5. november: Boklansering "Frihet"

"Frihet", redigert av Thomas Hylland Eriksen og Arne Johan Vetlesen, lanseres 5. november, og du er hjertelig velkommen til å delta.

Bokens tema kunne knapt ha vært mer aktuelt. Den er en mangfoldig antologi, basert på et tidligere seminar om frihet, med bidrag fra både akademikere fra ulike fag, ungdomspolitikere og en skjønnlitterær forfatter.

Først tar forfatterne opp frihet som ontologisk tilstand for mennesket. Deretter reiser de spørsmålet om begrensningene ved det nyliberalistiske frihetsbegrepet, som ser frihet som ensbetydende med valgfrihet. Så presenteres noen alternative frihetsoppfatninger fra religionene. Deretter tas frihetsberøvelse og ytringsfrihet opp, før to ungdomspolitikere presenterer svært ulike syn på frihet, en debatt som etterfølges av et essay basert på erfaringer fra et tuberkulosehjem like etter annen verdenskrig. Avslutningsvis reises spørsmålet om frihetens begrensninger i lys av miljøkrisen.

Redaktørene og et par av bidragsyterne vil holde korte innledninger før det åpnes for diskusjon.

Sted: Foyeren i SV-fakultetet
Tid: 14-16, mandag 5. november 2007.

"Frihet" er den tredje utgivelsen i CULCOMs bokserie. De to første, som kom i fjor, var "Trygghet" og "Normalitet".

- Islam ikke uforenlig med sekularisme

Antropologisk forskning i Sør-Afrika utfordrer forestillinger om at islam er uforenlig med sekularisme. For å fremme religiøse rettigheter trekker sør-afrikanske muslimske ledere veksler på sekulære menneskerettighetsdiskurser. Islamisering og sekularisering går ofte hånd i hånd, forklarte antropolog Sindre Bangstad på mandagsseminaret.

Nye publikasjoner av Thomas Hylland Eriksen

Les teksten "Creolisation in anthropological theory and in Mauritius" in "Creolization: History, Ethnography, Theory edited by Charles Stewart" (Left Coast Press)

Les teksten "Mangfold og forskjellighet" i "Grenser for kultur", redigert av Øivind Fuglerud og Thomas Hylland Eriksen (Pax forlag).

Les forordet og første kapittel av boka Globalization. The Key Concepts (Berg Publishers)

Rap-dokumentar på NRK 3

Minoritet1, hiphop-gruppen som var fokus for CULCOMs stand på Forskningstorget 2006 blir TV-stjerner i dokumentarserien ”Glatte gater”. Gjennom to år har teamet bak serien fulgt fire av ungdommene i Minoritet1. 300 timer med materiale er klippet ned til seks episoder. ”Glatte gater” er en humoristisk dokumentarserie og hovedpersonene har et selvironisk blikk på seg selv og sin egen tilværelse. Likevel opplever vi at de har en erfaringsbakgrunn som er hinsides virkeligheten i det steinrike og døsige middelklasse-Norge. Les mer. Siste oppdateringer her. Følg også med på blog. Les anmeldelse i Aftenposten.

Kjønn på tvers av majoritet og minoritet

-Send inn paper til konferansen "Makt og motstand". Frist 20. november

CULCOM er medarrangør av konferansen der målet er å analysere og diskutere minoritetar og majoritetar i lys av kjønn og klasse. Fokuset vil bli retta både mot symbolske representasjonar, sosiale relasjonar og samfunnsstrukturar, samt korleis dette er relatert til kvarandre. Les meir

Tar med seg konflikten til Norge?

Halvannen million mennesker ble drept under delingen av Britisk-India i India og Pakistan. Hendelsen sommeren 1947 blir betegnet som Asias holocaust: Hvordan påvirker denne konflikten forholdet mellom norsk-pakistanere og norsk-indere og deres integrasjon i Norge? Går slike konflikter i arv eller øyner vi utviklingen av et desifellesskap? Culcom-stipendiat Lavleen Kaur har valgt et omfattende tema for sin doktoravhandling

- Forskere må utfordre normene

Hvordan motarbeide rasisme og diskriminering? Istedenfor å jobbe for mer toleranse overfor minoritetsgrupper bør en heller se på normene som styrer samfunnet: Hvorfor oppfattes visse typer mennesker som "andre" og "unormale"? Forskernes oppgave er å utfordre nettopp disse normene sa Eva Reimers på Culcoms mandagsseminar.

For et globalt perspektiv på karikaturstriden

Er det riktig eller galt å trykke Muhammed-karikaturer? For å finne et svar kan det være nyttig å se verden fra et annet sted, sa Elisabeth Eide. Den nytilsatte Culcom-forskeren er medredaktør i en fersk forskningsrapport om mediedekningen av karikaturkrisen i 14 land.

