Forskning

Den usynlige norskheten

Hvilke forestillinger om “det norske” og “det normale” formidles når lærere underviser om kjønn og seksualitet i flerkulturelle klasserom? Bygger undervisningen på oppfatninger om forskjeller mellom “oss” og “dem” eller utfordrer lærerne slike oppfatninger? Mens de fleste studier om “det nye Norge” handler om minoriteter, retter Åse Røthing fokus mot både majoritet og minoritet, det “norske” og det “ikke-norske”.

Åse Røthing: "Det er viktig å studere de privilegerte". Foto: L.Khazaleh

Åse Røthing har nettopp flyttet inn på kontoret i Harriet Holters hus til sine nye kollegaer i CULCOM. Hun har ansvar for å koordinere satsingsområdet “Verdikonflikt, verdifellesskap og integrering” og skal også drive med egen forskning.

Røthing er kjønnsforsker og religionssosiolog. “Sex, kjønn & kristentro” er den talende tittelen på hennes første bok, som var en omarbeidet versjon av hennes hovedoppgave. Senere har hun skrevet doktorgrad om heteroseksuelle parforhold på tvers av trosforskjeller.

Hennes nye forskningsprosjekt er inspirert av et arbeid hun nylig har avsluttet, som handlet om hvordan hetero- og homoseksualitet framstilles i skolens undervisning. Med utgangspunkt i blant annet skeiv teori har hun nå tenkt å kaste nytt lys over “det norske” og dermed kanskje utfordre forestillinger om “oss” og “de andre”.


Overskride kategorier

På samme måte som forskning om homofili nødvendigvis også handler om heterofili, handler forskning om innvandrere også om nordmenn, mener hun. Men helst burde forskningen overskride disse kategoriene:

- Skeiv teori har flyttet fokus fra forskning på “de homofile”, til forskning på de/t privilegerte og normative. Hensikten er ikke å kritisere heteroseksualiteten i og for seg. Denne typen forskning undersøker prosesser som gjør at heteroseksualiteten framstår som normal, naturlig og ønskelig, mens andre seksuelle relasjoner og identiteter framstår som unormale, merkelige og uønskede.

Et annet viktig poeng innen skeiv teori er å peke på mangfold og flertydigheter, å “riste” litt i vante oppfatninger, forklarer hun:

- Mange tenker for eksempel at “homofili” og “heterofili” er to faste og entydige kategorier. Men det er jo mange som offisielt lever heteroseksuelt som også har hatt eller har seksuelle relasjoner med en av (såkalt) samme kjønn. Hvilken kategori passer de inn i? Kanskje ingen av dem?

Usynlige privileger for hvite nordmenn

- Jeg tror det går an å bruke et lignende grep i forhold til forestillinger om det etnisk norske. “Det norske” er trolig langt mer sammensatt og mangfoldig enn vi ofte tror, sier forskeren.

Dessuten, legger hun til, er det å undersøke hvilke privilegier som følger med "norskheten. I og med at norskheten ofte er usynlig er det sannsynlig at mange av disse privilegiene også er usynlige:

- Et eksempel på et område hvor norskhet ofte er både usynlig og gir fortrinn, er skolen. Undervisningen bygger på og skaper (mer eller mindre eksplisitt) ofte et ”vi” og et ”dem”. Dette blir tydelig i forbindelse med undervisning om seksualitet og kjønn. Jeg har valgt å ta utgangspunkt i denne typen undervisning blant annet fordi det er et område hvor sterke følelser og meninger kommer til uttrykk og hvor nettopp forestillinger om “oss” og “de andre” får betydning.

- Hva tenker du på?

- Jeg har for eksempel møtt lærere som er usikre på hvordan de kan tematisere seksualitet uten å støte jenter med flerkulturell bakgrunn og som lurer på om de skal la være å snakke om homofili fordi de tror at muslimske gutter blir aggressive. Dessuten bekymrer de seg for hva foreldre til flerkulturelle elever vet om seksualitetsundervisningen og hva de synes om den. Disse refleksjonene impliserer en rekke antakelser om etnisk norske elever samtidig som “de andre” framstår som “problemet”.”Det norske” framstår derimot som enhetlig og uproblematisk.

- Jeg vil forsøke å undersøke om lærere utfordrer eller reproduserer stereotyper om “det norske” og “de andre”, om “det normale” og “det unormale” når de tematiserer kjønn og seksualitet. Hvordan framstilles ”det kristne” og ”det muslimske”, hva framstilles som ”riktig”, ”konservativt”, ”gammeldags” og ”vulgært”? Og på hvilke måter virker ”det norske” ekskluderende og konfliktskapende eller inkluderende og fellesskapsbyggende?

Åse Røthing skal sitte i klasserommet og følge med på undervisningen. I tillegg skal hun intervjue både lærere og elever. Hun er spent:

- Det er mye som er spennende med skolen. Skolen er jo en offentlig institusjon. Skolens normer og idealer gjenspeiler i stor grad storsamfunnets normer og idealer, eller forventes å gjøre det. Derfor er det også en politisk viktig arena. Jeg er selvsagt veldig nysgjerrig på hva som skjer i klasserommet og hva lærerne gjør i møte med ulike utfordringer knyttet til kjønn og seksualitet.

