Valg 2007

Vi satser fremdeles på tilstedeværelse, den festen stiller vi opp på!!!

Patrick og Stig

Gode kollegaer!
Det er eit viktig val vi no skal gjennomføre, vi som er gitt mandat til å velge rektor for Høgskolen i Nesna. Valet har konsekvensar for mange, for noverande og komande studentar, for Nesna kommune og Helgeland, for utdanningssystemet i nasjonal samanheng fordi vi er ein del av eit mangfall som skal sikre likeverdige rettar til utdanning, uahengig av mellom anna geografi og andre sosiale bakgrunnsfaktorar. Valet har og sjølsagt konsekvensar for oss som tilsette.Men eg nemner oss som tilsette sist, fordi eg meiner faktisk at dersom vi ikkje greier å ivareta desse overordna perspektiva som går på grunngjevinga for vår type institusjon, så vil det heller ikkje vere grunnlag for arbeidsplassane våre.
R ektor Helge fortalte frå siste styringsdialogen om at det frå våre eigarrepresentantar vart gitt uttrykk for forståing for den situasjonen som vår institusjon står i, gitt mellom anna vår geografiske plassering og storleik. Dette er eit viktig politisk signal og eit signal som kanskje kjem lettare med den regjeringsamansetning som vi har no. Om to år er det stortingsval. Under andre regjeringsalternativ, vil vi kanskje få signal om enno sterkare marknadsstyring i ein styringsdialog. Uansett, slik politisk støtte til vår institusjon er gull verdt og den kjem ikkje av seg sjøl. Den er resultat av eit fagleg og politisk arbeid som rektoratet har eit hovudansvar for å gjennomføre.
Det er mange år sidan det vart slutt på den politiske styringa av kor studentopptaket skal vere. Studentane er ein marknad der det er mange om "beinet". Aktørar med mykje større ressursar enn vi, brukar store summar på reklame og andre marknasdsføringstiltak. Der vil vi vanskeleg kunne konkurrere.
Samstundes veit vi at svært mange blir rekruttert gjennom "munn til munnmetoden". Nøgde studentar er det aller viktigaste rekrutteringstiltaket vi kan stille opp med. Og det kan hindre fråfall!
I tillegg til den marknaden som studentane representerer sjøl, vil eg peike på den politiske marknaden og dei konsekvensane som denne har for vår overleving og for departementet si oppleving av at vi gjer det vi skal gjere. Det er etter mitt syn ei tilnærma katastrofe når Sør-Helgeland ønska å sette igang bachelorutdanning i IT i samarbeid med Høgskolen i Bodø i staden for med oss. Eg har høyrt rykte om at rektor Helge jobbar for å endre på dette. Dersom det lykkast, så må eg seie at det er bortimot ein bragd. Eller når Folkeuniversitetet i Mosjøen utlyser ei rekke høgskolestudium i samarbeid med fleire høgskolar i landet, berre ikkje med oss. Rektor har fortalt oss om eit kjempeflott arbeid som er gjort med å få RKK til å bli ein viktig samarbeidsaktør med oss. Eg fokuserer på dette for å vise for ei formidabel oppgåve det er å få Helgeland på vårt "utdanningslag". U tan at vi greier å vidareføre arbeidet med å samle Helgeland til vårt "utdanningsrike", så vil vi ha problem med den politiske legitimiteten for vår eksistens. Så vidt eg skjønar, så vart vi i styringsdialogen utfordra på meir fousamarbeid med regionen. Dette heng etter mitt syn saman med arbeidet med å gjere Helgeland til vårt utdannings-og fourike. Vi har verkeleg noko å vere stolt av når det gjeld samarbeidet med skole- og barnehage i regionen. Det same er no i ferd med å utvikle seg innafor sjukepleie og samarbeidet med sjukeheimane i regionen. Nettopp dette samarbeidet mellom utdanning, fou og praksisfeltet, er det politisk etterspurnad om, og her har vi både erfaring og eit stort utviklingspotensiale. Fouprosjektet om læring i små skolar/små samfunn i samarbeid med Forskingsrådet, er jo ei satsing som bygger på solid kompetanse på huset og rektor Helge sin foukompetanse og gode kunnskapar om forsking og Forskingsrådet sine prioriteringar og krav. Ikkje minst det faktum at vi har fått fleire mastergradar på relativt kort tid, vitnar om stort fagleg engasjement og ein leiarskap med kompetanse på fagleg utviklingsarbeid.
Ein enkeltperson kan aldri vere perfekt eller ha kompetanse på alle område, men eit lag (eit team) kan det. Og eit lag som skal leie ein organisasjon og ein institusjon MÅ i fellesskap ha den nødvendige samla kompetanse, dersom ein skal lykkast med dei oppgåvene som ein står framfor.
Etter mitt syn så er vi denne gongen svært priviligert som har eit så fagleg sterkt lag som Helge og Margrete som er villige til å stå i spissen for vår institusjon i nye fire år. Eg vil kort peike på kvifor eg trur at dette er eit lag som både kan arbeide godt ilag og samstundes bidra til at heile organisasjonen blir det laget som samla kan bli uslåeleg i møte med den mot- og medvind som ventar oss der framme.
