Forskning
Database | Støtte til forsking og studiar | Satsingsområdet "transnasjonale relasjoner" | Satsingsområdet "verdier"
|
(30.10.07) Kan filosofer bidra i kampen mot tvangsekteskap? Hvilken rolle spiller religion i det norske samfunn? Hvor mye innflytelse har journalister med minoritetsbakgrunn i norske redaksjoner? Hva er sammenhengene mellom den tidligere fornorskningspolitikken og utfordringene i dagens samiske samfunn? Culcoms nye mastergradsstipendiater er i gang med elleve nye prosjekter om kulturell kompleksitet i det nye Norge.
|
(5.10.07) Halvannen million mennesker ble drept under delingen av Britisk-India i India og Pakistan. Hendelsen sommeren 1947 blir betegnet som Asias holocaust: Hvordan påvirker denne konflikten forholdet mellom norsk-pakistanere og norsk-indere og deres integrasjon i Norge? Går slike konflikter i arv eller øyner vi utviklingen av et desifellesskap? Culcom-stipendiat Lavleen Kaur har valgt et omfattende tema for sin doktoravhandling |
(20.9.07) Elever som havner i kategorien "minoritetsspråklig" risikerer å få en mindreverdig utdannelse. Ifølge Stortingsmeldingen "Kultur for læring" skal alle elever få en individuelt tilpasset opplæring. Men dette prinsippet synes ikke å gjelde for alle. Dette er et sentralt funn i Nina Lewins masteroppgave som diskuterer skolens rolle som samfunnsinstitusjon i det "mangfoldige" Norge. |
(17.9.07) Ikke begynn med teorien men med menneskenes erfaringer! Vis hvordan erfaringer i hverdagen henger sammen med storsamfunnets strukturer! Sosiolog Helga Eggebø har satt Dorothy Smiths teorier ut i praksis. Ved hjelp av Smiths "institutional ethnography" viser hun i masteroppgaven sin hvordan offerdiskurser kan være med på å reprodusere stereotyper og skape et skille mellom "oss" og "dem". |
(25.6.07) Et overdådig pakistansk bryllup eller en nøktern muslimsk feiring? Hva er muslimsk og hva er pakistansk? - Det tok ikke lang tid før jeg ble klar over at det som gjennomsyrer alle diskusjoner om identitet er søken etter en islamsk identitet. Mange unge søker til religionen heller enn familien for å finne svar på store spørsmål, sier Liv Bjørnhaug Johansen som nettopp har levert masteroppgaven "Et eget rom. Identitetsarbeid på en norsk-pakistansk nettside". |
 (31.5.07) Både forskere og tyrkiske myndigheter ser ofte på dem som fundamentalister. Men egentlig holder de på med helt vanlige religiøse aktiviteter. - Det er viktig å ufarliggjøre det som er ufarlig, sier sosialantropolog Johannes Elgvin, som i sin hovedoppgave tar et oppgjør med tidligere forskning på Koranskolebevegelsen. Elgvins hovedoppgave er en av de få inngående studier om tyrkiske muslimer i Norge.
|
(16.5.07) Innvandrerkvinner trekker seg ikke fortere ut av arbeidslivet enn norske kvinner når de får barn. Den yngre generasjonen klarer seg bedre enn foreldregenerasjonen. Men utdanning er ikke så viktig for å få fast jobb som mange tror. I sin masteroppgave gir oss sosiolog Ida Drange ny kunnskap om høyt utdannede innvandrerkvinner på arbeidsmarkedet.
|
(10.5.07) Hvilke forestillinger om "det norske" og "det normale" formidles når lærere underviser om kjønn og seksualitet i flerkulturelle klasserom? Bygger undervisningen på oppfatninger om forskjeller mellom "oss" og "dem" eller utfordrer lærerne slike oppfatninger? Mens de fleste studier om "det nye Norge" handler om minoriteter, retter Åse Røthing fokus mot både majoritet og minoritet, det "norske" og det "ikke-norske".
|
(11.1.07) De snakker mye om fotball, skole og kjærlighet. Men nesten uansett hva de snakker om så trekker de inn sin status som utlendinger. Språkviter Inger Margrethe Hvenekilde Seim har analysert en samtale mellom to ungdommer med kurdisk og pakistansk bakgrunn. Samtalen var så interessant at hun skrev en hel masteroppgave om den.
