Økt satsing på rekruttering av minoritetsstudenter
Stortinget debatterte hvordan særlig lærerutdanningene kan bli mer attraktive for minoritetsungdom i februar, på bakgrunn av en interpellasjon fra Saera Khan (Ap). På seminaret i departementet understreket hun hvor viktig det er for minoritetsungdom å ha rollemodeller i synlige yrker som lærer- og politiyrkene.
Økt innsats men ikke økte midler
Djupedal sa at han ønsker å følge opp innsatsen for å rekruttere minoritetsungdom til høyere utdanning også etter møtet. Grupper som er underrepresenterte i høyere utdanning vil bety en ressurs for samfunnet gjennom kvalifisering. Læreryrket er spesielt viktig. Samtidig understreket han at dette er en oppgave som vil ta tid. Kunnskapsministeren kunne likevel ikke love mer penger til rekrutteringsarbeidet.
Djupedal anbefalte studentforeningene for de ulike etniske studentforeningene å melde seg inn i Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund, som har regelmessige møter med departementet. Fra departementet ble det også vist til Stjernø-utvalget, som vil ta med hensynet til studenter med minoritetsbakgrunn i sin utredning om høyere utdanning.
Ildsjelene må få avløsning
Det faglige innlegget om rekrutteringsarbeid i minoritetsmiljøer ble holdt av Ida Marie Andersen fra Høgskolen i Oslo. Hun orienterte kort om arbeidet som er utført hittil. Fra 2003 ble prosjektet ’Minoriteter i Profesjonsutdanning’ (MiP) opprettet ved Høgskolen i Oslo, og prosjektet ’Minoriteter i Fokus i Akademia’ (MiFA) ved Universitetet i Oslo, fordi departementet bevilget ekstra midler til dette i en toårsperiode. Ida Marie Andersen kunne da drive rekrutteringsarbeid overfor minoriteter på heltid, men skulle i tillegg til det praktiske arbeidet også formidle erfaringer til andre utdanningsinstitusjoner.
I 2004 opprettet Ida Marie Andersen derfor nettbladet MaiA – Mangfold i Akademia, som siden er utgitt med 4 nummer årlig. Hun har også holdt en del foredrag og gitt råd på forespørsel. Kunnskapsutvikling og dokumentasjon har dermed vært en viktig del av arbeidet. NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) gir nå et økonomisk bidrag til stillingen som kompensasjon for oppdraget med kunnskapsformidling nasjonalt.
MiFA-prosjektet fikk midler til to prosjektansatte for to år til, og prosjektet avsluttes i år. Deretter er den framtidige innsatsen ved UiO usikker. Vi kjenner ikke til at det er satt av noen stillingsressurser andre steder til dette rekrutteringsarbeidet, som er basert på informasjonstiltak og kommunikasjon. Prosjektleder Nirmala Eidsgaard fra MiFA sa på møtet at tiden med kortvarige prosjekter og ildsjeler nå bør være over. Det er behov for et varig arbeid forankret i institusjonene hvis vi skal komme videre.
Mangfoldsledelse og varig endring
I sitt innlegg sa Ida Marie Andersen videre at rekruttering av minoritetsstudenter bør betraktes i et overordnet samfunnsperspektiv. Det er en stor utfordring å få universitet og høgskoler til å bli en drivkraft i å sikre likeverdig utdanning som grunnlag for verdiskaping og velferd. Mer målrettet FoU-arbeid og statistikk er avgjørende for å komme videre.
Dette må være suksesskriteriet:
Rekrutteringa er ikke vellykket før studenten har fullført sin utdanning og fått en jobb som tilsvarer kvalifikasjonene.
Derfor må det arbeides både med inngangen til høyere utdanning, gjennomføringen, og utgangen til arbeidslivet. Universell utforming av de generelle rekrutteringstiltaka er viktig. Det må også drives oppsøkende virksomhet rettet mot utvalgte miljøer, i samarbeid med organisasjonene. Fleksible studietilbud tilpasset utvalgte målgrupper og forberedende kurs kan bygge broer inn til høyere utdanning.
Mye mer kan gjøres for å forebygge frafall. Studentstøtte og veiledning er mer utbygd i land vi kan sammenligne oss med. (Se eksempel ).
Det burde opprettes en egen utdanning for rådgivere / veiledere i utdanningssystemet, mente Andersen. Og skolerådgiverne bør ha nok tid til elevene. Veiledning ved overgangen til arbeidslivet etter endt utdanning bør rettes mot utsatte grupper. Studenter som har gjort feil studievalg, som mislykkes med fullføring av utdanningen eller med å få jobb etterpå, vil også påvirke rekrutteringen negativt.
Hvis profesjonsutdanninger med lav søkning fra minoritetsungdom skal tilrekke seg flere, må det skje endringer i innholdet og den tradisjonelle oppfatningen av yrkesrollen. Det må bli rom for mer utradisjonelle erfaringer og referanser, og de ressurser de ’utradisjonelle’ studentene har med seg må verdsettes ut fra behovet for deres kompetanse i det flerkulturelle samfunnet. Dette kan samtidig bidra til at alle studenter får økt flerkulturell kompetanse.