-Helge har gjennom dei fire åra han har leia organisasjonen vår, skaffa seg stor innsikt, både eksternt og internt. Det skal særskilt gode grunnar til å ikkje nytte høve til å bruke denne kunnskapen vidare. Helge har den høgaste formelle faglege kompetanse som vårt system kan framvise. Dette er ikkje "snobberi" eller ein måte å seia at folk er betre folk enn andre fordi dei har høgare fagleg kompetanse. Tvert imot. Det er faktisk slik kompetanse som er kjerna i vår verksemd. Vi er ein kunnskapsorganisasjon. Då både skal og må vi vere stolte av folk som skaffar seg slik kompetanse. Kan ein ikkje vere ein god rektor utan å vere professor? Eg kan vel kanskje vere så frimodig at eg kan seie at eg måtte greie jobben utan. Men eg kan forsikre dykk alle om at det var mange høve der eg som rektor måtte melde pass fordi eg faktisk ikkje hadde den forskarkompetansen som ein doktorgrad innebærer. Det gjeld ikkje minst i dialog med Forskingsrådet, men og i dialog med departementet og dei andre høgskolane og universiteta.Dette meiner eg er ein svært viktig grunn til at vi nettopp på Høgskolen i Nesna vel Helge som rektor. Han er i tillegg i seg sjøl eit viktig motargument mot mange av dei fordomane som vi møter om fagmiljøet sitt potensiale ved ein liten høgskole. Helge tek no til å bli godt kjend som rektor ved Høgskolen i Nesna. Den faglege tyngde som han har, gjer at han er høgt respektert og er verkeleg ein verdig representant for oss og målber våre synspunkt eksternt på ein framifrå måte.
-Når no Margrete blir med på rektorlaget, så får vi ei viktig utviding av rektoratet sin kompetanse. Margrete kjenner organisasjonen grundig gjennom sitt arbeid som utdanningsleiar. Som utdanningsleiar for allmennlærarutdanninga og faglærarutdanning i praktiske og estiske fag og tdlegare og for dalu , så kjenner ho godt til studentane sine behov, ho har god kontakt med praksisfeltet og regionen, ho samarbeider med dei fleste fagseksjonane og kjenner fagfolket sine utfordringar og ho jobbar nært opp mot administrasjonen. Margrete er ein usedvanleg dyktig og sympatisk person som evnar å få det beste ut frå dei ho samarbeider med. Eg har sjøl hatt høve til å vere "under hennar leiarskap", og ho evnar faktisk å folk til å trekke i lag og få lyst til å stå på for våre felles prosjekt. Med hennar grundige kjennskap til organisasjonen, så trur eg at ho vil bidra til den fornying som eg opplever at "opposisjonen" etterspør.
I ein kunnskapsorganisasjon som vår, så er det svært viktig at det ikkje oppstår unødige motsetningar mellom "fag" og "administrasjon". Det administrative skal vere eit "maskineri" som fungerer mest mogleg knirkefritt for å skape stadig større faglege gevinstar. Det betyr at rektoratet har eit særskilt ansvar for å samarbeide med direktøren og direktøren sin stab. For det er direktøren som har ansvaret for den administrative staben. Direktøren på si side har eit avgjerande ansvar for at dette samarbeidet fungerer og for at dei faglege signala blir følgt opp i organisasjonen. Eg trur at Helge med Margrete på laget, vil kunne gå inn i denne dialogen på beste måte og sørge for at det faglege og administrative samarbeidet blir betre på alle nivå i organisasjonen. Konflikter og uløyste oppgåver må løysast med godvilje, dialog og med dei faglege og administrative handgrep som er nødvendige.
I eit innlegg frå Stig, seier han:
1)Hine treng ei endring i måten institusjonen blir leia på og 2) denne endringa kan best ivaretakast av Lisbeth/Barbro
Til det første:
Eg opplever at uttrykket "ei endring" blir noko uklårt og kan tolkast som om all leiarskapen ved vår høgskole er for dårleg. Generelt kan ein vel alltid seie at ting kan bli betre, og som eg har prøvd å argumentere for, så vil Margrete si deltaking i rektoratet, bidra til ei endring, særleg med omsyn til dei interne prosessane. Når det gjeld den interne organiseringa og vårt kvalitetssikringsarbeid, så vil eg meine at dette er den oppgåva som det burde vere lettast å kome vidare med. Innafor dette feltet har vi ingen eksterne "fiendar". Vi rår oss sjøl og vi må i fellesskap skape det klima som er nødvendig og finne dei handgrep som trengst. Arbeidet som er gjort i samband med NOKUT, opplever eg at dei fleste ser på som eit godt grunnlag å gå vidare på. Det er grunn til å spørre om vi har rett fokus når det meste av innlegga i valkampen har handla om interne prosessar.
Til det andre:
Eg vil hevde at Helge og Margrete samla sett har den kompetansen som skal til for å leie vår institusjon, både med omsyn til dei felt der det er snakk om å halda "stø kurs" og dei felt der det er snakk om endringar i måten institusjonen blir leia på.
Med venleg helsing
tidlegare rektor Arna

