom HiNe og sosialrådgiver er godt i gang. Det skal innen utgangen av dette studieåret foreligge retningslinjer og rutinebeskrivelser for et slikt samarbeid. Prorektors engasjement har allerede bidratt til at problematiseringen rundt studenter med sammensatte problemer blir innlemmet i det pågående arbeidet med handlingsplan for kvalitet. Det foreligger et ønske fra de involverte parter om et systematisert samarbeid mellom sosialrådgiver og HiNe der det skal være faste møter ved oppstart og avslutning av hvert semester for å besørge nødvendig informasjon og status, samt møter etter behov.
Samarbeidet mellom sosialrådgiver og HiNe forankres ellers i sentrale styringsdokumenter som strategisk plan og serviceerklæring.

3
Utgangspunktet vårt er serviceerklæringen av 2001, hvor det er nedfelt klart og tydelig at høgskolen forplikter seg til ”å tilrettelegge for at SiNe kan utvikle sine velferdstilbud i tråd med HiNes strategiske prioriteringer.
For at SiNe skal kunne utvikle velferdstilbud, er det helt klart nødvendig å synliggjøre og skape en tillitt til at de strategiske satsinger og prioritering blir fulgt opp. Dette er til syvende og sist høgskolestyrets ansvar, og her vil det være nødvendig at rektor holder styret informert og orientert om driften på institusjonen på en slik måte at høgskolestyret har en reell mulighet til å følge opp.
Dette rektoratteamet er klar i sin målsetting å utvikle både Mo og Sandnessjøen til å bli studiested, og i den sammenheng vil det være påkrevd at SiNe får en naturlig tilstedeværelse der. Hvor stor den kan være er i stor grad et økonomisk spørsmål.
Ordlyden i serviceerklæringen kan tyde på at det er SiNe som skal ha ideene, og HiNe som skal tilrettelegge for dem. Vi mener at denne tolkingen blir noe kategorisk. Vi ser for oss at samarbeidet mellom SiNe og HiNe utvikles, og at vi således får innspill både fra HiNe og SiNe om ønsker og behov. Dette blir spesielt viktig med tanke på å styrke campus Nesna som et attraktivt studiested.
Det er et uttrykt behov for et tettere, bedre og mer regelmessig kontakt og samarbeid mellom HiNe og Nesna kommune. Vårt team ser det som en selvfølge at vi skal søke å dekke dette behovet, hvor også SiNe er med. En tettere kontakt og samarbeid mellom disse tre vil kunne bidra til i fellesskap utvikle velferdstilbud som kan komme alle til nytte. Eksisterende eksempler på dette er treningsstudioet i flerbrukshallen og studentbarnehagen.

med vennlig hilsen
stig og patrick

Hei Halvor,
Det er flott å se at eksterne stiller spørsmål, og ikke minst en lokalpolitiker. Samfunnsoppgaven til HiNe er uomtvistelig, og derfor stiller du betimelige spørsmål.

1.
Her gjør vi det enkelt, og siterer fra presentasjonen av oss selv:
”Samlokalisering med andre høyere undervisningsinstitusjoner på Mo er en viktig strategisk satsing. Her ser vi mulighetene ved samarbeid. Gjennom blant annet en slik samlokalisering, kan HiNe i større grad enn i dag - framstå som en høgskole i Helgeland.

Et sterkt campus Nesna er ryggraden i HiNe. Campus Nesna styrkes ved at HiNe også har en sterk posisjon i de nærliggende regionsentra.

Og da er vi altså inne på blant annet samlokalisering på Mo. Vi må kjenne vår besøkelsestid og være aktivt med fra starten. Høgskolen er per i dag på hælene kontra Bodø, Narvik og Tromsø. Det er en viktig oppgave for det nye rektoratet å snarest bringe HiNe på banen.
Det er etter vårt syn, begrensende for utviklingen og engasjement i Mo og Sandnessjøen at det ikke formelt opereres med begrepet ”Studiested”. Skal vi ha permanente studier i Mo og Sandnessjøen – og det skal vi – må vi vise evne og vilje til aktivitet ved å opprette studiested Mo og studiested Sandnessjøen. Disse må i større grad enn i dag ha ansvar og muligheter for utvikling og å tilrettelegge for studentene som sogner til studiestedene.”