|
(21.12.06) Handler æresdrap og tvangsekteskap først og fremst om integrering eller likestilling? Hvor mangfoldig er den nordiske feminismen? Til tross for slående likhetstrekk i kvinne- og likestillingspolitikken forholder norsk, svensk og dansk likestillingspolitikk seg ganske forskjellig til flerkultur. Dette påpeker Trude Langvasbråten i sin masteroppgave i statsvitenskap.
|
(14.12.06)
Hvordan oppsto forestillingen om den farlige innvandreren? Migrasjonen er i stadig større grad definert som et sikkerhetsproblem. Militærskip patruljerer havet og murer blir bygd for å stenge migranter ute. - Vi trenger globale perspektiver i kriminologien ellers forsvinner globalt marginaliserte fra vår radar, mener kriminolog Katja Franko Aas som holder på å skrive en bok om globalisering og kriminalitet.
|
(13.12.06) Barn tolker for sine foreldre, innvandrere får ikke tolk i viktige situasjoner, tolker utelater viktig informasjon: I over 20 år er kvaliteten av tolketjenestene i Norge blitt kritisert. – Hovedproblemet er ikke at det fins folk som er villig til å tolke og som ikke kan det, men at vi som samfunn ikke har fastsatt minimumskrav til hvem som kan opptre som tolk, sier antropolog Hilde Fiva. Hun har publisert en av de første studier basert på feltarbeid blant tolker i Norge.
|
 (5.12.06) De lærer seg norsk ved å se på Hotel Cæsar, og følger nøye med i debattprogrammer og nyheter. Kamerunere i Norge bruker media bevisst for å få kunnskap om det norske samfunnet. Men samtidig føler de at norsk media utestenger dem. Og dårlig tilgang til internett i Kamerun hindrer utviklingen av et levende diaspora-samfunn. Dette er noen av funnene i masteroppgaven til Henry Nsaidzeka Mainsah om norsk-kameruneres medievaner.
|
 (22.11.06) Hvorfor får religiøse trossamfunn statsstøtte selv om de forskjellsbehandler menn og kvinner? Hvorfor setter Norge - som ser seg selv som verdensmester i likestilling - religionsfrihet høyere enn likestilling? - At likestilling ikke har samme status som religionsfrihet gir grunnlag til undring, mener statsviter Hege Skjeie som fikk et av CULCOMs arbeidsstipender for å gjennomføre forskningsprosjektet “Religiøs pluralisme og (stats-)feminisme i integrasjonspolitikken”.
|
(7.11.06) Hvorfor hevder sosiologene at globalisering fører til mer likhet, mens folk flest opplever at ulikhetene øker? Hvorfor sier sosiologer at vi lever i et post-industrielt samfunn mens industrien lever i beste velgående – i lavkostland? I sin hovedoppgave avslører Ida Hjelde sosiologiens eurosentriske perspektiv på verden. – Sosiologien må ta innover seg hvordan livene våre er knytta til resten av verden: En vitenskap som ikke ser verden i all sin kompleksitet er ikke noe god vitenskap, mener hun.
|
(29.9.06) På 70-tallet sleit LO med å integrere kvinner og nye yrkesgrupper. Nå skjer det samme med innvandrere, mener Margrethe Daae-Qvale. Men historikeren ser også tegn på mer åpenhet fra fagbevegelsens side. I forbindelse med masteroppgaven sin har hun intervjuet innvandrere som har vært aktive i fagforeningsarbeid, samt sentrale aktører innen LOs forum for etnisk likestilling.
|
 (27.9.06) Kan innvandrere fra Punjab hjelpe oss til å forstå abort på jentefostre blant indere i Punjab? Hva er synet på dette problemet blant folk fra denne provinsen bosatt i Norge? Religionsviter Torkel Brekke (UiO) og lege Narpinder Singh (Rikshospitalet) skal nå gjennomføre den første studien om kjønnsselektiv abort i en transnasjonal konktekst.
|
(31.8.06) Hvilken betydning har den årlige hindustiske tempelfestivalen i Oslo? Hvordan opplever muslimer Gud? Hva kjennetegner framveksten av FrP og høyrepopulismen i Norden? Hvordan kan sosiologien bedre ta tak i situasjonen etter jernteppets fall? Dette er noen av spørsmålene som CULCOMs nye masterstudenter er opptatte av. 10 nye stipender er delt ut.