Jeg må gi samme kommentar her som til svaret til Ingeborg; det har dessverre tatt for lang tid før vi har hatt anledning til å svare pga reiser. Dette blir derfor lite utfyllende - så vi får ta oppfølgingsspørsmål på allmøtet på mandag.

All ære til de som i sin tid jobbet for at vår institusjon skulle få sin egen samskipnad. Så langt jeg kjenner til gjøre SiNe en meget bra jobb, og det har skjedd svært mye de siste årene både i forhold til studentbarnehagen, boligene, kantinedriften, treningssenteret, osv.
Vi vil gjerne være med å jobbe for et bedre studentmiljø både på Nesna og ved våre studiesteder på Mo og i Sandnessjøen. Det blir imidlertid viktig å avklare hva som ikke fungerer og så finne fram til tiltak for å bedre dette.
For team 2; Margrete Norheim

Her må jeg være enig med sittende prorektor. Den ledererfaring den enkelte av oss har framgår av presentasjonene. Har dette gitt "trening i å forholde seg til enkeltpersoner og saksforhold under krevende forhold"? Vel, - som studieleder/utdanningsleder i snart fire har har jeg hatt mang en samtale med enkeltpersoner som jeg vil kalle forholdsvis krevende, og jeg har måttet stå i en del situasjoner der stemningen har vært rimelig intens for å si det forsiktig. Det har ikke alltid vært like enkelt, og det er sikkert mange situsajoner som kunne vært taklet på en bedre måte. Men man lærer gjennom erfaring - og min erfaring er bla.a at det mye lar seg løse gjennom konstruktiv dialog.
Margrete Norheim