2.
Som sittende prorektor er Patrick del av nåværende ledelse, men han er ikke ubetinget enig i rektors kommentar til media. Vi sliter framdeles med en god og stabil rekruttering til våre flerårige studier som allmennlærerutdanning og førskolelærerutdanning. Tall kan leses på mange måter, og når en ser på at søkningen til dels er spredd tynt over mange fag, er ikke tallene for en del av de enkelte fagene så veldig mye å være fornøyd med.
Høgskolen i Nesna kan gjøres mer attraktiv for søkere ved å satse på og utvikle de flerårige studiene vi allerede har, og et mastergradstudium i pedagogikk vil sammen med mastergradsstudier innen musikk og naturfag vil gjøre Hine attraktivt for studenter som ønsker et studium utover bachelorgrad.
Høgskolen må skape en tillitt til søkermassen ved en litt mer langsiktig og helhetlig strukturert planlegging av studietilbud. Tillitten til høgskolen blir fort slitt ved en for mange tilsynelatende ad hoc tilnærming til studietilbud fører til at studier utlyses, men ikke settes i gang.
Videre må vi være bevisst at fornøyde studenter er en meget viktig faktor i den kontinuerlige rekrutteringsprosessen, og i så måte vil en oppnåelse av og sikring av den ønskede kvalitet med fokus på studenten i alle ledd være påkrevd.

3.
Vi har de siste to ukene fått høre dette sagt rett fram med rene ord fra i alle fall én fylkespolitiker. Det er viktig for dette teamet å poengtere at høgskolens politiske ledelse, dvs. rektor og prorektor, skal representere høgskolen i kontakten med politiske myndigheter. Vi vil sørge for at høgskolen i Nesna er på banen ved å stille med den politiske ledelse i de fora som fordrer vår tilstedeværelse. Det kreves videre at rektoratet sørger for følge opp pågående virksomhet.
Høgskolen i Nesna har vært på banen mht samlokalisering med andre høgskoler på Mo, men har dessverre spilt seg selv ut ved å sove i timen. Årsakene til dette hører en annen diskusjon til, men med et oss i et sterkt rektorat som tar seg av de politiske kontaktene vil slike ting forhåpentligvis ikke hende.

4.
Da vi hadde andre oppgaver, og ikke kunne være tilstede på nevnte konferanse, skal vi være forsiktige med å uttale oss om konteksten og innholdet av rektors uttalelse. Svaret per i dag ligger nok i å utvikle og/eller tilby enkelte studier i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner i tillegg til å opparbeide det gode begrep som Lisbeth har lansert, varemerket.

5.
Det stemmer at ordfører og rådmann har gjestet høgskolen for å diskutere ønsker, behov og forventninger (inkludert ønsket om en mer jevnlig kontakt). Som rektorat vil Patrick og Stig innføre en jevnlig kontakt med Nesna kommune, der det er rom for formelle og uformelle drøftinger og samtale. Da vi er opptatt av lokalsamfunnet og HiNe sin primære oppgave som utdanningsinstitusjon, ser vi at det er essensielt å få til et enda bedre samarbeid mellom høgskole og Nesna skole. Den lokale skolen er viktig for HiNe på områder som praksis og forskningsvirksomhet. Vi vet det ikke er mulig (ei ønskelig?) å gå tilbake til den gamle ordningen med statsøvingsskoler, men en del av elementene bør med fordel kunne bli brukt til å utnytte det potensial som finnes.

Vi setter pris på innspillet ditt, Halvor, og vi som kandidater er avhengig av å få innspill fra alle involverte parter for å kunne skaffe oss nok informasjon og kunnskap til å på best måte kunne lede en institusjon som står overfor mange og sammensatte utfordringer,

Hei Toril,

Bra at du ikke holder deg unna til tross for permisjon – et engasjement er en av de viktigste ressursene vi har på huset.

Vi hopper bukk over fagre ord og vendinger, og kaller en spade for en spade: vi har en gjeng positive og dyktige medarbeidere i alle ledd her på huset, men det er som du sier mye frustrasjoner i institusjonen.

Som du så helt riktig påpeker, må vi utvikle oss videre fra å være brannslukkere. Vi må bygge opp en institusjon som fungerer på en slik måte at brannslukking blir unntaket.