|
(28.8.06) Alle forsker på muslimske kvinner. Er det ikke på tide å studere menn, tenkte religionsviter Elise Skarsaune. Som tenkt så gjort: En vakker dag oppsøkte hun nærmeste moske. Nå har hun levert masteroppgaven "Mann og muslim i 'Likestillingslandet'. En studie av maskulinitetsforestillinger blant muslimske menn i Oslo". Med ti muslimske menn, de fleste fra Midtøsten og Nordafrika, har hun snakket om mannsroller, mannsidealer og sharias ordning av forholdet mellom mann og kvinne.
|
(18.8.06) Reiseguiden Lonely Planet Turkey ligger ved siden av en bok om kjønnsrelasjoner i en tyrkisk landsby: Til høsten skal nemlig Culcom-stipendiat Therese Sandrup på feltarbeid i Europas sørøstlige hjørne. – Det er viktig å se helhetlig på migrasjonsprosessen. Handlinger og avgjørelser er resultater av en dialog mellom fortid og nåtid, opprinnelsesland og den norske konteksten, sier hun. Antropologen er blant annet opptatt av den sterke emosjonelle tilknytningen andre generasjon i Norge har til foreldrenes opprinnelsessted.
|
(18.8.06) Ved å studere norsk-iraneres medievaner vil sosiolog Sharam Alghasi si noe om forholdet mellom nordmenn og iranere. – Du kan ikke føle deg norsk hvis du føler deg ekskludert i det norske samfunnet gjennom media. Jeg prøver å forstå hvordan maktmekanismene i forholdet mellom iranerne og mediene fører til at iranerne mener at de har bestemte plasser i det norske samfunn, sier han.
|
(10.8.06) Har kristne og muslimer felles utfordringer eller står en så langt fra hverandre at man ikke kan kommunisere? Fins det elementer av en felles strategi for å forholde seg til sine egne hellige tekster når det gjelder kjønnsroller og kvinneundertrykking? For å svare på disse spørsmålene har teolog Anne-Hege Grung dannet en dialoggruppe med kristne og muslimske kvinner. De møtes for å diskutere tekster fra Bibelen, Koranen og Hadith.
|
(23.6.06) Egentlig hadde antropolog Cicilie Fagerlid tenkt å studere fredelig kosmopolitisk sameksistens i Paris. Men en måned etter at hun hadde bosatt seg der, på dagen hun var ferdig med franskkurset sitt, brøt opprørene i forstedene løs. Nå vil stipendiaten finne ut hvorfor Frankrike er havnet i denne situasjonen – blant annet ved å studere slam-poesi-miljøet.
|
(17.2.06) Tidligere har Unni Wikan vært opptatt av innvandrerkvinner og barn. Nå ønsker hun at vi bryr oss mer om mennene. Bedre innsikt i mennenes situasjon kunne ha avverget konflikter, mener antropologen som holder på å analysere to rettsaker om æresdrap og tvangsekteskap. - Jeg sitter på en gullgruve av empirisk etnografisk materiale som anskueliggjør kulturell kompleksitet på en helt ny måte, sier hun.
|
 (9.2.06) Ikke undervurder frivilligheten og ikke bagatelliser tvangen! Dette er konklusjonen i Anja Bredals doktoravhandling om arrangerte ekteskap. Etter ti år forskning, en doktorgrad og flere tidsskrift- og avisartikler er sosiologen fortsatt opptatt av temaet. Hun lurer spesielt på en ting: Hvordan går det an å forfekte en nyansert mellomposisjon og likevel være interessant?
|
(10.1.06) Ved å studere gravskikker har Alexa Døving fått vite mye nytt om nordmenn og pakistanere. Nå skal religionsviteren bruke den nye kunnskapen til å skrive en lærebok som skal nyansere omstridte spørsmål om kultur, integrering og multikulturalisme. - Det mangler bøker som diskuterer problemstillingene ved hjelp av konkrete eksempler fra hverdagen, mener hun.
|
(08.11.05) Innvandrere sliter på arbeidsmarkedet. I Canada, USA og Nord-Irland må arbeidsgiverne forebygge diskriminering ved å analysere sin egen bedrift: Er etniske minoriteter underrepresentert blant de ansatte? - I Norge har vi ikke slike ordninger. Derfor tenkte jeg det kunne være interessant å se på om det var mulig å gjøre noe slikt her også sier Ronald Craig. Juristen har fått prosjektstøtte til å finne et svar i løpet av seks måneder.
