Ny struktur i høyere utdanning?
Stjernøutvalgets innstilling har en særlig stor relevans for HiO. På mange måter kan vi si at innstillingen passer oss godt, skriver rektor Sissel Østberg. (Foto: Kari Aamli)
Det har vært mye spenning knyttet til Stjernøutvalgets innstilling. Nå er den her i form av NOU 2008:3 Sett under ett. Ny struktur i høyere utdanning .
Jeg vil anbefale alle å ta seg tid til å lese, tenke og diskutere. Nedenfor finner dere opplegget for den formelle høringsrunden på HiO .
Stjernøutvalgets innstilling har selvsagt også stor relevans for HiOs eget arbeid med å utvikle profesjonsuniversitetet som en del av strategiplanen for perioden 2008-2011. Ledelsen har derfor også utarbeidet en plan for hvordan vi internt på HiO skal arbeide med dette våren 2008 (se nedenfor).
Mine kommentarer i dette hjørnet er ikke uttrykk for en konklusjon eller en foregripelse av det som blir HiOs høringsuttalelse, men ganske enkelt noen umiddelbare kommentarer som forhåpentligvis kan motivere for engasjement og debatt i tida som kommer.
God analyse
Slik jeg ser det, gir Stjernøutvalgets innstilling en meget god analyse av universitets- og høgskolesektoren i dag og 20 år fram i tid. Utvalget er særlig bekymret for følgende to forhold. Det er fragmentering av forskningen og forskerutdanningen, og kvaliteten på de kortere profesjonsutdanningene.
Utvalget peker på at løsningen i Norge, som i resten av Europa, ligger i samling om større institusjoner kombinert med sterkere grad av profilering. En differensiering mellom institusjonskategoriene, det vil si et skarpere skille mellom høgskoler og universiteter avvises, fordi forskjellen mellom universitetene allerede er større enn forskjellen mellom universiteter og høgskoler.
Universitetsbegrepet er allerede endret i Norge. Alt tyder på at denne utviklingen vil fortsette. Med dagens system er det sannsynlig at Norge omkring 2020, vil ha om lag 12 institusjoner med betegnelsen universitet, i tillegg til mange høgskoler. Utvalgets fire forslag til modeller for endring er drøftet i kapittel 6 i innstillingen. De konkluderer med å anbefale en prosess- og differensieringsmodell som veien mot målet om færre institusjoner.
Geografisk fordeling
Debatten i media har hittil konsentrert seg om struktur og geografisk fordeling, og på politisk hold kan man nesten få inntrykk av at forslagene er avvist, før de er lest. Det er imidlertid ingen grunn til å legge bort denne NOUen selv om man ikke er opptatt av landsdelsuniversiteter.
Andre sider ved innstillingen er også interessante, og jeg nevner noen eksempler: Rammeplaner foreslås fjernet, senter for fremragende undervisning foreslås etablert, tiltak for å fremme likestilling, funksjonshemmede studenters studiesituasjon, internasjonalisering og etniske minoriteters deltakelse i høyere utdanning presenteres. Særlig viktig er også forslagene om justering av finansieringsmodellen.
Samarbeid i sektoren vektlegges mer enn konkurranse, og det fremmes en målsetting om mer politisk styring, ikke i form av mer detaljstyring, men i form av politiske ambisjoner for høyere utdanning og forskning. Det er vanskelig å ikke hilse dette velkommen.
Hvor mye statlig styring?
Som en opptakt til den kommende høringsrunde tillater jeg meg å reise noen kritiske spørsmål. For det første: Hvor mye bør staten styre og hvordan kan staten styre sektoren?
Med utgangspunkt i den autonomi som institusjonene i dagens system har oppnådd og verdsetter, er det viktig å være kritisk til alle forslag som kan true denne autonomien. Dette bør drøftes i forhold til eventuelle fusjonsprosesser, og i forhold til forslaget om etablering av et rådgivende organ av internasjonale eksperter, som i samarbeid med departementet skal bidra til dialogen om institusjonenes profil.
Hvor stor masse?
For det andre: Hvor stor masse er nødvendig for å sikre god kvalitet?
De vitenskapelige høgskolene, kunsthøgskolene og de private har allerede reagert sterkt på kravet om at institusjonene bør ha minimum 5000 studenter. På hvilken måte vil for eksempel NHH bli bedre ved å bli et fakultet under UiB? Denne problemstillingen er også relevant for vår region på den østlige og vestlige side av Oslofjorden.
Hvordan blir profilene?
For det tredje: Hvordan skal man klare å profilere institusjonene hvis de alle blir forholdsvis brede og heterogene universiteter? Vil ikke den interne diversiteten hindre nødvendig spissing? Er ikke dette ett av de store institusjonenes problemer i dag? Eller er det slik at spissingen skal skje innenfor institusjonene i form av sentra for fremragende forskning og undervisning?
Hvorfor enhetlig leder?
For det fjerde – og her tillater jeg meg å gjøre mer enn å stille åpne spørsmål: Det er vanskelig å forstå hvorfor utvalget foreslår lovbestemt enhetlig ledelse av institusjonene. Dette kan ikke forstås som annet enn en omkamp av Stortingsvedtaket som fulgte etter Ryssdalsutvalget.
