Lise Liljeroth - tidligere student

Lise Liljeroth var ferdig utdannet kjemiingeniør fra kjemilinjen ved IU våren 2000. Ved kjemilinjen valgte hun studieretningen bioteknologi.

Lise var fra juni 2000 - april 2001 ansatt som avdelingsingeniør ved Rettsmedisinsk institutt. Der jobbet hun ved Kriminal laboratoriet. Arbeidet var hovedsakelig saksbehandling ved seksjonen for biologiske spor, registrering av saker, screening, forprøving av biologiske spor samt noe rapportskriving. Lise sluttet etter eget ønske om mer kjemi og utvikling.

Siden mai 2001 har Lise vært ansatt som ingeniør i forskningsgruppa ved DYNAL Biotech ASA i Lillestrøm. Oppgaven hennes ved avdelingen er å utvikle/ fremstille ønskede partikkeloverflater på monodisperse magnetiske/ ikke magnetiske partikler/kuler/dynabeads. Arbeidet innebærer også å effektivisere produksjonsprosesser for eksisterende produkter.

Høsten 2003 startet Lise på Mastergrad innen organisk polymerkjemi, ” Bruk av ”Atom transfer radical polymerization” for syntese av polymerer”. Graden ble utført på 3 år med 1 års permisjon til forskningsoppgaven. Forskningsoppgaven bidro til patentsøknad for  bedriften og i dag jobber Lise som senioringeniør i Invitrogen.

Masteroppgaven;

Hensikten med oppgaven var å fremstille homopolymere og kopolymere med bestemte molekylvekter/ funksjonaliteter og å benytte de tillærte metodene til å lage polymerpartikler med forbedrede egenskaper til bruk for kobling av biomolekyler. ATRP ble benyttet som metode for å designe ønsket struktur.

Hva er ATRP, ” Atom transfer radical polymerization” ? ATRP er en form for kontrollert radikal polymerisasjon.

ATRP fungerer som en sykel med aktivering, reduksjon og deaktivering.

Ved bruk av denne type kontrollert radikalpolymerisasjon prøver en å ha en overvekt av ikke-polymeriserende kjeder og en mindre andel polymeriserende kjeder ved hjelp av et aktiverende/deaktiverende system. Ved å holde konsentrasjonen av polymeriserende kjeder lav unngår en i stor grad terminering og på denne måten er det teoretisk mulig å bygge  polymerkjeder med ønsket molekylvekt/struktur og funksjonalitet.

Den største forskjellen på radikalpolymerisasjon og kontrollert levende radikalpolymerisasjon er dannelsen av radikalene. Ved kontrollert radikalpolymerisasjon stopper syntesen når det ikke finnes mer tilgjengelig monomer og starter opp igjen ved tilsats av ny monomer. Dette betyr teoretisk at en på et hvilket som helst senere tidspunkt kan fortsette syntesen.

Syntese formen blir derfor svært atraktivt da en kan designe ønsket struktur med ønsket funksjonalitet.

Eksempler på oppnåelige strukturer er vist under. De forskjellige fargene viser forskjellige polymere, syntetisert fra forskjellige monomere, det seg være styren, metylmetakrylat etc.