Det har dessverre tatt litt tid før vi har hatt anledning til å svare pga reiser men her kommer noen kommentarer til dine spørsmål. Dersom dette blir for lite utfyllende får vi ta oppfølgingsspørsmål på allmøtet på mandag.
Hvordan ivareta studentenes trivsel både faglig og sosialt? Det gjøres allerede mye på dette området men mye kan også forbedres og utvikles videre. Faglig trivsel henger blant annet sammen med at vi har kvalitativt god undervisning, at det er en god og åpen dialog mellom faglærere og studenter, at det gis god oppfølging og veiledning, at studentene selv tar medansvar gjennom aktiv deltakelse og bidrag, at det stilles krav som fører til utvikling og ny innsikt, at administrative støttefunksjoner fungerer, osv. De formelle fora som fagutvalg og samarbeidsteam skal være med på å sikre god dialog omkring alle disse forhold, men det forutsetter at de brukes aktivt. Tidligere har det vært holdt kurs for tillitsvalgte og fagutvalgsrepresentanter ved begynnelsen av studieåret i samarbeid med studentrådet, dette kan med fordel gjøres på nytt. Vårt nye kvalitetssikringssystem vil også være med å bidra til å avdekke det som ikke fungerer godt.
Et av varemerkene for Høgskolen i Nesna har nettopp vært det gode studentmiljøet. Mange studenter er også i dag svært aktive og gjør en kjempegod jobb bl.a. gjennom studentsamfunnet og studentrådet og som medlemmer i ulike råd og utvalg. Det er imidlertid en stor utfordring for HiNe framover å legge til rette for at flere studenter velger fulltidsstudier, og gjennom dette gjøre sitt til at Campus-Nesna blir et attraktivt sted å være. Et aktivt og levende studentmiljø vil også komme de studentene som velger deltidsstudier til gode.
Når studenter velger å slutte kan det være mange faktorer som spiller inn som også Ingeborg er inne på, og det ville vært nyttig å prøve å kartlegge årsakene til dette. Vi må også ta med at en del slutter fordi de oppdager at det studiet de har valgt ikke var det rette for dem. I noen sammenhenger har jeg som utdanningsleder vært med på å veilede studenter ut av studiet. Dette tror jeg også er nødvendig.
Når det gjelder samhandling med sosialrådgivningstjenesten i sammensatte problemområder ser jeg at nåværende prorektor kommenterer dette, og at det allerede er i gang et arbeid med å finne fram til faste rutiner for et slikt samarbeid. Dette vil jeg gjerne være med på å følge opp videre.
Det er faste studentrepresentanter i råd og styrer ved HINe. I så måte burde det ligge til rette for en dialog mellom ledelse og studentene der også det helhetlige læringsmiljø står i fokus. Prorektor Patrick skriver i sitt svar at dette samarbeidet ikke fungerer godt i dag. Dersom dette medfører riktighet må en selvfølgelig ta tak i dette og se hva som skal gjøres for å forbedre samarbeidet.
For team 2, Margrete Norheim

Hei,
og takk for spørsmål. Jeg vet ikke hva man kan forvente av politisk ledelse i vårt departement, og en statssekretær må ha lov til å være "skuffet og sjokkert" over søkertall til HiNe. Men jeg vil driste meg til å mene at her må det også være noe kunnskapsmangel inne i bildet.
Jeg har i media lagt en positiv vinkling til grunn når jeg har kommentert søkertallene fra SO nå i vår. Det er riktig at vi hadde en nedgang på 13 prosent (fra 267 til 230 førsteprioriteter). Jeg har pekt på at vi ikke har lyst ut sykepleierutdanning i år. Der hadde vi i fjor 46 søkere, slik at dersom vi hadde hatt dette utlyst og med om lag samme søkertall, ville vi hatt en klar framgang. I fjor var det jo bare fem andre institusjoner som hadde større økning enn oss. I år har Volda en nedgang på 10 prosent, Harstad 18.2 prosent, og Finnmark 21,3 prosent. Så det er kanskje flere enn oss statssekretæren er "sjokkert" over? Bodø hadde en økning på 7,6 prosent, og dette fokuserte selvfølgelig NRK Nordland på (og ville vite hvorfor det er nedgang i Narvik og Nesna). I fjor hadde Bodø en voldsom nedgang (fra 1531 søkere til 1164), og er med 1252 i år fortsatt langt unna tallet for 2005. Så det går nok litt i bølger, og det er trist hvis myter og og svakt funderte meninger om oss får råde grunn. Dessuten håper jeg statssekretæren er klar over at det lokale opptaket alltid har vært viktigst for HiNe - selv om jeg har vært opptatt av at vi skulle øke søkningen gjennom SO.
Når dette er sagt, var det klart noen bekymringsfulle trekk ved søkningen; i sær gjelder dette for heltids allmennlærerutdanning. Her må vi definitivt stå på, Så bør det nok også legges til at vi her delte skjebne med mange - på landsbasis gikk søkningen til allmennlærerutdanningen ned med hele 17 prosent.
Når det gjelder siyuasjonen på Mo, er det ikke tvil om at vi her har en strategisk utfordring. Fra ledelsen har vi klart signalisert at vi skal være aktivt tilstede i Rana, og at vi så langt det lar seg forsvare skal samarbeide med kommunen om å sette vår aktivitet i sammenheng med kommunens ønsker og planer om lokal utvikling. Vi har derfor sagt at vi er positive til en eventuell samlokalisering med HiBo på Mo, blant annet fordi vi tror det vil skape en bedre studiesituasjon for de som har Mo som studiested. Vi har i dag gode og forholdsvis rimelige lokaler på Mo. "Problemet" for kommunens ledelse har vel vært at nytt bygg/høgskolesenter vil gi en mye dyrere husleie enn det vi og HiBo har i dag, og det kan reises velbegrunnet tvil om hvorvidt vi skal jobbe aktivt for at departementet skal subidiere husleie for HiBo på Mo og gjennom dette bidra til en oppbygging der som ikke er uproblematisk for Nesna som studiested. Man kan selvfølgelig diskutere hvorvidt vi burde flyttet enkelte av våre studier fra Nesna til Mo, men jeg har vondt for å se at dette i særlig grad burde vært tilfelle.
Men igjen: Vi har aktivt og loyalt stilt opp når ordføreren i Rana har invitert SV-topper til Mo for å flagge planene om et "universitets- og høyskolesenter" på Mo, som var betegnelsen som ble brukt da Djupedal var der sist (han har vært invitert til Nesna to ganger, men har ikke hatt tid til å besøke den høgskolen Helgeland faktisk har).
Ellers beklager jeg det hvis du som varaordfører synes du har hatt for dårlig kontakt med Høgskolen. Jeg synes kontakten og samarbeidet med ordfører og rådmann har vært god.
Vennlig hilsen
Helge

