• EUs vanndirektiv
• Elvedelta
• Samlet plan for vassdrag
• Vernede vassdrag
• Småkraftverk
• Vassdragsseminaret 2007

EU vedtok i desember 2000 et omfattende direktiv for vannforvaltning. Direktivet gir minimumsrammer for en helhetlig vannforvaltning i EU. Gjennom EØS-samarbeidet har Norge forpliktelser til å følge opp dette direktivets målsetninger om å sikre og forbedre økologisk og kjemisk status i overflatevann, kystvann og grunnvann.

I desember 2006 ble en ny forskrift om rammer for vannforvaltning vedtatt. Dette er den norske versjonen av EUs vanndirektiv.

Foto: Morten Kielland

Vanndirektivet har som mål å beskytte og forbedre kvaliteten av ferskvann, kystvann og grunnvann. Målet er for alle vannforekomster å nå direktivets krav om minimum god tilstand - både økologisk og kjemisk - innen 2015, som nå er innarbeidet i den nye vannforvaltningsforskriften. Vanndirektivet er en overbygning for over 20 øvrige EU-direktiver som har betydning for vannforvaltningen.

Norsk vannforvaltning har fram til i dag vært preget av mange aktører, der koordineringen mellom de ulike vedtaksmyndighetene ikke alltid har vært optimal. Vannforvaltningsforskriften gir en overordna ramme som samordner og sikrer en bærekraftig bruk av vannressursene.

På denne siden finner du oppdatert informasjon om den norske vannforvaltningsforskriften, direktivet og lenker til andre institusjoner som arbeider med gjennomføringen av helhetlig vannforvaltning i Norge.

Nyttige lenker til EUs vanndirektiv og vannforvaltningsforskriften:

Databasen som er tilgjengelig på www.elvedelta.no omhandler alle registrerte delta større enn 250 dekar i Norge (unntatt Svalbard). Databasen er i første rekke laget for at de som driver planlegging og utbygging i slike områder skal ha et bedre grunnlag for beslutning og dermed også bli bedre i stand til å ta vare på verdiene i elvedelta i plansammenheng. Elvedeltadatabasen ble første gang publisert i 2001. 16. juni 2006 kom den nye versjonen "på lufta". Dette er et av flere prosjekt innen arealdokumentasjon som er gjennomført i regi av DN de siste årene. Det er tidligere gitt økonomisk støtte til oppbyggingen av elvedeltadatabasen fra Miljøverndepartementets arealdokumentasjonsprogram.
	Gaulosen, Sør-Trøndelag © Foto: Georg Bangjord

Samlet plan for vassdrag ble første gang lagt fram for Stortinget i St.meld. nr. 63 (1984-85). Siktemålet var å få en mer samlet, nasjonal forvaltning av vassdragene. Samlet plan skulle bidra til å styre utbyggingsrekkefølgen for de gjenværende vannkraftressursene; rimelige utbyggingsprosjekter med lite konflikter med andre interesser skulle realiseres før dyre prosjekter med store konflikter. Gjennom en egen Samlet plan metodikk ble konkrete utbyggingsprosjekt rangert i grupper etter lønnsomhet og konflikter (gruppeplasseringen av en del prosjekter ble justert etter kriterier som lokalt/regionalt energibehov, regionaløkonomi og kommunenes holdninger til en utbygging), og i tre kategorier:

Kategori I; prosjekter som kunne konsesjonsbehandles straks og fortløpende for å bidra til å dekke energibehovet.

Kategori II; Prosjekter som kunne nyttes til kraftutbygging eller andre formål, men prosjektene kunnen ikke konsesjonssøkes inntil videre.  

Kategori III; Prosjekter som ikke var aktuelle for utbygging på grunn av meget stor konfliktgrad med andre brukerinteresser og/eller høye utbyggingskostnader.

Alle utbyggingsprosjekter med en installert effekt på 1 MW eller mer ble vurdert i Samlet plan. Under Stortingets siste behandling av Samlet plan i 1993 ble kategori II og III slått sammen. Stortinget bestemte i 2005 at prosjekter med mindre enn 10 MW installert effekt automatisk skulle få fritak for behandling i Samlet plan. Dette betyr at småkraftprosjekt kan konsesjonsbehandles uten å bli behandlet i Samlet plan. 