Culcom på Forskningstorget: Nomader uten kameler - det mobile menneske i 2007

CULCOM har mange prosjekter om mobilitet. I vår tid tenker vi kanskje først og fremst på innvandrere og flyktninger når vi hører om mennesker som flytter på seg, men CULCOMs telt på Forskningstorget viste også noen av de andre formene for mobilitet.
I teltet kunne du høre eventyr som har reist fra land til land, smake på indisk godteri fra Drammen, markere hvor i verden du har vært, hilse på en kamel og tenke over hva det vil si å flytte på seg.

- Se bilder fra Forskningstorget 21.9.2007

- Fokus på minoritetsbakgrunn undergraver likhetsprinsippet

Elever som havner i kategorien "minoritetsspråklig" risikerer å få en mindreverdig utdannelse. Ifølge Stortingsmeldingen "Kultur for læring" skal alle elever få en individuelt tilpasset opplæring. Men dette prinsippet synes ikke å gjelde for alle. Dette er et sentralt funn i Nina Lewins masteroppgave som diskuterer skolens rolle som samfunnsinstitusjon i det "mangfoldige" Norge.

Tvunget til å være offer?

Ikke begynn med teorien men med menneskenes erfaringer! Vis hvordan erfaringer i hverdagen henger sammen med storsamfunnets strukturer! Sosiolog Helga Eggebø har satt Dorothy Smiths teorier ut i praksis. Ved hjelp av Smiths "institutional ethnography" viser hun i masteroppgaven sin hvordan offerdiskurser kan være med på å reprodusere stereotyper og skape et skille mellom "oss" og "dem".

Tro overskrider etnisitet?

De kommer fra 138 ulike land og feirer gudstjenester på polsk, vietnamesisk, tagalog, ungarsk, kroatisk, spansk, engelsk, norsk og flere andre språk. Den katolske St.Olav-menigheten i Oslo er Norges mest internasjonale menighet. Men hvordan fungerer dette fellesskapet som går på tvers av språk og etnisitet? Dette spørsmålet skal Sidsel Mæland undersøke i sitt doktorgradsprosjekt.

- Heller sosial utjevning enn motivasjonskampanjer

Langt færre minoritetselver tar høyere utdanning enn majoritetselever. - Det er viktigere å fokusere på frafall i videregående skole og sørge for sosial utjevning enn å starte motivasjonskampanjer for høyere utdanning, sa Silje Noack Fekjær. Samtidig etterlyste sosiologen på Culcoms mandagsseminar mer tverrfaglig utdanningsforskning.

- Snakk mer om rase!

"Raser eksisterer ikke og vi må derfor slutte å late som om de eksisterer". Denne utbredte tankegangen er problematisk, mener Paul C. Taylor. - Vi bør ikke snakke mindre, men mer om rase. Rase er en viktig kategori for å forstå hvit dominans, sa filosofen fra Temple University på Culcoms mandagsseminar.

Mandagsseminaret hausten 2007

Denne hausten kan vi by på eit rikhaldig og variert program. Raseteori, utdanningsvala til unge med minoritetsbakgrunn, fleirkulturelle katolske miljø, karikaturstriden, samspel mellom forestillingar om seksualitet, kjønn og etnisitet i konstruktsjonar av nasjonalitet, medborgarskap og maskulinitet blant kosovalbansk ungdom i Noreg, den nye norske stasborgarskapsseremonien, religion og menneskerettar, og islam og sekularisering er alle tema som vil bli diskuterte.

Meir om mandagsseminara her.

Førebels oversikt over alle seminar her.

- Modernitet betyr akselerasjon

Hvorfor har vi alle så dårlig tid selv om vi egentlig kan jobbe mer effektivt enn tidligere? Grunnen er at akselerasjon - kontinuerlig fartsøkning - er vår tids grunnprinsipp. Hele modernitetens historie lar seg skrive som en historie om akselerasjon, mener Hartmut Rosa. På Culcom-seminaret Time and Modernity presenterte sosiologen en ny teori om moderniteten.

Mot en kulturløs islam

Et overdådig pakistansk bryllup eller en nøktern muslimsk feiring? Hva er muslimsk og hva er pakistansk? - Det tok ikke lang tid før jeg ble klar over at det som gjennomsyrer alle diskusjoner om identitet er søken etter en islamsk identitet. Mange unge søker til religionen heller enn familien for å finne svar på store spørsmål, sier Liv Bjørnhaug Johansen som nettopp har levert masteroppgaven "Et eget rom. Identitetsarbeid på en norsk-pakistansk nettside".

