Tar et oppgjør med debatten om multikulturalismen

NY BOK: Alexa Døving skal skrive en lærebok som skal nyansere debatten om kultur, integrering og multikulturalisme. Foto: L.Khazaleh

Fins kulturer? Hva er integrasjon? Hva definerer norskhet? Er nasjonalisme ekskluderende? Hvor brukbare er kulturelle forklaringer? Skal det gis særrettigheter på kulturelt og religiøst grunnlag? Hvilke grupper består et samfunn av? Alexa Døving har valgt å skrive om de store spørsmålene. Da hun leste seg opp på litteratur om migrasjon og multikulturalisme, fant hun få bøker som både diskuterte tematikken på et generelt teoretisk nivå og beskrev empiriske eksempler.

- Litteraturen fra England og Norge har vært todelt etter mitt inntrykk. Enten har det vært ganske teoretiske bøker om multikulturalisme og forklarende bøker om kulturbegrepet, integrasjon osv. Den andre type fagsjangeren er monografier som f.eks bøker om bangladeshere i London. Det manglet bøker som ivaretar begge deler: teoretiske refleksjoner, illustrert med konkrete empiriske eksempler på integrajons- og samhandlingsprosesser.

Forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge bevilget nylig 200 000 kr til bokprosjektet med tittelen "Rett til kultur".

- Boka skal være pensumsrelevant innenfor fagene religionsvitenskap, sosialantropologi, utviklingshistorier, lærerutdanning og flerkulturell forståelse, muligens også for sosialfagene, sier hun.

Et viktig mål med boka er å nyansere den delvis polariserte debatten om kultur, multikulturalisme og integrering. Nå er det nemlig blitt slik at en nærmest ikke lenger kan bruke ordet kultur. Kritikerne mener at ved å snakke om “somalisk kultur” eller “norsk kultur” skjærer man mennesker over en kam og bygger murer mellom folk. Ofte er det nemlig større forskjeller “innenfor en kultur” enn “mellom kulturer”, påpekes det. “Det er ikke kulturer som møtes, men mennesker”, mener for eksempel Unni Wikan.

Alexa Døving er enig i mye av denne kritikken, men synes det viktig å nyansere.

- For lærere er det for eksempel viktig å ha kunnskap om fasting i Ramadan (som er jo et essensialistisk kulturelt trekk) slik at de ikke maser at barna må ha med seg matpakke til skolen.

- Og når enkelte personer møter Institusjons-Norge, er det jo ikke et naturlig møte mellom to personer. En institusjon er alltid en ramme av normer, etikk og etablerte regler, og de som arbeider innenfor den representerer insitusjonen. Sykehuspersonell for eksempel holder seg til denne rammen av normer, etikk og regler. Det er altså på et nivå et system som møter et annet menneske, men dette menneske har også en ramme av etiske normer med seg når de oppsøker et sykehus i forbindelse med organisering av en begravelse. I slike tilfeller mener jeg kulturopplæring er såpass lurt at det oppveier farene med essensialisering.

- Jeg mener det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig: Å ha forståelse for det prosessuelle og endrende ved kultur og samtidig i praktisk øyemed gi aksept for at det er noe som folk opplever som statisk og tradisjonsbundet i sin kultur.

Diskusjonen om multikulturalisme og særrrettigheter på kulturelt eller religiøst grunnlag har også vært for lite nyansert, mener hun.

- Den vanlige kritikken av multikulturalisme går ut på at den skaper stammesamfunn: Ved å anerkjenne kulturelle forskjeller, så anerkjenner en ulikhet. Og hvis man til og med gir noen særrettigheter på bakgrunn av denne ulikheten så er man med ved å opprettholde grenser mellom kulturer. Men se på England og Frankrike. Er England mer et stammesamfunn enn Frankrike fordi England har mer kulturbaserte rettigheter? Jeg tror ikke det er flere grenser og færre gråsoner mellom minoritetsgrupper i England enn det er i Frankrike, heller tvert imot. Det er noe som jeg gjerne vil gå nærmere inni.

- Samtidig er det viktig å være klar over at mange kulturelt baserte rettigheter som gis ikke egentlig er særrettigheter. Når det er lov til å bade med stillongs og langarmet genser i kommunale bad, så får jo alle lov til det. Det er en rettighet som gis på grunnlag av muslimenes kulturelle tradisjoner. Men du må ikke være muslim for å få lov til det. Jeg kan ikke se at slike rettigheter fører til en utvikling av stammesamfunn.

- Men kanskje får folk på denne måten bekreftet at det fins faste kulturelle enheter. I hodene oppstår det kanskje et stammesamfunn?

- Ja, i hodene kan det veldig lett oppstå stammesamfunn. Derfor burde en være varsom på hvilke typer kollektive rettigheter som skal gis.

En del av materialet i boka vil være hentet fra Alexa Døvings doktoravhandling om norsk-pakistanske begravelsesritualer. Studien viser bl.a. hvordan ritualer endres i en eksilsituasjon og hvordan nye elementer fra majoritetssamfunnet tas opp. Hun oppdaget også mange forskjeller på hvordan nordmenn og norsk-pakistanere håndterer døden.

Gravskikkene viste hvordan norsk-pakistanerere har integrert seg. Flere og flere blir gravlagt i Norge:

- Den nærmeste slektingen må se ansiktet, ta det siste farvel. Det er nærmest en rettighet. Det er den viktigste årsaken til at mange blir sendt hjem til Pakistan for å bli gravlagt der. Men familiene der mesteparten av slektskapet befinner seg i Norge, vil altså arrangere begravelsen i Norge. Betydningen av jord, fedreland eller islamsk grunn har lite å si ifølge intervjumaterialet mitt.

