Aktiv sykmelding

Aktiv sykmelding, jf. folketrygdloven § 8-6 , er et virkemiddel som gir anledning til å utbetale sykepenger eller rehabiliteringspenger i forbindelse med aktivisering eller arbeidstrening på arbeidsplassen. Dersom det ikke er medisinske grunner til å gjøre unntak, skal dette eller gradert sykmelding utprøves senest fra tidspunktet sykefraværet har vart i åtte uker. Det er en forutsetning at sykdommen ikke er til hinder for slik aktivitet.

 

Betingelsene for å gå i gang med aktiv sykmelding er at den sykmeldte gjennom tiltaket kan forventes å gjenoppta sitt ordinære arbeid på hel- eller deltid etter at perioden er over. Aktiv sykmelding ytes i utgangspunktet i inntil 4 uker, men dersom rehabiliteringen tar lenger tid eller det er behov for varig tilrettelegging av arbeidet i inntil 8 uker.

Perioden kan forlenges dersom det er nødvendig og hensiktsmessig for å beholde arbeidet. Trygdekontoret dkal godkjenne evt. forlengelse av perioden med aktiv sykmelding.

 

Gjennom aktiv sykmelding kan den sykmeldte:

  • opprettholde kontakten med arbeidsplassen
  • gjenoppta arbeidet
  • gradvis utprøve/avklare egen arbeidsevne

 

Aktiv sykmelding gjør det enkelt å sette i gang tiltak på arbeidsplassen for en sykmeldt arbeidstaker. Retten til sykepenger beholdes mens den sykmeldte er i aktive arbeidsrelaterte tiltak. Det er viktig at partene i fellesskap finner fram til en god løsning for tilrettelegging av arbeidsoppgavene . Arbeidstakeren kan utføre enkelte av sine ordinære arbeidsoppgaver mens vedkommende går på aktiv sykmelding, men må da også utføre ikke-ordinære arbeidsoppgaver i tillegg til disse.

 

I forbindelse med aktiv sykmelding kan det være aktuelt å søke om tilretteleggingstilskudd fra trygdeetaten.

 

Hvis den sykmeldte settes til utelukkende å utføre sine vanlige oppgaver er det graderte sykepenger som er riktig alternativ. Dette kan enten gjøres ved at den sykmeldte utfører oppgavene med ordinær arbeidsinnsats, men med redusert arbeidstid, eller ved at han eller hun utfører oppgavene med redusert arbeidsinnsats, men er til stede i opptil full arbeidstid. Graderingen skal settes i forhold til den mengden arbeid som utføres i forhold til det normale.

 

Både arbeidstaker, arbeidsgiver, behandlende lege og trygdeetaten kan ta initiativ til aktiv sykmelding. Utgangspunktet etter folketrygdloven er nå at legen skal ta initiativ til at det skal settes i gang arbeidsrelaterte tiltak slik som aktiv sykmelding innen 8 uker av sykefraværet dersom det ikke foreligger medisinske grunner til det motsatte.

 

Som inkluderende arbeidslivsbedrift trenger ikke Høgskolen i Oslo forhåndsgodkjenning for å inngå avtale med sine tilsatte om aktiv sykmelding.

 

Det er en forutsetning at arbeidstaker og arbeidsgiver sammen utarbeider en plan som beskriver innholdet i tiltaket. Som utgangspunkt for denne planen kan man benytte den individuelle oppfølgningsplanen .

 

Planen skal angi hensikten med tiltaket og:

  • hvilke oppgaver/aktiviteter som skal utføres
  • hvor lang tid aktiv sykmelding er planlagt brukt
  • antall arbeidstimer per dag eller uke
  • navn på ansvarlig oppfølgingsperson i virksomheten

 

Det er svært viktig at andre tilsatte i enheter som kan bli berørt av tiltaket får informasjon. Ved utarbeidelsen av avtalen om tilretteleggingen av arbeidet bør vi i samarbeid med den sykmeldte bli enige om hvordan vi skal orientere de andre tilsatte, og om hvem som skal få beskjed.

 

Kopi av planen, som er forpliktende for begge parter, sendes til vedkommendes trygdekontor og til personalseksjonen når aktiv sykmelding begynner.

 

Innholdsansvarlig for denne siden er: Anders Dahle