Studer de privilegerte!

- En må forske mer på majoriteten og det privilegerte?

- Ja. Det er viktige ambisjoner innen de teoriene jeg er inspirert av.

- Men de fleste er fortsatt opptatt av minoritetene, spesielt muslimer?

- Den påstanden får stå for din regning, det er ikke sikkert bildet er så enkelt. Men det illustrerer i så fall at en tenker på “de andre” når en tenker på kulturell kompleksitet og at en ikke oppfatter majoriteten eller det antatte vi’et på samme måte som bærer av kultur, ikke sant?

- Noen siste ord til leseren foran skjermen?

- Jeg tror det er viktig å ha flere tanker i hodet samtidig. Det er fortsatt behov for mer kunnskap om de som oppfattes som “de andre” og behov for å synliggjøre minoriteter. Samtidig er det nødvendig å huske på at slik forskning og slik synliggjøring kan befeste forestillinger om “de andre” som gruppe og forestillinger om hvem og hvordan “de andre” er. Derfor er det like viktig å synliggjøre det normative og privilegerte, som for eksempel den usynlige norskheten.

LESESTOFF

---

Av Åse Røthing

• Åse Røthing: Homonegativisme og homofobi i klasserommet. Marginaliserte maskuliniteter, disiplinerende jenter og rådville lærere
  Når og hvordan kommer homonegativisme og homofobi til uttrykk i klasserommet, og hvordan kan vi forstå disse fenomenene? Hvordan håndterer lærere elevers negative utfall mot homofili i klasserommet, og hvilke verktøy har skolen til å møte og motvirke homonegativisme og homofobi? (Tidsskrift for ungdomsforskning 1/2007 - pdf, 636kb)


• Åse Røthing: Who gets the final word? Gender and negotiations in late modern interfaith relationships
  What happens in heterosexual relationships when one partner is a practising Christian and the other part is not? (In: Religion in Late Modernity. Essays in Honor of Pål Repstad. Trondheim: Tapir Akademisk. 2007 - pdf, 345kb)


• Religiøse feminismer i Norge - Anne Hege Grung i samtale med Åse Røthing
  Islamsk feminisme, finnes det i Norge? Hvordan kommer den i så fall til uttrykk? (Kilden, 26.4.07)


• Åse Røthing: «Det samme» er ikke «det samme». Kjønnede tolkninger og etiske utfordringer
  Artikkelens hovedfokus er hvordan jenter opplever begrensninger i relasjon til gutter, og implisitt hvordan gutter kan «tillate seg» ting i relasjon til jenter (Tidsskrift for ungdomsforskning, 1/2002)


• Åse Røthing: Seksualitet i Onans verden
  Det er merkelig at gamle jødiske reproduksjonsidealer skal bidra til å forme norsk lovgivning for organisering av samliv (Klassekampen, 6.12.04)


• Åse Røthing: Kjønnsforvirring på pensum
  Radikale grep må til for å endre ungdommers kjønnsstereotype utdanningsvalg. Hva vil myndighetene gjøre? (Klassekampen, 30.8.04)

Om Åse Røthing

• – Skolen må skifte fokus
  – Jeg tror man må fokusere på hvordan heteroseksualitet framstår som selvsagt og forventet i klasserommet. Sånn som det er nå skaper undervisningen ofte et heteroseksuelt «vi» og et homofilt «de andre», sier kjønns- og seksualitetsforsker Åse Røthing (Blikk, 4.5.07)


• Kjører debatt
  ”Ut av ghettoen!” og ”Kjør debatt!” Slik spissformulerer Jorun Solheim og Åse Røthing sine ambisjoner, når de nå tar over som redaktører for Tidsskrift for kjønnsforskning (Kilden, 9.3.07)


• Med forskjeller i bagasjen
  I sin nye bok Parforhold. Idealer, forhandlinger, strategier har kjønnsforsker Åse Røthing intervjuet heteroseksuelle par med forskjellig forhold til tro (Kilden, 2.11.04)


• Homoseksualitet: Normalt eller et avvik fra normalen?
  Hva skjer i norske klasserom når barn og unge skal lære om seksualitet og samliv? Åse Røthing skal finne det ut (Kilden, 9.1.03)


• Problematisk med utenforgifte også i kristne miljøer
  Jo mer aktivt kristen du er, jo større er sjansen for at du gifter deg kristent i Norge i dag. Å bli kjæreste med en «utenifra» frarådes. Særlig for jenter. Det hevder doktorgradsstipendiat ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Åse Røthing (forskning.no, 1.3.02)


• Pirrende om seksualitet
  Åse Røthings hovedoppgave om kristne jenters seksualitet foreligger nå i omarbeidet utgave, slik at den er tilgjengelig for menigmann. Boken har allerede skapt mye debatt, og den omhandler også kontroversielle emner (Universitas, 9/1998)


• Pris for «Kroppslighet og kristelighet»
  Jenters opplevelse av kjønn og seksualitet i kristne tenåringsmiljøer er temaet for Åse Røthings hovedoppgave «Kroppslighet og kristelighet. Senter for kvinneforsknings tildelte Røthing prisen for beste hovedoppgave innen kvinneforskning i 1996 (Uniforum, 1/97)