Vi stiller oss bak Lisbeth og Barbros utsagn:
For mange prosesser trekker i langdrag, avgjørelser blir ikke tatt, og vedtak ikke fulgt opp. Rektor har som styrets leder det daglige for virksomheten ved høgskolen, og det er rektors ansvar å tak i konflikter og uklarheter som virker hemmende på Høgskolen . Vi tror ikke det er stor uenighet mellom rektorteamene om mål og satsingsområder for høgskolen. Men det kan være at det er større ulikhet i hvordan vi oppfatter rektors lederrolle og hvordan vi vil fylle den.

Torill, du og andre stiller heldigvis konkrete spørsmål – og det fortjener dere konkrete svar på. Rektoratteamet vårt er opptatt av handling framfor ord, og vi vil nok derfor framstå som mindre fokusert på retorikkens kunst. Vi har erfart at det er essensielt å kunne gjennomføre de tanker og ideer som kastes fram.
Vi stiller sammen til valg for å endre på ting som ikke fungerer, hvor en helhetlig organisasjon trekker sammen i samme retning i forståelse med hverandre.
Dette vil vi sørge for ved:
• Informasjon. Ansvaret for informasjon i en bedrift/institusjon hviler ene og alene på øverste ledelse. HiNe er intet unntak, og det skal vi sørge for.
• Vi vil få laget en kortversjon av strategisk plan, som på en enkelt A4 side klart og tydelig forteller om hovedsatsingsområdene. Dette vil være til hjelp for den enkelte i intern så vel som i ekstern bruk. Synliggjøring og en bevisstgjøring av Høgskolens viktigste oppgaver vil sørge for at den enkelte ansatte på et enkelt vis kan bidra til at vi holder oss på den kurs vi har valgt.
• Vi skal innføre skriftlighet i ”driften” på institusjonsledelsesnivå. Dette betyr at vi kommer til å gå etter boka når det gjelder skriftlighet i forbindelse med blant annet møteinnkalling, referat og arkivering via postmottak. Tilgjengelig skriftlighet bidrar til en informasjonsflyt til alle, og en synliggjøring av hvordan høgskolen drives.
• Vi skal holde høgskolestyret løpende informert om driften av HiNe, og ved å arbeide i samråd med høgskolestyret mener vi bestemt at vi flytter fokus fra ”brannslukkingsnivået” til et arbeid for å sikre en kvalitet som langt på vei unngår nettopp den problematikken.
• Høgskolestyret har etter endring i Universitets og Høyskoleloven et klarere ansvar for den daglige drift, og dette vil vi sørge for blir implementert.
• Tre avdelinger vil styrke mellomledernivået, og fokusere på og gi muligheten til å satse bevisst faglig og strategisk innen avdelingene.
• Medarbeidersamtaler. Høgskolen makter per i dag ikke å følge opp sine egne retningslinjer rundt medarbeidersamtaler. Å få til regelmessige medarbeidersamtaler er ikke bare ønskelig, men en selvfølge. Det skulle kanskje være unødvendig å peke på hensikten bak og fordelen med slike samtaler for å bidra til samhold og motivasjon? Vi ikke bare ønsker å få til medarbeidersamtaler – vi har ikke noe alternativ.

Dessuten: det er interessant lesing at de to andre teamene ikke nevner studentene med et eneste ord i deres svar på likelydende innlegg. Studentene er den viktigste ressursen vi har - uten dere har HiNe ikke livets rett. Felles målsettinger og streben etter å være best og lykkes involverer våre nåværende og framtidige studenter, og da ser vi det som en selvølge at studentene får den oppmerksomhet som er riktig.

- Vi er bekymret for at for stor del av høgskolens bestrebelser går i politisk retning og til posisjonering. Vi mener selvsagt dette er en viktig del av Høgskolens virke og funksjon, og er et vikig bidrag til å kunne overleve som en selvstendig høgskole, men faren er at vi kan komme til å bli en "administrativ høgskole" er tilstede.
- Med studenten og studier i fokus kan ansatte dra i samme retning for å nå felles mål.
- Vi vil utvikle samarbeidet med studentorganisasjonene og stimulere til videre aktiv deltakelse gjennom å bygge videre på de kontaktene som er i dag
- Vi vil aktivt søke samarbeid med studentene, dvs vi vil oppsøke studentene for å trekke dem med i driften på huset - i motsetning til "blott å informere annenhver mandag"
- Dette har vi de beste forutsetninger for å kunne gjennomføre, all den tid begge i rektoratteamet står med begge beina plantet i klasserommet, viser en stor interesse for praksisfeltet, og bryr oss om studentene og deres aktiviteter. Vi kommuniserer med studentene også på deres vilkår og i deres hverdag.