Som grunnlag for kategoriplassering er det utarbeidet en vassdragsrapporter som beskriver verdier i vassdraget som er tenkt utnyttet og beregnede utbyggingskostnader og konfliktnivå for mulige utbyggingsprosjekter. Disse rapportene er arkivert i Direktoratet for naturforvaltning.

Se Fylkesvis oversikt over vassdragsrapporter

Samlet plan i dag og framover

Etter 1993 har Samlet plan blitt behandlet administrativt. I 1995 delegerte miljøverndepartementet ansvaret for Samlet plan til DN. DN’s vedtak i Samlet plan gjøres i samråd med NVE. Ved uenighet mellom direktoratene fattes endelige vedtak av miljøverndepartementet i samråd med olje- og energidepartementet.

Nye vannkraftverk større enn 10 MW skal fremdeles behandles i Samlet plan. Det utarbeides i dag ikke nye vassdragsrapporter, men det skjer en vurdering av prosjektene basert på eksisterende kunnskap. I hovedsak behandles 2 typer saker;

Unntak: Prosjekter der det kan sannsynliggjøres at en ordinær behandling ville resultert i en plassering i kategori I får unntak fra Samlet plan. For andre prosjekter åpnes det ikke for konsesjonsbehandling nå.

Flytting: Det søkes i tillegg om å flytte en rekke prosjekter fra kategori II til kategori I i Samlet plan slik at det er mulig å konsesjonssøke prosjektene nå. Grunnlaget for flytting er enten at de mest konfliktfylte delene av prosjektet er tatt ut, eller at lokal motstand mot utbygging var grunnlaget for å plassere prosjektet i kategori II, og den lokale motstanden ikke lenger er til stede.

Samlet plan framover

Stortinget har bestemt at Samlet plan skal legges om fra et system basert på konkrete utbyggingsprosjekt til en sorteringsordning som i større grad tar utgangspunkt i verdier i vassdrag eller vassdragsavsnitt. Omleggingen vil bli sett i sammenheng med "Forskrift om vannforvaltning" og innføringen av vanndirektivet i Norge.  
 

Vernevedtaket innebærer primært at det ikke kan gis konsesjon til kraftutbygging. Også for andre tiltak enn kraftutbygging skal det legges vesentlig vekt på å unngå konflikt med verneverdiene. Dessuten skal kommuner og andre myndigheter legge vekt på vernevedtaket og verneverdiene ved planlegging etter plan- og bygningsloven og ved behandling av enkeltsaker.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har det overordnede ansvaret for forvaltningen av vernede vassdrag. På NVEs nettsider finner du informasjon om vernede vassdrag, inkl. verneplankart og lister over alle vernede objekter.

Gå til NVEs nettsider

Regjeringen har dessuten åpnet for at det kan lages fylkesplaner for småkraftverk, som skal bidra til å styre utviklingen av denne delen av vannkraftbransjen. DN har deltatt i arbeidet med å utvikle Forslag til faglige retningslinjer for utarbeidelse av fylkesvise planer for småkraftverk.
 

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) inviterer med dette til Vassdragsseminaret 2007. Dette er den årlige fagsamlingen for fylkesmenns avdelinger og NVEs regionkontorer. Vi ønsker også andre som har interesse for vassdragsforvaltning velkommen.

Tid: 12 – 13. november 2007
Sted: Trondheim (DN, Tungasletta 2)

Tema for årets seminar:

• Potensialet med et av Europas viktigste miljødirektiver, som Norge skal følge…
• Utfordringer til norske energi- og vassdragsforvaltere
• Energi og Vassdragsforvaltning i inn og utland
• Vannforskriften og dagens vannforvaltning
• Det regionale arbeidet med vannforskriften
• Småkraft
• Medvirkning og informasjon i vanndirektivarbeidet
• Verktøy og avbøtende tiltak

Seminaret holdes i DNs lokaler på Tungasletta 2 i Trondheim. Det er reservert overnatting på Rica Nidelven Hotell hvor felles middag om kvelden første dag også vil være.

Pris:  Seminaravgift 1500,- for seminaret (800,- for 1 dag) inkluderer lunsj og kaffepauser. 550,- for middag 12.nov kommer i tillegg. Personer som ikke skal betale seminaravgift vil få eget brev om dette. Seminaravgiften faktureres etterskuddsvis. Reise og overnatting betales av den enkelte.

Meld deg på her innen 1. november :-)

Spørsmål om påmeldingen kan rettes til line.fjellvaer@dirnat.no

Innkomne påmeldinger innen 26.oktober: