Truete arter

Kunnskap om hvilke arter som er sjeldne eller truet, hvor de er og hvorfor de er truet er avgjørende for at den løpende areal- og ressursforvaltningen skal kunne ta hensyn til dem og eventuelt iverksette tiltak for å ta vare på dem. Det Nasjonale programmet har derfor iverksatt to prosjekter med dette formålet. Det ene prosjektet skal kvalitetssikre eksisterende data om truete arter med hensyn på biologisk kvalitetssikring og bedre stedfesting. De kvalitetssikrede dataene kan i dag leses i en database ved NHM-Tøyen-UiO, men skal også kunne leses gjennom Artsdatabankens portal når denne er etablert. Det andre prosjektet skal utvikle en metode for kartlegging av hotspots for rødlistearter basert på tilgjengelig informasjon om sannsynlige lokaliteter. Se egen side om kartlegging av trua arter. I et tredje prosjekt ser en på å muligheten for å bruke landskogstakseringen i overvåkning av trua arter.
Nasjonalt program for kartlegginh og overvåkning av biologisk mangfold - Arbeidsplan for prosjektgruppe "Truete arter" for perioden 2007-2010
Kartlegging og overvåklning av rødlistearter - Delprosjekt II: Arealer for Rødlistearter - Kartlegging og overvåkning . Faglig framdriftsrapport for 2006. NINA Rapport 238
Kartlegging og overvåklning av rødlistearter - Delprosjekt II: Kartlegging og overvåkning i tilknytning til Landsskogtakseringen - Framdriftsrapport for 2006
Innspill til videreføring av aktivitetene i oppfølgingsplanen for Nasjonalt program for kartleging og overvåkning: Rødlisteprosjektets delprosjekt 1
Kartlegging og overvåklning av rødlistearter - Delprosjekt II: Kartlegging og overvåkning av prioriterte lokaliteter for rødlistearter. Framdriftsrapport 2005
Kartlegging og overvåklning av rødlistearter - Delprosjekt II: Kartlegging og overvåkning av prioriterte lokaliteter for rødlistearter. Framdriftsrapport 2003-2004
Kartlegging og overvåkning av rødlistearter og truete naturtyper - kvalitetsikring, oppdatering av status, metodeutvikling og implementering. Delprosjekt I: "Systematisering av lokalitetsopplysninger for rødlistede enkeltarter"

Marin naturtypekartlegging
Foto: Kristin S. Karlsen
Gjennom kartlegging av marine naturtyper (12 naturtyper og tre nøkkelområder for spesielle arter og bestander) vil en få stedfestet naturtyper som er ansett som kjerneområder for marint biologisk mangfold i kystsonen. Prosjektet tar utgangspunkt i revidert utgave av DN-håndbok 19. Kartleggingen vil gi kommunene økt kunnskap om sjøområdene i det hver naturtype representerer bestemte naturforhold. God kunnskap er viktig for en god forvaltning. Gjennom prosjektet er det i tillegg laget en plan for overvåking av biologisk mangfold i de kystnære sjøområdene og en plan for overvåking av biologisk mangfold i havområdene. Se egen side om marin kartlegging.