Tilgi oss, Toril, for at vi også tok med samarbeid og ledelse utover gruppen ansatte, men for oss er det vanskelig å skille mellom ansatte og studenter i en streben for en felles satsing og mål.

Vi håper at punktene over møter noe av forventningene om å få konkrete svar på konkrete spørsmål.

mvh
Stig & Patrick

Jeg har ikke noe problem med å se at nettverksbygging vil være en viktig oppgave for Patrick og meg dersom vårt kandidatur skulle vinne fram!
Som Patrick påpeker er han allerede godt i gang. Blant annet som følge av sin periode som prorektor.

For mitt vedkommende, er det smule nettverk som jeg kan påberope meg, som følge av:
- arbeidet som tillitsvalgt gjennom snart 3 år.
- et visst faglig nettverk gjennom arbeidet i matematikkseksjonen
- noen kontakter innen bedriftsmiljøet på Helgeland som følge av min virksomhet som selvstendig næringsdrivende innen internkontroll og kvalitetssikring.
- kontakter innen skolemiljøet i Rana, men også til en viss grad på hele Helgeland.

Tolv års erfaring fra undervisning ved Høgskolen i Hedmark og her på Nesna har bidratt til at jeg har bygget meg opp et solid nettverk innen akademia. Nettverket bygger på samarbeid om forskning og utvklingsarbeid nasjonalt, samt et nettverk av kontakter og samarbeidspartnere i blant annet Spania, Ungarn, Østerrike og Brüssel gjennom erfaring fra ulike EU-finansierte prosjekt.Ellers har jeg private kontakter og forbindelser innen univeritets og høgskolesektoren som spenner seg fra fagkolleger til direktører og rektorer. Mine syv måneder ved University of Wisconsin har skaffet meg et nettverk av kontkter innen utdanning. Nå har disse kontaktene i USA ikke en like direkte tilknytning til det daglige arbeidet ved HiNe, men di bidrar til å holde meg orientert om hva som skjer utenfor landets grense, setter min og HiNes hverdag og utfordringer i et perspektiv.
Iløpet av det snaue året jeg har sittet som prorektor, har jeg bygget meg opp et kontaktnett innen fylkesadministrasjonen og UHR i Oslo, for å nevne et noen forbindelser.

De kontaktene jeg har opparbeidet meg innen akademia og administrasjon er under stadig utvikling, og i den sammenheng har jeg lyst til ved å sitere sittende rektor, hvor han så godt oppsummerer de dørene som åpner seg ved å inneha funksjonen som rektor, peke på hva som "følger med jobben":
"Gjennom rektorperioden ved HiNe har han [Helge] ytterligere opparbeidet seg erfaring og et stort nettverk innen forskning og høyere utdanning, og hos lokale, regionale og nasjonale myndigheter."

Det er nettopp denne døråpneren rektorfunksjonen har som gir muligheten til å bygge videre på eksisterende nettverk.

Men, når det er snakk om nettverk, så vil en svært essensiell støtte for meg som rektor - og HiNe, og spesielt studentene - være mine gode relasjoner til rektorer og skoler i distriktet.

Rektor ved en utdanningsinstitusjon som HiNe må markere sin interesse for og respekt for det yrkesfelt som mange av våre studenter er involvert i og sikter seg mot. Jeg vil som rektor fortsatt holde på den gode kontakt med lærerværelsene.

mvh
patrick

Vi vil jobbe ut i fra det fagtilbudet vi har i dag. Dette må konsolideres.
Videreutvikling vil komme i henhold til de strategier som legges.