Hei,
og takk for tematisering av viktige utfordringer. Du peker helt klart på vesentlige forhold. Jeg tror HiNe i kommende utfordringer vil møte store utfordringer som en liten statlig høgskole, beliggende der vi er. Det vil være viktig at vi klarer å mobilisere de ressursene som finnes; skaffe nye ressurser, og klare å trekke i samme retning. En hovedoppgave for den valgte ledelsen er å ha fokus på de viktige strategiske vegvalg for institusjonen, og hele tiden skulle gi styret så gode råd som mulig. Ledelsen har et hovedansvar for å meisle ut mål, skape oppslutning om disse, og å være tydelig i kommunikasjonen både internt og eksternt. Men dette er selvfølgelig ikke en prosess hvor ledelsen skal "levere" målene; jeg er tvert om opptatt av å få personer og ledere på ulike nivå til å være aktive, ta ansvar, og gi konstruktive innspill til institusjonsledelsen. En viktig oppgave er å få på plass en ny strategisk plan for de kommende årene. Prosessen er godt i gang, og jeg synes vårt siste personalmøte om dette var meget godt. Vi har imidlertid fått litt bedre tid, siden vårt styre i siste møte signaliserte at en ikke ønsker å vedta en plan nå i vår, men vil gi det nye styret mulighter til å "legge siste hånd på verket" til høsten.
Jeg har en tid tatt til orde for at vår nåværende organisering ikke er tilfredsstillende, og særlig gjelder dette på mellomnivå (avdelingsnivå). Jeg ønsker meg en ledergruppe med flere dekaner som har et helhetlig ansvar for sine avdelinger. Jeg ønsker at vi skal arbeide mer med å få til et bedre samspill mellom den administrative og den faglige siden ved organisasjonen. Som et ledd i arbeidet med å komme videre her har jeg invitert alle faglige og administrative ledere til et seminar i begynnelsen av juni.
Det er ikke noe nytt at institusjoner av vår type sliter med å få dette til å fungere godt, men med vår størrelse burde vi ha muligheter. Vi må også legge mer innsats i å få til en bedre kommunikasjon både mellom ledere og nivå. Jeg er svært glad for at Margrete vil stille som prorektorkandidat i team med meg, og ser fram til at vi skal kunne utfylle hverandre på en god måte.
Uaktet valgkamp vil jeg for egen del bare si at jeg har opplevd vårt administrative personale som vennlig, serviceinnstilt og innsatsvillig. Det forhindrer imidlertid ikke at jeg er opptatt av å legge til rette for at ansatte i denne gruppen så vel som vårt faglige personale skal gis muligheter for kompetanseheving og livslang læring.
Helge

