|
 Foto: Morten Ekker
|
På begynnelsen av 1900-tallet var dverggåsa Anser erythropus en tallrik og vanlig forekommende fugleart i fjellområdene fra Nord-Trøndelag/Jämtland og nordover. Bestanden hadde sitt tyngdepunkt på Finnmarksvidda og tilgrensende områder i Finsk Lappland.
I dag er hekkeområdene redusert til ca. en tiendel og bestanden redusert med 95-99%. Den Fennoskandiske bestanden teller mellom 30 og 45 par og det er ikke kjente hekkeforekomster utenfor Finnmark. Arten har status som direkte truet i den norske rødlisten over truede arter og har også status som globalt utrydningstruet art (IUCN).
Gjennom den siste tiårsperioden har dverggåsa vært systematisk overvåket. Overvåkingen skjer under trekket før og etter hekking. På Valdakmyra i Porsanger (innenfor Stabbursnes naturreservat), raster majoriteten av bestanden både på vår- og høsttrekk og overvåkingsdata fra denne lokaliteten gir derfor et godt bilde på bla. bestandsutvikling. |
I den siste tiårsperioden har antall par som benytter rastelokaliteten på våren vært relativt stabil (20-35 par og 7-10 ungfugler). Under høsttrekket er Valdakmyra den første rasteplassen og antall par som lykkes med årets hekking og kullstørrelse kan overvåkes. I perioden 1994-2002 er gjennomsnittlig kullstørrelse ca. 3 unger. Gjennomsnittlig har ca. 9 par årlig produsert unger i denne perioden, noe som indikerer at ca. 36% av parene lykkes med hekkingen. Årlig variasjon er imidlertid stor fra en årsproduksjon på 67 unger i 1995 til bare to unger i 2000.
Dverggåsa lever det meste av året utenfor Norges grenser (jf. Fig 1). Gjennom satellittstudier har vi dokumentert at illegal jakt langs trekkveiene er en viktig negativ faktor for bestanden. Det pågår viktig arbeid med dokumentasjon og bevaring av nøkkelområder langs trekkrutene. Bestandens kritiske status gjør imidlertid at man også må ha kontinuerlig fokus på bevaring av artens leveområder i Norge. Særlig viktig er det å sikre hekke- og myteområdene mot forstyrrelse og ødeleggelse.
Les mer om dverggåsas utvikling i Finnmark på Miljøstatus
Fig 1. Trekkrutene for hekkebestanden av dverggås i Finnmark, slik de har blitt avdekket ved bruk av satellittsendere og fargeringer. Røde linjer angir høsttrekkruter og blå linje angir vårtrekket mot nord. Sirkler er vår- og høstrastelokaliteter, trekanter er vårrasteplasser og firkanter er vinterområder. Grå symboler angir at lokaliteten er dårlig undersøkt/lite informasjon foreligger, mens svart angir at lokaliteten er godt kjent/god informasjon.
Kilde: Norsk Ornitologisk Forening