Under huden på Koranskolebevegelsen

Både forskere og tyrkiske myndigheter ser ofte på dem som fundamentalister. Men egentlig holder de på med helt vanlige religiøse aktiviteter. - Det er viktig å ufarliggjøre det som er ufarlig, sier sosialantropolog Johannes Elgvin, som i sin hovedoppgave tar et oppgjør med tidligere forskning på Koranskolebevegelsen. Elgvins hovedoppgave er en av de få inngående studier om tyrkiske muslimer i Norge.

Religion - et ankerfeste for nasjonen?

Hvorfor så mange debatter om religion for tiden? - Religion leverer kjerner til både selvet og nasjonen, mener Lars Laird Eriksen. Sosiologen forsker på religionens rolle i konstruksjonen av nasjonal identitet i den norske skolen. Norge fremstår ofte som en sekulær stat. Men likevel spiller religionen en stor rolle i dagens identitetspolitikk.

Nettverk viktigere enn utdanning?

Innvandrerkvinner trekker seg ikke fortere ut av arbeidslivet enn norske kvinner når de får barn. Den yngre generasjonen klarer seg bedre enn foreldregenerasjonen. Men utdanning er ikke så viktig for å få fast jobb som mange tror. I sin masteroppgave gir oss sosiolog Ida Drange ny kunnskap om høyt utdannede innvandrerkvinner på arbeidsmarkedet. Høyt utdannede minoritetskvinner har så langt vært lite studert.

Den usynlige norskheten

Hvilke forestillinger om “det norske” og “det normale” formidles når lærere underviser om kjønn og seksualitet i flerkulturelle klasserom? Bygger undervisningen på oppfatninger om forskjeller mellom “oss” og “dem” eller utfordrer lærerne slike oppfatninger? Mens de fleste studier om “det nye Norge” handler om minoriteter, retter Åse Røthing fokus mot både majoritet og minoritet, det “norske” og det “ikke-norske”.

Å lære av menneskenes kamp for anerkjennelse

“Ungdommene går til angrep fordi storsamfunnet har krenket dem, og de kjemper derfor for å bli anerkjent”, skrev filosof Odin Lysaker i en kronikk om ungdomsopprøret i København. Kan vi forstå konflikter bedre ved å reflektere over om alle mennesker ønsker å bli anerkjent? Filosofene Odin Lysaker, Arne Johan Vetlesen og Jørgen Fossland diskuterte forståelsen av anerkjennelse hos filosofene Georg Wilhelm Friedrich Hegel, Charles Taylor og Axel Honneth på CULCOM-seminaret Anerkjennelse i multikulturalismens tidsalder.

- Ekskludering istedenfor hjelp

Tyske politikere hevder at de vil redde “innvandrerkvinnene”. Men for forsker Urmila Goel dreier lovforslagene for bekjempelse av arrangerte ekteskap seg om rasisme og ekskludering. På CULCOMS mandagsseminar presenterte antropologen fra Frankfurt / Oder som for tiden er gjesteforsker ved Universitetet i Bergen sitt nye forskningsprosjekt.

- Her er grunnlaget for en global etikk

De kjenner hverandre ikke og kan ikke snakke med hverandre. Likevel tilbyr den gamle konen i den marokkanske landsbyen å hjelpe den døende kvinnen fra USA. - For å finne fram til fellesmenneskelige verdier må vi gå til de grunnvilkårene for vår eksistens - kjærligheten og dødeligheten, sa filosof Odin Lysaker på seminaret Verdifellesskap i verdimangfoldige samfunn.

- Heller gate- enn æreskultur

De afrikanske guttene ved Akerselva som selger hasj til forskere, designere og studenter viderefører gamle tradisjoner i området. - Å snakke om æres- og føydalkultur i sammenheng med volden langs elva er et blindspor, mener sosiolog Sveinung Sandberg. Sammen med sosiologiprofessor Willy Pedersen har stipendiaten i over ett år studert Norges største utendørs hasjmarked.

Fra etnisk til politisk identitet?

Litauen var den første baltiske staten som i 1990 erklærte sin uavhengighet fra Sovjetunionen. På CULCOMs mandagsseminar fortalte den litauiske antropologen Vytis Ciubrinskas om et land der nasjonal identitet er blitt mindre etnisk. - Det etniske aspektet står fortsatt sterkt, men en politisk (”civic”) nasjonsforståelse er på vei, mener antropologen.

På vei til større ufrihet?

“Frihet til å velge” og “Har du lyst har du lov” står det på plakater, og i avisene leser vi “Bush vil spre frihet verden over”. - Når alle snakker så positivt om frihet må vi være vaktsomme. Begrepet frihet er i ferd med å få en ny betydning, sa filosof Arne Johan Vetlesen på CULCOMs todagers seminar om frihet. Vetlesen var ikke den eneste som lurte på om vi kan være på vei til mer ufrihet.