Vi vil stå for en ledelse som er involvert i de interne prosessene. Kvalitetssikring av interne rutiner vil være et av hovedsatsnings-områdene våre. En fungerende informasjonsflyt vil være avgjørende for å lykkes på dette området. Dette gjelder både "oppover" og "nedover" i systemet.
Webkalenderen er et eksempel på et viktig redskap for planlegging og informasjonsflyt.
Videre vil gjevnlige møter mellom ledelsen og samtlige ansatte være et mål for oss.

mvh
Patrick og Stig

Vi ønsker at HiNe skal bestå som en selvstendig høgskole!

Når det gjelder samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, er dette noe vi vil være åpne for. HiNe er en liten institusjon og det ville være rart om vi ikke kunne ha nytte av et samarbeid med andre, hvor blant annet joint degrees er en aktuell mulighet å utvikle.

mvh
Patrick og Stig

Vi føler at vi er en institusjon som i all hovedsak har et godt arbeidsmiljø i forståelsen av gode relasjoner mellom de ansatte. Slik sett er HiNe en organisasjon med et i hovedsak sterkt indre samhold. Dette synes vi i dag gjør HiNe til en bra arbeidsplass.

Sykemeldinger pga hardt arbeidspress og folk som sier opp er imidlertid indikatorer på at den interne organiseringen ikke fungerer.
Dersom vi ser på følelsen av å ha en felles oppgave og om vi er en velfungerende organisasjon, mener vi derfor at det er mye som mangler. Her mangler det i stor grad fungerende rutiner og til dels fordeling av arbeidsoppgaver.
Siv F.A. går her inn på en av hovedårsakene til at vi stiller til valg. Den interne organiseringen må, etter vårt syn, bli bedre for at HiNe skal være konkurransedyktig som utdanningsinstitusjon i framtiden.
Vi må ha en velfungerende avdelingsstruktur hvor avdelingene har myndighet til å bestemme mye selv innenfor de strategiske rammene som eksisterer.
Vi har sagt at vi vil «gjennomføre en ledelse gjennom tilstedeværelse og engasjement». Vi må vite «hva som skjer på huset» for å få tak i de gode ideene!

Vi må trekke sammen og samtidig.

mvh
Patrick og Stig

Dette tar jeg som et komplement :-)

Det er viktig å være anstendig og representativt kledd når en er ute og representerer, og da er kiltene blant utvalget i klesskapet , som også inneholder dresser, jakker og slips.

Kilten bærer jeg med stolthet, og det vil gjenspeile min funksjon som valgt representant for mine kolleger og studenter ved Høgskolen i Nesna.

Siden du er anonym, er det ikke godt for oss å vite hvor mye alvor som ligger bak dette spørsmålet. Men, siden vi tar vårt kandidatur og oppgave alvorlig er det viktig for meg å vise til at å ha interesser og kontakter utenom høgskolemiljøet. En virkelighetstilhørighet også forankret i samfunnet og interesser rundt og utenfor institusjonen bidrar etter min mening til at jeg forhåpentligvis ikke blir for navlebeskuende.

Sammenhengen mellom veteranbiler og kunsten å vedlikeholde en høgskole er klar:
det gjelder å bruke øyne og hørsel for å oppdage ulyder og brister før de kan forårsake skader og havari. Jevnlig omtanke og stolthet over det en har er en forutsetning for at en perle består.

Det du sier er at det er viktig med en hobby for påfyll av energi og avstand?

Men jeg kan spørre på en annen måte hva r ditt eksterne nettverk inne samfunnsliv og akademia?

For å ha en god dialog og kommunikasjon hadde jeg satt pris på at du ikke gjemmer deg deg bak signaturen "anonym" ;-)

Vi vil ha en gjennomgang av de tilbudene som HiNe har i dag. Disse må vurderes opp i mot en langsiktig tenkning hvor en realistisk strategisk plan blir utgangspunktet.
Studier som ikke kan sies å inngå i en slik langsiktig tenkning, vil vi uansett måtte vurdere eksistensen til.
Er studiet i tillegg ikke tilstrekkelig etterspurt, vil vi måtte vurdere tilbudet i et helhetlig perspektiv, hvilket innebefatter økonomi og utnyttelse av undervisningsressurser involvert, og de signaler som en eventuelt vil sende til samfunnet mht tillitt og forutsigbarhet til Høgskolen som en frittstående utdannings-institusjon og framtidig rekruttering.

mvh
Patrick og Stig