Undersøkelser, rapporter, konferanser, tiltak
Å være ung muslim i Norge
Denne kronikken i Aftenposten er skrevet av Mariam Javed, som er lærerstudent ved Høgskolen i Oslo.
Minoritetsstudenter i fremste linje
En gruppe datastudenter ved Høgskolen i Oslo var nominert til en nasjonal pris. De vant ikke prisen, men nominasjonen førte til oppdrag for et datafirma. Det bemerkelsesverdige var at alle fire som gruppen besto av hadde minoritetsbakgrunn.
Les mer:
Studentprosjekt blir business
Må ta ansvar for å øke mangfoldet
Skjevrekruttering til høyere utdanning er et lite erkjent problem i Norge, mens det får stadig større oppmerksomhet ellers i Europa. Utdanningsinstitusjonene må nå ta større ansvar for å øke andelen av underrepresenterte grupper i akademia.
Intervju med Ida Marie Andersen i
På Høyden
, nettavis for Universitetet i Bergen
Matnat-studentene får det til
Etter initiativ fra NHO har studentene på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo startet TENK, et prosjekt for realfagsrekruttering og integrasjon i Norge.
Høsten 2006 gjennomførte matematikkstudentene et pilotprosjekt med to skoler som ble invitert til leksehjelp i matematikk og sosiale aktiviteter rundt realfag. Planen er å invitere elever i seks klasser vårsemesteret 2007.
Leksehjelpen begrenser seg foreløpig til matematikk og vil foregå på Universitetet i Oslo (UiO). TENK har et godt samarbeid med NHO og 7. desember gjennomføres et kontaktmøte med landsforeninger det kan være aktuelt å samarbeide med.
I mars vil NHO stå som vertskap for en erfaringskonferanse for beslektede prosjekter ved NTNU i Trondheim og i Gøteborg og Linköping i Sverige.
Les mer
Access to Success: The Student Experience from Pre-Entry to Employment
European Access Network (EAN)
Annual Conference, the NationalUniversity of IrelandGalway, Ireland
27th - 29th June 2007
The conference will celebrate the success of under-represented groups in higher education. The focus will be on the ‘quality’ of the student experience, the perception of “success”, the role of careers services, issues on equality in employment, the role of employers, company policies on diversity and the factors that affect employment. Current and graduate students from disadvantaged backgrounds will be invited to the conference to relate their experience and achievements.
Les mer
Flerspråklig rikdom i barnehage og skole
Hvordan skape et rikt og variert språkmiljø i barnehage og skole? 240 fagpersoner kom fredag til HiO for å lære mer.
”Og så kom kattens venn dompapen på besøk” var tittelen på sluttkonferansen for det femårige prosjektet ”Lær meg norsk før skolestart”. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Bjerke Bydel, HiO, Utdanningsetaten og fylkesmannen i Oslo og Akershus. Målet har vært å stimulere språkutvikling og beherskelse av norsk for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole.
Sissel Østberg mener at prosjektet er eksemplarisk for den retningen HiO ønsker å gå i, med nærmere kontakt og samarbeid med kommuner og praksisfelt. Vårt mål er at slike prosjekter skal komme studenter og kollegaer ved HiO til gode, slik at erfaringsutvekslingen går begge veier. Samarbeidet med Bjerke bydel gir oss viktige bidrag for å kunne gjøre vår førskolelærerutdanning bedre, avsluttet Sissel Østberg.
Karakterforskjeller i skolen
Nasjonalitetsforskjeller i karakterer i videregående opplæring
Liv Anne Støren gjennomgår her en rekke studier både fra Norge og andre land om karakterforskjeller, før hun redegjør for sin egen undersøkelse. Studiene viser, mener hun, at elever med ikke-vestlig bakgrunn er bedre integrert i utdanningssystemet i Norge enn i for eksempel Tyskland og Danmark.
Men hva er det som gjør at elever med nasjonal bakgrunn fra Sri Lanka, Vietnam og Bosnia systematisk har høyere karaktersnitt enn elever fra Somalia, Kosovo og Irak? Fordeler gruppene seg ulikt i forhold til sosial bakgrunn og ressurser? Flere mulige forhold diskuteres, og kulturelle faktorer trekkes inn.