Til sammen betyr dette at høgskoler og universitet står overfor utfordringer som de knapt har begynt å tenke på enda, med noen hederlige unntak ved enkelte profesjonsutdanninger. Den innsatsen som kreves må forankres i ledelsen, og gjennomsyre institusjonen gjennom mangfoldsledelse, understreket Andersen.
Om lærerutdanning
Ida Marie Andersen fortalte at hun har gjennomført flere typer informasjonstiltak i samarbeid med lærerutdanningene ved HiO, men andelen med minoritetsbakgrunn ved allmennlærerutdanningen har ikke økt de siste åra. Førskolelærerutdanningen har en høyere andel minoritetsstudenter. Samtidig skal en huske at det ved bachelorstudiet for tospråklige faglærere er 119 studenter siste studieår ved HiO, og dessuten ganske mange ved sju andre høgskoler. Dette er et godt eksempel på et fleksibelt studietilbud tilpasset en utvalgt målgruppe.
Lærerutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og Høgskolen i Bergen (HiB) var også representert på seminaret. Representantene fra HiST mente de hadde et godt grunnlag for å satse mer på studenter med minoritetsbakgrunn, fordi de har erfaring med tospråklig opplæring av døve, og med bachelorstudiet for tospråklige faglærere. Men det er et problem at de tospråklige faglærerne ikke får lærerjobb etter studiet.
Fra HiB ble det påpekt at de unge bare har sett tospråklige lærere som morsmålslærere og ufaglærte med lav status og dårlige arbeidsvilkår. Lærere med minoritetsbakgrunn må komme inn i vanlige lærerstillinger hvis de skal bli gode rollemodeller. Hvorfor satses det ikke mer på spesialiserte faglærere, i stedet for at alle skal være allmennlærere og dekke alle fag på alle trinn i grunnskolen? Det ville gi flere muligheter for å utnytte kompetansen til tospråklige lærerne.
Lærerstudent Mariam Javed etterlyste større interesse for de ekstra ressursene hun og andre med tospråklig bakgrunn har med seg inn i læreryrket. Selv hadde hun ikke planlagt å bli lærer før noen sa at hun kunne bety mye for mange elever hvis hun valgte dette yrket. Men i løpet av tre år ved lærerutdanningen har hun ikke opplevd at noen har framhevet dette ressursperspektivet. Nå brenner hun for arbeidet med å motivere minoritetsungdom til å ta høyere utdanning, både som medlem av styret for Pakistansk Studentsamfunn og som studentambassadør ved Høgskolen i Oslo.
Samarbeid med organisasjonene
Representanten for Norsk studentunion sa at det nesten ikke var studenter med minoritetsbakgrunn med der. Han mente at de burde endre sin organisasjonskultur for å virke mer inkluderende. De hadde absolutt et ønske om å få flere med.
Tyrkiske foreningers landsorganisasjon (TFLON) var godt representert på seminaret. De samordner en rekke tyrkiske foreninger, og har i år satt utdanning på dagsorden i samarbeid med MiP som drives av Ida Marie Andersen. Norges tyrkiske ungdomsforening har i flere år hatt kontakt med MiP og MiFA, og var også til stede. Det har også foregått et samarbeid med andre organisasjoner, særlig studentforeninger.
Andersen sa at organisasjonene har nettverk og kanaler som kan utnyttes, særlig for å nå ut til foreldre og andre godt voksne i miljøene som har innflytelse på de unges valg eller bortvalg av utdanning. I den sammenheng er det viktig å bruke studenter som kan språket og framtrer som gode ambassadører og rollemodeller.
Det er store forskjeller mellom de etniske gruppene. Ikke alle er underrepresenterte i høyere utdanning, selv om alle gjør et smalere studievalg enn majoriteten. Tyrkiske ’etterkommere’ har lav studietilbøyelighet, og utgjør samtidig en relativt stor gruppe i Oslo-området. I følge en undersøkelse om studievalg fra SSB, er unge med tyrkisk bakgrunn mer positive til læreryrket enn andre grupper. Derfor er det god grunn til å satse ekstra på disse miljøene. Andre steder i landet kan det være andre minoriteter det bør fokuseres spesielt på.
Men samarbeid med organisasjonene krever en ressurs ved utdanningsinsitusjonene.
Selv om en bruker studenter, må det finnes noen som organiserer arbeidet og står for kontinuiteten og kontakten med organisasjonene.
Les også
- Referat fra den omtalte Stortingsdebatten .
- Rekruttering av minoritetsstudenter :
Suksesskriterium / Ida Marie Andersen.
- Møte med tyrkiske miljøer / Ida Marie Andersen.
(MaiA 1-2007)
- Satser på rekruttering fra tyrkiske miljøer / Ida Marie Andersen.
(HiO-Nytt)
- Kirsten Henriksen, SSB. Bak apotekdisken, ikke foran tavla: studievalg blant innvandrerbefolkningen ( Samfunnsspeilet 4-2006 )
Ida Marie Andersen