- For mange nordmennn derimot er ideen om slekt og jord mye sterkere. Der jeg holdt på med norske gravskikker var det mange historier om nordmenn som har etablert seg i andre land hadde bedt om å komme hjem til Østerdalen for å ligge ved siden av sine forfedre i graven.

- Hva er kulturell kompleksitet?

- Det er det jeg håper at begrepet multikulturalisme skal være synonymt med i fremtiden. At vi kommer bort fra at det finnes målbare stabile kulturelle størrelser, at vårt samfunn på et erkjennelsesmessig plan forstås som sammensatt. Når noe er komplekst betyr det jo at det er vanskelig å identifsere enkle årsakssammenhenger eller enkle mønstre. Kulturell kompleksitet betyr at det er umulig å kategorisere folk i enkle avgrensede enheter, men at det finnes mange formasjoner. Og de kan vi jo fortsette med å beskrive...

- Kulturell kompleksitet er også noe som preger majoritetsbefolkningen. Eksemplet med Frelsesarmeen og homofili, fra dagens avisdebatter, er et typisk multikulturalistisk eksempel: I hvilken grad skal noe som er såpass synlig og akseptert del av vår offentlighet som Frelsesarmen få lov til å mene at homofile ikke skal arbeide i deres organisasjon? Dette er den samme problemstillingen som man ofte har i majoritets-minoritet-diskusjoner: Skal vi tillate statsstøtte hvis de mener det og det? Hvor langt kan toleransen strekkes?

- Hvite flekker innenfor fagområdet ditt?

- Doktorgraden skrev jeg innen religionsvitenskap. Der ønsker jeg et større fokus på praksisforskning, kunnskap om det som faktisk skjer. Alle disse frikirkelige miljøene er interressante og deres unorske kroppslige transelignende opplevelse av religion hadde vært spennende å undersøke. Det har vært lite forskning om situasjonen idag, om rekrutteringen av unge f.eks. En kan gjerne eksotisere den norske kristendommen og la den stå som motstykke til den ofte lite eksotiske religionsutøvelsen bedrevet av muslimer som kanskje er beskrvet met enn nok?

- Siste ord til leseren foran skjermen?

- Det er ikke likhet som betyr trygghet. Trygghet må ikke innebære likhet. Annerledeshet må ikke oppleves som skummelt. Ulikhet trenger ikke å bety utilgjengelighet.

Etter å ha tenkt seg om, kommer hun på enda en sak:

- Noe jeg er opptatt av når det gjelder det flerkulturelle Oslo er skillene i barneskolene som jeg synes er bekymringsverdige.

- Hvorfor?

- Jeg tror hvis at et flerkulturelt samfunn skal være harmonisk, må det være arenaer der nettverk krysses. Og skolen og arbeidslivet er de to viktigste arenaene, iallfall med tanke på hvor myndighetene kan legge inn strukturelle føringer. Jeg er tror det er vanskeligere for enkeltmenneske å gå inn i konflikter basert på fremmedfrykt når en har sittet sammen med noen med skaut, ting blir ufarliggjort når en er vant til det.

- Jeg har to døtre som går på Marienlyst skole hvor det ikke er et skaut i sikte og så er det ti minutter med 20-bussen, så er du på Hersleb skole eller på Tøyen skole hvor det er mest homogent den andre veien, så jeg er egentlig for bussing! Jeg syns en skal ta hele kvartalet, f.eks fire gater ved siden av hverandre på Majorstua og busse østover. Og det må man gjøre kvartaldelt slik at barna kan fortsette å møte naboen som går i samme klasse. Bussing på kryss og tvers!

- Altså utveksling ikke bare mellom forskjellig land men mellom kvartaler i samme by?

- Ja Oslo er så bitteliten. Det må da gå an å lage skoler som er mer blandet.

MER INFORMASJON OG RELATERTE LINKER

---

Kort presentasjon av Alexa Døvings prosjekter og publikasjoner
http://dbh.nsd.uib.no/nfi/person/?personnr=34735


Siste hvile innen 24 timer
Det er tiden pakistanske pårørende har på seg til å stelle avdøde, få fraktetillatelse, bestille billetter, fly til Pakistan, reise til avdødes hjemsted og gjennomføre en verdig begravelse. I februar avsluttet Alexa Døving doktorgraden sin om norsk-pakistanske begravelses-ritualer.
www.nakmi.no/nyheter/artikkel.asp?SeksjonID=2&NyhetID=356&SpraakID=1


Begravelser på norsk-pakistansk vis
Da den første pakistaneren døde i Norge i 1973 var samfunnet totalt uforberedt på skikk og bruk i pakistansk begravelse. I dag er pakistanske begravelsesritualer blitt en integrert del av det norske samfunnet.
www.apollon.uio.no/vis/art/2005/1/pakistansk-begravelse


Alexa Døving: En fremtidsfabel fra gravlunden
Gravlunder er arkeologenes fremste kilde til tolkning av tidligere tiders religion og samfunn. I dette foredraget skal jeg bevege meg bakover i tid, fra vår tid, altså år 2500, til et samfunn som eksisterte for femhundre år siden, Norge i det 21 århundre.
www.culcom.uio.no/aktivitet/1905-markering/pamflett/doving.html"


Thomas Hylland Eriksen: Opplysning og romantikk. Nittitallets håndtering av kulturbegrepet
Mange antropologer er kommet til å distansere seg fra kulturbegrepet. Debatten om "multiculturalism" har for eksempel avdekket dyptgripende flertydighet i håndteringen av kulturbegrepet både hos forskere og i offentligheten
http://folk.uio.no/geirthe/Opplysning.html