Samer, Sametinget og Stortinget: Jo mer selvstyre, desto mindre tilhørighet?

Anne Julie Semb: "Det har alltid fascinert meg hvordan norske samer opplever det å være norsk statsborger og samtidig ha sine egne institusjoner." Foto: privat

- Det har alltid fascinert meg hvordan norske samer opplever det å være norsk statsborger og samtidig ha sine egne institusjoner, sier statsviteren.

- Samene deltar jo i to systemer: I et system som er basert på territorium (kommunestyre, fylkesting, Storting) og et system som er basert på avstamming (Sameting). En vet også ganske mye om befolkningens forhold til folkevalgte organer som kommunestyre, fylkesting og Storting, men svært lite om befolkningens forhold til Sametinget.

Anne Julie Semb har jobbet med ulike sider av norsk samepolitikk i en del år allerede. På Institutt for statsvitenskap deltar hun i prosjektet Norsk statsborgerskap i den nyliberale tidsalderen som er del av et stort prosjekt med tittelen Politikkens vilkår i det ny-liberale samfunn.

Det som interesserer forskeren mest er hvordan opprettelsen av Sametinget i 1989 har påvirket samenes forhold til Stortinget. Er tilknytningen til de ordinære folkevalgte organene som er en del av det territorielle politiske systemet i Norge blitt svekket etter opprettelsen av Sametinget?

- Har du noen hypoteser? Jeg kan tenke meg at de som stemmer er politisk interessert og derfor stemmer både ved Sametings- og Stortingsvalget?

- Ja, det kan godt være slik, men det vet man ikke. Sammenhengen med kravet om selvbestemmelsesrett er interessant å undersøke. Det pågår en stor nasjonsbyggingprosess, men vet ikke hvor stor den folkelige oppslutningen om dette nasjonsbyggingsprosjektet er og hvilken påvirkning det har på den samiske befolkningens tilhørighet til det territorielle norske systemet.

Hun viser til faglitteratur bl.a. av Will Kymlicka. Han antar at urfolkenes og minoritetenes selvbestemmelseskrav utfordrer det nasjonale fellesskapet: Jo mer selvstyre, desto mindre tilknytning til de institusjonene som er felles for samtlige norske borgere.

- Men dette er en antakelse, og det finnes heller ikke mye litteratur om den formen for dobbelt politisk medlemskap som er relevant for norske samer. Derfor er det viktig å undersøke dette empirisk, forklarer hun.

- Det en vet er at samene er mer interessert i lokalpolitikk enn etnisk norske borgere. Ifølge medborgerundersøkelsen (del av maktutredningen) er 18,2 % av samene (i forvaltningsområdet for samisk språk) meget interessert i lokalpolitikk. Tilsvarende tall for ikke-samer i samme området er 16,3%. Landsgjennomsnittet er 12,2%.

- Samepolitikk er på en måte lokalpolitikk, det går kanskje ut på ett?

- Ja, i bestemte deler av landet er det slik. Samtidig er ikke det politiske systemet som er bygget opp rundt Sametinget først og fremst et lokalpolitisk system.

- Hvordan skal du gå fram metodisk?

- Jeg skal gjennomføre en spørreundersøkelse. Jeg er veldig glad for bevilgningen. Spørreundersøkelser er dyrt å gjennomføre. En må engasjere et profesjonelt byrå. Det er snakk om 1500 respondenter.

- Kan du gi noen eksempler på spørsmål du har tenkt å stille?

- Noen spørsmål går ut på hva som er viktigst for ens identitet, hvor sterk ens tilknytning er til folk med samme språk, klasse, kjønn og etnisitet? Jeg skal stille spørsmål om bruk av samisk flagg ved 6.februar (Samefolkets dag), om tilliten til institusjonene, hvor interessert en er i nasjonal, samisk og internasjonal politikk. Om en er enig/uenig i f.eks om Stortinget skal kunne overprøve alle vedtak av Sametinget.

- Du kom tidligere med kritiske uttalelser angående dobbelt statsborgerskap. Betyr det at du har et kritisk utgangspunkt i forskningen om samenes doble politiske medlemskap?

- Dobbelt statsborgerskap og dobbelt politisk medlemskap er ikke det samme. Min skepsis til dobbelt statsborgerskap er dels begrunnet med at svært få rettigheter og plikter er knyttet til status som statsborger. I mange land er det først og fremst retten til å stemme ved nasjonale valg som er forbeholdt borgerne. Og jeg er skeptisk til at en skal kunne beholde adgangen til å påvirke sammensetningen av organer som har myndighet til å fatte beslutninger en selv ikke er bundet av.