|
(20.10.05) Et musikkstudio der unge utøvere produserer rap-musikk er så kulturelt komplekst som det går an å være. Dette mener musikviterne Jan Sverre Knudsen og Stan Hawkins som skal studere hiphop-artister i Oslo: Hvordan skaper musikk samhold? Hvordan skaper den grenser? Og hvordan påvirker migrasjon utviklingen av disse musikkstilene?
|
(13.9.05)
Løsner samenes selvbestemmelseskrav båndene til det norske politiske systemet? Er tilhørigheten til det politiske systemet blitt svekket eller styrket etter opprettelsen av Sametinget? Statsviter Anne Julie Semb har nå fått bevilget støtte til å gjennomføre en omfattende spørreundersøkelse.
|
(07.9.05) - Det fins mange forskjellige syn på forholdet mellom menneskerettigheter og islam. Men ingen har undersøkt prosesser basert på de troendes behov, mener religionshistoriker Lena Larsen som nylig har fått tildelt prosjektmidler fra forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge. Hun skal undersøke fatwaer - religiøse råd - tolkninger av shariarettslige prinsipper. Svarene og begrunnelsene for fatwaene er et unikt og hittil ubrukt datamateriale for å finne ut hvilke verdier som formidles av islamske autoriteter, mener Lena Larsen.
|
(12.6.05) Mastergradsstudentene forsker ikke bare på innvandrernes liv i Norge. De undersøker også hvordan nordmenn og innvandrere påvirker hverandre. Flere prosjekter kaster et kritisk blikk på nordmennenes håndtering av kulturelt mangfold.
|
 (18.3.05) Hvordan utfordrer det multikulturelle samfunn det norske rettssystemet og rettsoppfatningene våre? Hva skjer i møtene mellom forskjellige rettsoppfatninger? Skal alle mennesker behandles likt - uansett bakgrunn? Eller skal grupper særbehandles på grunn av religion eller og etnisitet? Også jurister forsker på flerkulturelle spørsmål. Anne Hellum er med i forskergruppen i forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet og en av de få juristene som kombinerer juss og antropologi.
|
|
(28.2.05) I tre-binds-verket “Norsk innvandringshistorie” viste historiker
Knut Kjeldstadli sammen med andre historikere og samfunnsvitere
at det er feil å tro at Norge har vært et homogent samfunn
før pakistanernes ankomst. Innenfor forskningsprogrammet Kulturell
kompleksitet håper Kjeldstadli å utvide perspektivet: Han
skal samle livshistorier - innvandrernes egne fortellinger
om migrasjonen til Norge og møtet med det norske samfunnet.
|
(23.2.05) Spesialpedagog Ivar Morken ønsker å studere pakistanske foreldres
forhold til den norske skolen. Er de kjent med hvilke rettigheter
de har? Hva forventer de? Og ikke minst: Hvordan klarer skolen
å involvere foreldrene? Men kulturell kompleksitet dreier seg
for ham like mye om klasseforskjeller i Gudbrandsdalen som om
innvandring fra fjerne land.
|
(22.2.05) - Jeg vil utforske rommet imellom. Rommet mellom kristne og
muslimer. Jeg lurer på om det fins et åpent landskap som vi
deler som ingen kan ta kontroll over. Teolog Oddbjørn Leirvik
liker metaforer og bilder. Han bruker dem mye i samtalen. Leirvik
holder på å skrive en ny bok om kristen-muslimsk dialog - et
tema som også er sentralt i hans bidrag til forskningsprogrammet.
|
|
(21.2.05) Hvordan er forholdet mellom etnisk norske og ikke-etnisk norske
feminister eller innvandrerkvinner? Det er et av de store
spørsmålene som Beatrice Halsaa, faglig leder ved Senter for
kvinne og kjønnsforskning (SKK) er opptatt av. Hun har vært
en av tre koordinatorer for et internasjonalt forskernettverk
Women’s Movement and Internationalization og en av redaktørene
av boka “Crossing Borders” som utforsker den globale kvinnebevegelsens
diversitet. Nå er hun medlem av forskergruppen bak Kulturell
kompleksitet i det nye Norge.
|
|
|
|