Åtte av 38 institusjoner har ikke valgt normalordningen med todelt ledelse på toppen og valgt rektor. Dette fungerer også i komplekse institusjoner som UiO, UiB og HiO – og det er altfor tidlig å endre på institusjonenes rett til selv å velge styringsmodell. Forslaget om at rektor skal sitte som vanlig medlem i et styre med ekstern styreleder, er enda vanskeligere å forstå. På kontaktkonferansen 22. januar var det mange som reagerte på dette.
Stor relevans for HiO
Stjernøutvalgets innstilling har en særlig stor relevans for HiO. På mange måter kan vi si at innstillingen passer oss godt. Vi har mer enn den kritiske størrelsen som etterlyses for å skape robuste fagmiljøer. Vi har den ene nødvendige doktorgraden (og har ambisjoner om flere). Vi er i ferd med å utvikle stabilitet i forskerutdanningen og i forskningsmiljøene, men har et stykke igjen på dette området (jfr. strategiplanen).
Vi er opptatt av kvaliteten i bachelorstudiene. Vi er opptatt av å øke volum, stabilitet og faglig tyngde i masterstudiene. Vi er opptatt av å styrke sammenhengen mellom bachelor-, master- og Ph.D.-nivå. Vi er opptatt av å styrke relasjonene til regionen. Vi satser på å øke rekrutteringen av etniske minoriteter og skape et flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø. Kort sagt: Vi kan tillate oss å konsentrere oss om de kvalitative føringene, litt uavhengig av strukturdebatten.
Samarbeid i regionen
Det er imidlertid ingen grunn til å være negativ til større grad av samarbeid i vår region, mellom gamle og nye universiteter og mellom høgskoler og universiteter. Om vi ser oss tjent med fusjoner, og eventuelt med hvilke institusjoner, gjenstår å se. Kontakten er allerede etablert i Østlandsområdet, men her har vi ingen hast med å konkludere.
Jeg håper Stjernøutvalgets innstilling blir tatt på alvor av både studenter og tilsatte de nærmeste månedene og at vi kobler denne debatten til spørsmålet om hva vi ønsker et profesjonsuniversitet skal være. Vi går en spennende vår i møte!
[Sissel Østberg]
|
HiOs interne høring til Stjernøutvalgets innstilling Ved HiO vil nå administrasjonen, som vanlig i større høringssaker, utarbeide et forslag til høringsuttalelse med vekt på de mest sentrale problemstillinger for HiO i forhold til Stjernøutvalgets innstilling. Et utkast sendes ut ca. 20. februar på høring til avdelinger, sentre, Studentparlamentet og organisasjoner. Fristen for å uttale seg blir 28. mars. Deretter skal saken opp i styremøtet 24. april. Departementets høringsfrist er 1. mai. |
Profesjonsuniversitetet: Plan for arbeidet på HiO våren 2008
Framdriftsplan
-
22. januar:
Kontaktkonferansen/Stjernøutvalget -
24. januar:
Dekanmøtet orienteres og drøfter saken -
25. februar:
FrokostSlag om Stjernøutvalgets rapport -
5. februar:
Møte med rektorene ved UMB, HiØf, HiVe, HiBu og HiAk -
13. februar:
FAGDAG HiO. Tema: Hva er et profesjonsuniversitet? -
20. februar:
Forslag til høringsuttalelse med vekt på de mest sentrale problemstillinger for HiO i forhold til Stjernøutvalgets innstilling sendes på høring til avdelinger, sentre, Studentparlamentet og organisasjoner. -
4. mars:
Dekanmøte med senterledere. Tema: Stjernøutvalgets innstilling -
5. mars:
Fyr løs på Fyrhuset kl. 14-16. Tema: Stjernøutvalgets innstilling -
26. mars:
Direktørmøte -
27. mars:
Dekanmøte med senterledere og avdelingsstyreledere -
28. mars:
Intern frist på HiO for avdelinger, sentre, Studentparlamentet og organisasjoner for å uttale seg om Stjernøutvalgets innstilling. -
Mars-april:
Avdelinger og sentra arrangerer etter behov fagdager, personalmøter og lignende med profesjonsuniversitet som tema -
24. april:
HiO-styret drøfter og vedtar høringsuttalelsen til Stjernøutvalgets innstilling. Departementets høringsfrist er 1. mai.
Utredninger, med relevans for profesjonsuniversitetet, igangsettes i løpet av våren:
- PhD-utredning (helhetlig plan for flere PhD-programmer og førstelektorprogrammet)
- FoU-strategien. (Arbeidet med strategiplan og forholdet til HiOs strategiplan)
- Yrkesrelevante og profesjonsrettede studier på bachelor- og masternivå (eventuelle endringer av endret institusjonskategori?)
- Flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø (hvordan kan dette profilere profesjonsuniversitetet?)
- Læringssenterutfordringer (hva innebærer det bl.a. å bli et forskningsbibliotek?)
- Samarbeidsrelasjoner (andre universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter, næringsliv med mer)
- Økonomiutredning (hvordan legge til rette for et solid økonomisk fundament?)
- Profilering/markedsføring (ift søkere i inn- og utland, ift andre institusjoner, næringsliv, forskningsråd, Oslo-regionen osv.)
25. januar 2008
Rektoratet