Kanskje er også noen minoritetsgrupper utsatt for mer diskriminering enn andre, herunder en effekt at lærernes ulike forventninger kan påvirke elevenes prestasjoner. Situasjonen og kvaliteten på skolegangen i hjemlandet nevnes også som mulige forklaringer. Det konkluderes med at ressurser ikke kan forklare hele forskjellen, men at kulturelle forskjeller også kan forklare noe av det.
Hægeland, Torbjørn m.fl. 2005. Familiebakgrunn, skoleressurser og avgangskarakterer i norsk grunnskole. I: Utdanning 2005 – deltakelse og kompetanse. Oslo: SSB.
Foreldrenes bakgrunn forklarer mest av forskjeller i karakterer i grunnskolen. Her er også undersøkt om forskjeller i skoleressurser gir utslag, i form av lærernes bakgrunn og timer pr. elev. Det bemerkes at effekten av ressurser er vanskelig å måle, og bør undersøkes videre.
Men her er noen interessante funn, klippet fra Avsluttende kommentarer: ”Mye tyder på at lærerne sorterer seg til ulike skoler slik at lærere med høy kompetanse underviser på skoler med elever som har en ”gunstig” familiebakgrunn”. – Det er sterke indikasjoner på at … lærerne gir standpunktkarakterer på en relativ måte; dersom en elev har medelever med fordelaktig bakgrunn blir en tildelt en lavere standpunktkarakter …. Omvendt blir en tildelt en høyere karakter … dersom en har medelever med en mindre fordelaktig bakgrunn”.
Norskfaget i endring
De diskursive forskjellene mellom ungdommene i to ulike bydeler er større enn forskjellene mellom minoritetsspråklige og norskspråklige elever ved samme skole. Det viser doktorgradsavhandlingen til Sylvi Penne, førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, HiO.
Hun har observert, intervjuet og analysert hverdagen i norsktimene i to ulike skoler i Oslo, i et drabantbyområde og ved en skole i et boområde med svært høye boligpriser. Ved slutten av det 10. skoleåret ble 52 elever intervjuet, hvorav 17 var minoritetsspråklige.
Sylvi Penne har disputert med avhandlingen ”Profesjonsfaget norsk i en endringstid”. Avhandlingen har fått undertittelen: Norsk på ungdomstrinnet: Å konstruere mening, selvforståelse og identitet gjennom språk og tekster. Fagets rolle i et identitetsperspektiv, i et likhets- og et ulikhetsperspektiv.
Utgangspunktet for Pennes forskningsinteresse er norskfaget på ungdomstrinnet og den rådende problemdiskursen om skolen. Mange er for eksempel bekymret for hvordan norskfaget fungerer i en flerkulturell skole, om det rett og slett er for ”norsk”.
Kompetanseløft for tospråklige lærere
Ni høgskoler samarbeider om et studietilbud for tospråklige lærere som gir en bachelorgrad, med mulighet for påbygning til godkjent allmennlærer- eller førskolelærerutdanning. Høgskolen i Oslo har flest studenter, men Høgskolen i Hedmark t, og uttalelser fra lærere er innhentet. Se aktuelle artikler fra
Høgskolen i Hedmark (lagt ut på Skolenettet).
På prosjektets egen nettside finnes nærmere informasjon om studietilbudet.
Her finnes også andre opplysninger om studietilbud, godkjenning av utdanning, utviklingsarbeid, og andre ressurser beregnet på tospråklige lærere og andre interesserte.
Tospråklig lærer- og førskolelærerutdanning
Stor statleg satsing mot rasisme og diskriminering
Dei fire siste åra har nær 50 statlege tiltak mot rasisme og diskriminering blitt gjennomførde gjennom Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering (2002-2006).
Planen har også omfatta tiltak retta mot skole og utdanning, blant anna styrking av opplæringa av tospråklege lærarar. Nokre av tiltaka som skulle støttast på dette området hadde som mål:
”bidra til at flere utdanningsinstitusjoner fokuserer på flerkulturell forståelse”
”rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til videregående og høyere utdanning skal økes”
”evaluering av hvordan det flerkulturelle perspektivet ivaretas i læremidler”
”videreføring av SEFS” (nå NAFO – Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring)
Les pressemelding av 24.11.06 og Handlingsplanen mot rasisme og diskriminerng
Diskriminering – en litteraturgjennomgang / Kirsten Danielsen
Velkommen på flere språk ved Høgskolen i Oslo
Engelsk oversettelse av introduksjonen er selvsagt, men ved HiO er det nå i tillegg lagt ut en kort tekst på følgende språk: