Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Oslo
Fronter Les e-post med Webmail Læringssenteret Personer HiO-veven

Journalist

Studietilbud Enheter Kontakt English Utskrift

Velkommen til HiO / Enheter / Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag / Studietilbud / Masterstudium i bibliotek- og informasjonsvitenskap / Fag/emner / Litteratursosiologi

Litteratursosiologi

Høsten 2006

bilde av Cecilie Naper

 Ansvarlig for kurset: Førsteamanuensis Cecilie Naper

Studiepoeng:

15

Mål

Studentene skal tilegne seg litteratursosiologisk teori og lære å anvende denne på det norske bok- og mediesamfunnet generelt og på folkebiblioteket mer spesielt. De skal videre tilegne seg innsikt som gjør dem i stand til å forstå og navigere i et bok- og mediesamfunn i rask utvikling. Dessuten skal de opparbeide kunnskap om prinsipper for samlingsutvikling i skole- og folkebibliotek.

Innhold

Emne er tverrfaglig og basert på humanvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig teorier. Den består av to hovedelementer:

1. Institusjonen

  • Utviklingen av en norsk litterær offentlighet og av institusjoner for produksjon, distribusjon og resepsjon av skjønn- og faglitteratur
  • Analyse av norsk litteraturpolitikk og av støtteordninger for fag- og skjønnlitteratur
  • Analyse av samspillet mellom offentlige og private aktører i bok- og medieverdenen 

2. Samlingen  og brukeren

  • Kunnskap om litteraturkritikk, fagbokkritikk og annen metalitteratur i trykt og digital form
  • Innføring i faglitterære og skjønnlitterære sjangrer og andre tekstlige dimensjoner som for eksempel populariseringsnivå og kvalitet
  • Utviklingen av samlingen i forhold til lokalsamfunnets plandokumenter, bibliotekets brukere og eksisterende fjernlåns- og online-muligheter
  • Kunnskap om språkpsykologisk og språksosiologisk teori om forholdet mellom lesning, materialvalg og språkferdighet hos ulike brukergrupper

Organisering og arbeidsform

Seminar med skriftlige og muntlige oppgaver, forelesninger og kollokvier. Studentene skal arbeide selvstendig med selvvalgte interessefelt, og lære å sette biblioteket på dagsorden.

Samlinger høsten 2006

  1. 20.–22. september
  2. 18.–20. oktober
  3. 15.–17. november
  4. 13.–15. desember

Vurdering

Studentene skal levere en skriftlig mappe som består av tre arbeider: en populærvitenskapelig artikkel, en vitenskapelig artikkel og en aviskronikk eller litteraturanmeldelse. Begge hovedelementene (Institusjonen og Samlingen og brukeren) skal dekkes gjennom mappearbeidene.

Ved alle arbeidene skal det ligge et kort intensjonsnotat, ved det siste arbeidet også et kort refleksjonsnotat. Det benyttes en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F som ikke bestått. De tre delene teller likt og det gis en samlet bokstavkarakter.  Sensur av mappen er ved intern og ekstern sensor.

Pensum høsten 2006

Titler merket med stjerne kommer i eget kompendium. De andre titlene er enten i salg eller de finnes i HIO-biblioteket (som regel begge deler). Forbehold om enkelte mindre endringer

Teori

Askeland, N.,Otnes, H.,Skjelbred, D. & Aamotsbakken, B. (2003). Tekst i tale og skrift. Pensum: s.15-23 og 35-39.

*Bakken, W. (1994). Vakre damer og blodig død. Oslo: Bladkompaniet. Pensum: s. 18-67.

Beyer, E. & Moi, M. (1990). Norsk litteraturkritikks historie. I: E. Beyer, I. Iversen, A. Linneberg & M. Moi (red.), Norsk litteraturkritikks historie 1770-1848. Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: s. 11-20.

Bjørke, R.,Bråten, B. & Fære, I. (1998). Forvirret gresser søker bok. Hovedoppgave ved Høgskolen i Oslo, avd. JBI. Pensum: s. 22-35.

Byberg, L. (2006). Brukeren i sentrum! I: Å. K. Tveit (red.), Medievalg og samlingsutvikling (arbeidstittel). Oslo: Biblioteksentralen. Foreligger høsten 2006.

*Dahl, W. (1974). Dårlig lesning under parafinlampen. Oslo: Gyldendal. Pensum s. 7-16 og 100-102.

Dahl, W. (1981). Norges litteratur 1814 - 1884. Pensum s. 7-50, s. 98 - 274.

Dysthe, O. (2000). Fagteksten. I: O. Dysthe & T. Løkengård Hoel (red.), Skrive for å lære, s. 79-115. Oslo: Abstrakt forlag.

*Elster, K. d. y. (1920). Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter. Aftenposten. Anmeldelse av Kransen 26.11.1920

*Elvik, H. (2003). Hjerteskjærende. Dagbladet. Anmeldelse 1.12.2003.

*Fangen, R. (1920). Sigrid Undset. Stavanger Aftenblad. Anmeldelse av Kransen 14.12.1920

Fry, D. (1985). Children talk about books, seing themselves as readers. Cambridge: Open university press. Pensum i alt 107 s.

Furuland, L. (1997). Litteratur och samhälle. I: L. Furuland & J. Svedjedal (red.), Litteratursociologi, s. 16-51. Lund: Studentlitteratur.

Grepstad, O. (1997). Det litterære skattkammer. Oslo: Samlaget. Pensum: s. 105-167.

*Gripsrud, J. (1989). High culture revisited. Cultural studies(2/3), 194-207.

Hansson, G. (1997). Läsarnas litteraturhistoria? I: L. Furuland & J. Svedjedal (red.), Litteratursociologi, s. 376-89. Lund: Studentlitteratur.

Hareide, J. (1988). Den norske romanen vokser fram. I: I. Engelstad, J. Hareide, I. Iversen, T. Steinfeldt & J. Øverland (red.), Norsk kvinnelitteraturhistorie 1600-1900, s. 49-63. Oslo: Pax.

*Helgheim, R. (2003). Eit levande minne om Kathe Lasnik. Dag og Tid. Anmeldelse 22.11.2003.

Hertel, H. (1989). De Store romaners århundre 1830-1914. Oslo: Gyldendal. Pensum: s. 11-69.

*Holub, R. C. (1984). Reception theory. London - New York: Methuen. Pensum: 53-107.

Johannessen, G. (1973). Den norske nyrealismen. Vinduet, 1, s. 41-49

Kolbjørnsen, T. (1999). Melodrama. I: P. Larsen & L. Hausken (red.), Medievitenskap, s. 171-189. Bergen: Fagbokforlaget.

Naper, C. (1996). Lesestoff eller hyllefyll. Oslo: HIO-rapport 1997 nr. 5. Kan kjøpes ved henvendelse til Kristin.Larsen@hio.no. Norsk kulturråd og Biblioteksentralen. Pensum s. 15-45.

*Naper, C. (2006). Kvinner, lesning og fascinasjon. Oslo: Pax. 2007. Pensum: Prolog, innledning, epilog (i alt 45 sider).

Naper, C. & Tveit, Å. K. (2006). Den uendelige historien. I: Å. K. Tveit (red.), Medievalg og samlingsutvikling (arbeidstittel). Oslo: Biblioteksentralen. Foreligger høsten 2006. Pensum: i alt 10 sider.

*Roksvold, T. (1994). Fagbokkritikk som sjanger. I: T. Roksvold (red.), Kritikk, s. 41-55. Oslo: Institutt for journalistikk.

*Rosenlund, L. (2002). Regelmessigheter i den postmoderne uorden. Sosiologi i dag(1/2), 51-93.

*Rønning, H. (1990). Manglende respekt - om intellektueles forhold til populærkultur. I: H. H.Skei & E. Vannebo (red.), Norsk litterær årbok, s. 135-159. Oslo: Samlaget.