Kartlegging og overvåkning av naturtyper på land og i ferskvann
Mange viktige naturtyper og et stort antall av de rødlistede artene er knyttet til jordbrukets kulturlandskap. Det Nasjonale programmet har derfor i en periode bevilget midler til kartlegging av disse verdiene og å til legge dem inn i Naturbasen. Alle dataene vil bli tilgjengelige gjennom Artsdatabankens portal når denne er etablert. Dataene vil være viktig informasjon for kommunene som landbruksmyndighet og for virkemiddelbruken i landbruket. Se egen side om kulturlandskapet.
 Foto: Kristin S. Karlsen
I dag brukes to systemer for å kartlegge biologisk mangfold i skog. Det er skogbrukets MiS-kartlegging (Miljøregistreringer i skog) og kommunenes naturtypekartlegging (DN-håndbok 13). For å rasjonalisere kartleggingen og unngå at skogarealet kartlegges to ganger ut fra to ulike systemer er det gjennomført et prosjekt for å harmonisere de to metodene. (NIJOS-rapport 20/04) Dette innebærer at under MiS-kartlegging registreres det også noen parametre som gjør det mulig å utfigurere naturtyper på bakgrunn av MiS-dataene. Metodikken er under utprøving ved AT-skog (skogeierforening). Dersom arbeidet viser gode resultater vil det bli anbefalt brukt i andre områder som skal nykartlegges. Se egen side om kartlegging av naturtyper på land.
Den kommunale naturtypekartleggingen ble finansiert i perioden 1999-2003. De senere årene har det vært lite nykartlegging, men det er gjort stor innsats på kvalitetssikring av dataene. Det nasjonale programmet vil fra og med 2007 overta finansieringen av naturtypekartleggingen etter DN-håndbok 13. Den vider kartleggingen vil i stor grad bli organisert av fylkesmennene og skal være ferdig i år 2010. Denne kartleggingen må samordnes med kartleggingen som allerede gjøres i jordbrukets kulturlandskap og i skog. I ferskvann har det ikke vært gjennomført noen systematisk kartlegging etter DN-håndbok 15. I forbindelse med naturtypekartleggingen fram til 2010 vil ferskvannslokalitetene: - Lokaliteter med fiskebestander som ikke er påvirket av utsatt fisk og – Lokaliteter med opprinnelige plante- og dyresamfunn, bli prioritert. Se egen side om kartlegging av naturtyper på land.
I dag foregår det ingen systematisk overvåking på naturtype nivå. Det nasjonale programmet skal derfor utvikle en metodikk for overvåking av naturtyper. Dette arbeidet skal ta utgangspunkt i forvaltningens kunnskapsbehov. Arbeidet starter i 2007 og en anbefaling om overvåkingsaktiviteter skal være klar i 2010.
Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold - Arbeidsplan for prosjektgruppe "Naturtyper" for periodem 2007-2010
Ressrsbehov ved kvalitetsikring og nykartlegging av naturtyper (lenke kommer snart)

Fremmede organismer
Foto: Svein Nic. Norberg Foto: Terje Hågenstad
Fremmede arter er et tema som krever økt fokus i årene framover. Det er laget en tverrsektoriell nasjonal strategi for arbeidet med fremmede arter. Strategien gir retningslinjer for hvordan sektorene skal arbeide videre med tiltak innenfor sine ansvarsområder. Videre har Artsdatabanken laget en liste over fremmede arter med stor risiko for negative økologiske konsekvenser. Nasjonalt program legger disse dokumentene til grunn ved utvikling av forslag til kartleggings- og overvåkingssystemer for fremmede organismer. Se egen side om fremmede arter.

Data innhentet ved konsekvensutredninger (KU)
Det er et ønske om at stedfestede data om biologisk mangfold som produseres under konsekvensutredninger skal tilflyte nasjonale databaser og gjøres tilgjengelige for flere brukere. Dette krever at registreringene skjer på en standardisert måte med felles metodikk. Det er laget en utredning for det Nasjonale programmet som belyser hvilke konsekvensutredninger som produserer relevante data, forslag til standardisering av metodikk og dataflyt. Videre arbeid med systematisering av KU-data må skje gjennom rundskrivet som følger KU-forskriften. Se rapport om KU-data

Datasamordning
Stedfestede data om biologisk mangfold finnes i mange databaser hos mange institusjoner. Det er et mål at denne informasjonen skal kunne leses gjennom et ”brukergrensesnitt” (hentes inn i ett og samme skjermbilde). Dette forutsetter at dataene er standardiserte, er kvalitetsikret og har god stedfesting. Prinsippet er at det skal være et lokalt eierskap og forvaltningsansvar for dataene (forsknings- og faginstitusjonene) men at de skal kunne finnes/leses gjennom en sentral portal. Artsdatabanken arbeider med å etablere denne portalen og sørger for at dataene blir tilgjengeliggjort. Se rapport om datasamordning.

Sist oppdatert: 02.07.2007
|