Hei,
la meg dels vise til noen av de momentene jeg har pekt på i et svar til Torill, og i relasjon til ditt første poeng også nevne at her skal vårt kvalitetssikringssystem jo være et viktig redskap. Det er viktig at vi tar dette i bruk på en god og fornuftig måte, slik at ikke Kvalitetshåndbok og -system blir en slags "papirtiger" som bare skulle aktiviseres i relasjon til NOKUT's fordringer.
Spørsmålet om prioriteringer er jo meget viktig. Jeg har i denne perioden vært svært opptatt av å finne en god balanse mellom bredde og dybde i våre tilbud, og mener vi har vært nokså klare i en rekke prioriteringer. Utdanningsmessig gjelder dette blant annet ambisjonen om å ha et lite knippe mastergradstilbud på områder der vi er og vil være faglig sterke. To er allerede på plass (profesjonsrettete naturfagsdidaktikk og musikkvitenskap), og arbeidet med et tredje tilbud (pedagogikk) er godt i gang. Jeg har blant annet bedt administrasjonen om å forberede en sak til neste styremøte om utlysing av en toppstilling i faget. I dette arbeidet har både dekan og jeg hatt god kontakt og samarbeid med seksjonsleder. Lærerutdanning er og bør være en kjerneaktivitet ved HiNe, men jeg mener også det er nødvendig å ha noen flere ben å stå på. Jeg mener vi bør ha en ambisjon om å utvikle minst ett eller to nye tilbud på bachelor-nivå i kommende periode. Informasjonsvitenskap og sykepleierutdanning er meget verdifulle tilvekster til HiNe's fagportefølje. Nybygget er et kjempeviktig bidrag i arbeidet med å styrke campus Nesna. I forslaget til ny strategisk plan legges det også opp til en ambisjon om vedlikeholde og styrke studiestedene Mo i Rana og Sandnessjøen. Dette stiller jeg meg bak.
Jeg er opptatt av at vi ser våre prioriteringer av studietilbud i sammenheng med prioritering av våre forskningsressurser. Jeg synes vi i denne perioden er kommet et godt stykke videre når det gjelder å få til slik sammenheng, og å spisse vår forskningsinnsats. For meg er det viktig å være en pådriver når det gjelder å stimulere våre faglige tilsatte til forskning og publisering, og gå enda videre i internt samarbeid og konsentrasjon.
Jobb nummer en for et kommende rektorat er på bred front å videreføre arbeidet med å gjøre HiNe til en enda mer faglig solid institusjon, preget av kvalitet i alle ledd. Vi er små,ja, men kompetansemessig står vi faktisk bedre rustet enn flere større høgskoler (jeg skal ikke nevne navn).
Jeg er også opptatt av at vi må få til flere seminar/møter på tvers av fagene hos oss; ja, at det skjer enda flere faglig spennende ting på campus hos oss (har bl a snakket med Jostein om et seminar til høsten på bakgrunn av artikkelen hans i Heimen).
Kort sagt må vi ha et vedvarende fokus på det som er oppdraget vårt: Å være et ledd i et nettverk av statlige institusjoner for høyere utdanning, forskning og (regional)utvikling her i landet.
Helge

HiNe som selvstendig høyskole er det eneste aktuelle alternativet i dag. Samtidig er det viktig å samarbeid med andre institusjoner (slik vi gjør i dag), og også å videreutvikle det funksjonelle samarbeidet innen Råd for høyere utdanning i Nord-Norge; for eksempel om forskerutdanning.
Institusjonenes situasjon og handlingsrom betinges jo i stor grad av de rammebetingelsene vi får, og det kan være liten tvil om at disse i dag ikke begunstiger små høgskoler i den norske periferien. Strukturen i norsk høyere utdanning er jo i høyeste grad et spørsmål som står på dagsordenen til det såkalte Stjernø-utvalget, og mange venter i spenning på hvilke konklusjoner dette utvalget vil komme med.
Jeg mener dagens rammebetingelser i for stor grad gir næring til en slags "kannibalisme" blant institusjonene/høgskolene, og at både vi, landsdelen og Norge ville vært tjent med en noe strammere arbeidsdeling og regulering.
Landsdelen er lang, og antall campus i dag er ikke for høyt. Vi må insistere på at Helgeland skal ha en institusjon. Så får en eventuelt diskutere organisasjons- og samarbeidsformer. Hos oss må arbeidet med å gjøre vår institusjon faglig god og solid og regionalt relevant ha prioritet.
Helge