Salvesen, G. (2001). Hva kjennetegner kvalitetsarbeidet i norske folkebibliotek? I: R. A. Audunsson & N. W. Lund (red.), Det siviliserte informasjonssamfunn, s. 269-292. Bergen: Fagbokforlaget.

Schwebs, T. & Otnes, H. (2001). Tekst.no. Oslo: Cappelen. Pensum: s. 65-97 og s.125-136.

*Skog , C. S. (2002). Litteraturkritikkens forpliktelser, fra www.vinduet.no/tekst.asp?id=299 Lesedato: 15.2.2003. Pensum: I alt 14 s.

Skot-Hansen, D. (2001). Folkebiblioteket i civilsamfundet - civilsamfundet i folkebiblioteket. I: R. A. Audunsson & N. W. Lund (red.), Det siviliserte informasjonssamfunn, s. 45-63. Bergen: Fagbokforlaget.

*Skre, A. (2002). Melder vi livet eller livsskildringa. Prosa(2), 20-28.

*Skre, A. (2003). Norge har fått sin Anne Frank. Aftenposten. Anmeldelse 26.11.2003.

Smidt, J. K. (2001). Bibliotekarens smak og litteraturformidlingens normer. I: R. A. Audunsson & N. W. Lund (red.), Det siviliserte informasjonssamfunn, s. 292-318. Bergen: Fagbokforlaget.

*Stilloff, A. (1920). Kristin Lavransdatter. Socialdemokraten. Anmeldelse 15.12.1920

Svedjedal, J. (1997). Det litteratursociolgiska perspektivet. I: L. Furuland & J. Svedjedal red.), Litteratursociologi, s. 68-89. Lund: Studentlitteratur.

Thon, J. (2001). Tekstforståelse og litterær institusjon. Edda(3), 335-352.

Todorov, T. (1990). Genres in discourse. Cambridge: Cambridge university press. Pensum: s.13-25 og 39-50

*Undset, S. (1920). Smør og melk. Socialdemokraten. Polemikk mot Anders Stilloffs anmeldelse av Kransen, 28.12.1920

Vibe, A. d. (1988). Underholdningslitteraturen 1840-1900. 84-97. I: I. Engelstad, J. Hareide, I. Iversen, T. Steinfeldt & J. Øverland (red.), Norsk kvinnelitteraturhistorie 1600-1900, s. 49-63. Oslo: Pax.

Vibe, A. d. (1994). Å melde dame. I: G. Hagemann & A. Krogstad (red.), Høydeskrekk, s. 145-161. Oslo: Gyldendal.

*Vogt, N. C. (1920). Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter. Tromsø. Anmeldelse av Kransen 21.12.1920

*Wærp, H. H. (2004). Første innføring i litteraturkritikk, 18.4.2005, fra http://uit.no/getfile.php?PageId=977&FileId=392 Anmeldelse av Erik Bjerk-Hagens Litteraturkritikk.

Teoripensum: I alt 1040 sider

Skjønnlitteratur og biografier:

Austen, J. (2003). Stolthet og fordom. Oslo: Aschehoug.

Fielding, H. (1998). Bridget Jones’ dagbok. Oslo: Aschehoug

Shan, D. (2003). Skrekkens sirkus. Oslo: Damm.

Søbye, E. (2003). Kathe, alltid vært i Norge. Oslo: Oktober.

Undset, S. (1985). Kransen ([Ny utg.] utg.). [Stabekk]: Den norske bokklubben.

Fag/emner

Digital documents

Gjenfinningssystemer og gjenfinningsmetoder

Informasjons- og kulturpolitikk

Informasjons- og kulturøkonomi

Informasjonsorganisasjon og kunnskapsforvaltning

Litteraturformidling

Litteratursosiologi

Programmering og database 1

Programmering og database 2

Prosjektarbeide

Vitenskapsteori og metode