- Mangelfulle personopplysninger skal rettes
- Unødvendige personopplysninger skal slettes
- Annen lovgivning kan begrense sletteplikten
- Datatilsynet kan pålegge sletting
- Sperring av personopplysninger
- Opplysninger til historiske, vitenskapelige og statistiske formål
- Sterkt belastende opplysninger
- Hvor finnes bestemmelsene om retting og sletting?
NÅR SKAL OPPLYSNINGER RETTES?
Mangelfulle personopplysninger skal rettes
Opplysningen kan rettes ved at den markeres og suppleres med korrekte opplysninger eller slettes. Hvis den vil kunne ha betydning som dokumentasjon, er hovedregelen at den skal markeres og så suppleres med korrekte opplysninger. Når en feilaktig opplysning kan få betydning, for eksempel om den ligger til grunn for et vedtak i en barnefordelingssak, vil dette være riktig fremgangsmåte.
NÅR SKAL OPPLYSNINGER SLETTES?
Unødvendige personopplysninger skal slettes
Opplysninger som ikke lenger er nødvendige for å gjennomføre formålet med behandlingen, skal som hovedregel slettes. Dette gjelder selv om opplysningene ikke er mangelfulle.
Dersom dokumentet blir åpenbart misvisende etter sletting, og supplering med korrekte opplysninger ikke er mulig, skal hele dokumentet makuleres.
Annen lovgivning kan begrense sletteplikten
I noen tilfeller vil plikten til å slette opplysninger etter personopplysningsloven være begrenset. Dette gjelder i de tilfellene der annen lovgivning bestemmer noe annet, for eksempel arkivering. Regnskapslovens krav til oppbevaringstid er et slikt eksempel.
Datatilsynet kan pålegge sletting
Datatilsynet kan bestemme at personopplysninger skal slettes når tungtveiende personvernhensyn tilsier det. Dette gjelder selv om opplysningen vil kunne ha betydning som dokumentasjon. Sletting skal erstattes med registrering av korrekte og fullstendige opplysninger dersom det ligger til rette for det.
Klager på avgjørelser som angår sletting av opplysninger til historiske formål, kan påklages videre til Kongen.
Sperring av personopplysninger
Et alternativ til sletting er å pålegge at opplysningene sperres, slik at tilgangen til opplysningene begrenses til bestemte personer eller situasjoner.
Opplysninger til historiske, vitenskapelige og statistiske formål
Personopplysninger kan oppbevares til historiske, vitenskapelige og statistiske formål selv om de ikke er nødvendige lenger etter sitt opprinnelige formål. Forutsetningen er at samfunnets interesse i oppbevaring klart overstiger den registrertes interesse i personvern.
Sterkt belastende opplysninger
Den registrerte kan kreve at sterkt belastende opplysninger skal sperres eller slettes. Dette skal i så fall gjøres etter en helheltsvurdering.
HVOR FINNES BESTEMMELSENE OM RETTING OG SLETTING?
Personopplysningsloven §§ 27 og 28 handler spesielt om retting og sletting. Adgangen til å klage videre til Kongen når det gjelder avgjørelser om personopplysninger som behandles for historiske formål er hjemlet i § 42, siste ledd.