Jeg er som sagt ikke veldig lysten på å forholde meg til anonyme innlegg.
Men la meg si noen ord om dette likevel. En velfungerende administrasjon er en kjemperessurs for ethvert universitet eller høyskole. I kvalitetssammenheng er jeg svært opptatt av at studentene opplever samhandlingen (kan vi kalle det grensesnittet?) med Høgskolen som god og friksjonsfri, preget av service og kvalitet.
For Høgskolestyret og den valgte ledelsen er det viktig at administrasjonen skaffer godt grunnlagsmateriale for beslutninger, og iverksetter og følger disse opp på en god og samordnet måte.
HiNe har masse erfaring og kompetanse i sin administrative stab i dag, men jer er opptatt av at disse medarbeiderne - som de faglig ansatte - skal gis anledning til ytterligere kompetanseheving og skolering. Jeg har heller ikke lagt skjul på at jeg mener vi i dag ikke er organisert på en god nok måte, og det gjelder både på den faglige og administrative siden. Dette må det arbeides videre med, og disse spørsmålene vil stå sentral på et seminar for adm og faglige ledere jeg har invitert til i begynnelsen av juni.
Vi er en liten høgskole, med mange krevende utfordringer, og jeg er opptatt av at vi forsøker å arbeide - inklusive løse problemer - på en så konstruktiv måte som mulig. På et ledelsesnivå er det viktig med samspill, rolleforståelse og forståelse for virksomhetens egenart.
Helge O. Larsen

Dette verken kan eller vil jeg gå i detalj på i dette forum. Jeg er dessuten ikke så veldig happy ved å skulle forholde meg til anonyme innlegg.
Helge O. Larsen

Jeg synes det er synd at TH ikke står fram med sitt fulle navn, for dette er et spørsmål som flere enn TH ønsker svar på. Rektor sier at han ikke vil svare i dette forum, mitt spørsmål til rektor er da, hvilket forum vil han svare på dette spørsmålet i da?

Takk for spørsmål om viktig tema. Da Lisbeth vikarierte for meg, gjorde styret et vedtak om at det minst måtte være 20 stud. før et tilbud kunne kjøres. Jeg deler ikke dette synspunktet, både fordi jeg synes tallet er for høyt, og fordi jeg mener det må være rom for skjønn for ledelsen i dette spørsmålet. Av strategiske grunner vil det kunne være riktig i perioder å kjøre studier med lavt studentgrunnlag, dels også fordi det kan være snakk om at lærerkreftene allerede finnes, og at en ikke vil gå til oppsigelser straks det foreligger såkalt overtallighet. Jeg har i mange sammenhenger sterkt understreket at det tar tid å bygge opp solid fagkompetanse ved en institusjon, men kort tid å rive denne ned. En faglig solid høyskole kan ikke drives på dag-til-dag basis.
Det er dessuten slik at studentsøkningen til ulike fag går i bølger. Et eksempel kan være de estetiske fag hos oss. Jeg har vært og er en varm tilhenger av at disse fagene skal stå sterkt hos oss. Hadde vi "brukt kalkulator" og lagt vekt på økonomi alene, kunne vi ikke forsvart å opprettholde kompetansen disse siste årene. Så opplever vi det gledelige at søkningen har tatt seg betraktelig opp da søkertallene fra SO kom på fredag, slik at vi til høsten vil ha ca 17 studenter på PeFu. En utfordring er videre å se etter nye muligheter for hvordan våre ansattes kompetanse kan benyttes, gjennom design av nye og kreative studietilbud.
Men når dette er sagt, må det legges til at vi ikke kan eller bør utelukke muligheten for at vi kan komme i en situasjon hvor vi velger å legge ned fagtilbud, enten fordi økonomien tvinger oss til det, eller fordi vi velger strategier som innebærer omprioriteringer i våre satsinger.
Helge