- Dobbelt politisk medlemskap er ikke iboende problematisk, men det kan være problematisk under bestemte betingelser. Jeg er skeptisk til å knytte politiske deltakelsesrettigheter til avstamning, slik Sameloven gjør. Og de problemene som kan følge med dobbelt politisk medlemskap blir større jo mer reell beslutningsmyndighet som blir tillagt Sametinget, især dersom Sametinget får myndighet til å fatte beslutninger som også binder dem som ikke har stemmerett ved sametingsvalg.

Anne Julie Semb har mer sans for praksisen i New Zealand, der subjektive kriterier er avgjørende. Dessuten kan en flytte stemmeretten til en annen valgkrets:

- I New Zealand spiller det ingen rolle om du har besteforeldre som kunne snakke maori. Hovedkriterium er selfidentifikasjon. Du må føle deg som maori.

- Etnisk identitet som noe lignende som en religion? Noe en identifiserer seg med og kan velge bort?

- Ja nettopp. En kan være konvertitt.

- Skal du jobbe tverrfaglig?

- Jeg er mer glad i begrepet flerfaglighet. Jeg har for eksempel hatt stort utbytte av å lese antropolgiske og historiske studier - det meste jeg har lært om samisk-norske relasjoner er via slike studier. Jeg bruker gjerne denne kunnskapen, men jeg ser det nok med statsviternes øyne. Jeg mener det er viktig å ha en basis i sin egen disiplin.

- Til slutt det obligatoriske spørsmålet: Hva er kulturell kompleksitet?

- Det er en situasjon der den befolkningen som skal fatte beslutninger som skal være bindende for alle ikke deler samme grunnleggende verdensanskuelse. Det fins ulike syn på hva som det er det gode liv.

- Kan det også dreie seg om motsetninger mellom FrP og RV?

- Ja kulturell kompleksitet er ikke nødvendigvis knyttet til innvandring. Det kan dreie seg om forskjeller som en ikke har lagt vekt på tidligere, slik som seksuell legning.

Mer informasjon og relaterte linker

---

Kort om Anne Julie Semb
www.statsvitenskap.uio.no/ansatte/presentasjon/vit/no/annejse.html


Sametingets hjemmeside
www.samediggi.no


Sametinget: eit stort politisk eksperiment
– Sametinget driv nasjonsbygging innanfor nasjonalstaten Norge - til dels også utanfor. Dei potensielle konfliktane dette fører med seg, har ikkje blitt tatt tilstrekkeleg på alvor verken i forskinga eller i politikken.
www.uib.no/elin/php/phpnyhet2.php3?xmlfil=180303123133.xml


Når kan stater deles opp?
En av statens viktigste oppgaver er å sikre sine borgeres menneskerettigheter, men staten er likevel historiens største menneskerettighetsforbryter. Stater trenger sterkere insentiver enn i dag for å respektere menneskerettighetene, mener forsker Anne Julie Semb.
www.apollon.uio.no/vis/art/2004/4/nasjonalstaten


Carsten Smith: Rett for samer og nordmenn
Retten til land og vann i Finnmark - for nordmenn og samer - setter sinn i kok i nord rett før Stortinget behandler den nye Finnmarksloven.
www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1016016.ece?rfid=rss1.0 / se også Sami Radios temaside om Finnmarksloven


Makt, demokrati og politikk - bilder fra den samiske erfaringen
Makt- og demokratiutredningens rapportserie, av Else Grete Broderstad, Audhild Schanche og Vigdis Stordahl
www.sv.uio.no/mutr/publikasjoner/rapp1999/Rapport8.html


Svein Jentoft: Oppsummering av konferansen Indigenous Politics: Aspects of Power and Democracy
www.uit.no/tromsoflaket/2002.17/indegenous.html


Becoming Visible. Indigenous Politics and Self-Government
Artikler fra en konferanse som ble holdt i Tromsø i 1993
www.uit.no/ssweb/dok/series/n02/


Tekster om samepolitikk på Senter for samiske studier sin hjemmeside
http://www.uit.no/ssweb/dok/artno.htm


Valgaktuelt 2005: Flere kan stemme ved sametingsvalget
Siden valget i 1989 har antallet registrerte stemmeberettigede ved sametingsvalget økt med 127 prosent, mens valgdeltakelsen i samme periode har sunket fra 75 til 66 prosent.
www.ssb.no/emner/00/01/10/valgaktuelt/arkiv/art-2005-08-15-02.html


Etnisk konflikt: Problemet som ikke forsvant av seg selv? av Will Kymlicka, SAMORA 1/01
www.antirasistisk-senter.no/infobanken/dokumenter/samora/1-01/etniskkonflikt.html