|

|
Søk i:

|

|
|

Bachelorstudiet i informatikk
|
|
|
Bachelorstudiet i informatikk
Målgruppe og opptakskrav
Bachelor i informatikk er rettet mot de som vil arbeide i IT-bransjen eller
som vil legge grunnlag for ytterligere studier i informatikk.
Det er også et godt tilbud til studenter som vil ta
en bachelorgrad ved å kombinere flere fagkretser som f.eks.
informatikk og økonomi.
For opptak er det ingen særkrav utover generell studiekompetanse, men vi anbefaler
sterkt at studenter som kun har ett år med matematikk fra videregående skole
følger forkurstilbudet i matematikk i første andre blokk i det første året.
Opptak til studiet håndteres av Samordnet opptak.
Studiets varighet, omfang og nivå
Bachelorstudiet i informatikk er et treårig studium på 180 studiepoeng.
60 av disse studiepoengene (det tredje studieåret)
kan enten være IT-fag som tas ved avdelingen eller et annet fag som
tas et annet studiested.
Nivåmessig er studiet en lavere grads grunnutdanning på linje med en
cand.mag. grad.
Gjennomført studium gir rett til tittelen Bachelor i informatikk.
Studentene som tas opp kan velge å avslutte studiene etter to år med
graden Høgskolekandidat i informatikk.
Mål for studiet
Bachelorstudiet gir en grunnutdanning innen informatikk og legger også
grunnlaget for masterstudier ved avdelingen.
Studiet skal gi et teoretisk innføring i informatikkfaget og samtidig gi
praktiske ferdigheter i bruk av fagets verktøy. Undervisningen legger
vekt på å gi et solid grunnlag i faget slik at kandidatene selv skal
bli i stand til å videreutvikle seg og holde seg oppdatert. Fokus
vil derfor holdes på standarder, metoder og leverandøruavhengige
systemer, selv om det benyttes spesifikke programmer for å
gjennomføre undervisningen.
I de tilfeller der det finnes open-source alternativer vil de bli benyttet.
Studiets innhold og oppbygging
Undervisning i blokker
Studieåret deles i 6 blokker og studentene skal ha bare ett emne i hver blokk.
Hver blokk er på 6-7 uker, totalt 40 ukers studieår.
Studieretninger
Studiet tilbys i 3 studieretninger med 7 fellesemner:
Første året:
- Blokk 1: IAI10302 Grunnleggende IT
- Blokk 2: IAI10203 Innføring i programmering
- Blokk 3: IAI10703 Matematikk for informatikere
- Blokk 4: IAI20303 Databaser
- Blokk 5: IAI10603 Objektorientert programmering
Andre året:
- Blokk 1: IAI21103 Moderne databaseteknologi
- Blokk 3: IAI10803 Samfunnsinformatikk
Studentene velger studieretning i den 5. blokken.
Studieretningene har videre 4 studieretningsemner:
- Programmering
er forkusert på programmering og systemutvikling.
Emner spesielt for studieretningen:
- Algoritmer og datastrukturer
- Datakommunikasjon
- Programmering for web
- Datanettverk
- Nettverksdrift
gir en innføring i maskiner og nettverk og metoder for
drift av lokalnettverk.
Emner spesielt for studieretningen:
- Innføring i Linux
- Datakommunikasjon
- Maskin- og nettverkdrift
- Datanettverk
- Webutvikling
inneholder både tradsjonell webdesign og
metoder for utvikling av web-baserte tjenester.
Emner spesielt for studieretningen:
- Innføring i Linux
- Webdesign
- Programmering for web
- Teknisk webdesign
Valgfag
Blokk 6 fylles av valgfag. Listen med valgfag vil variere, men ser for tiden ut slik:
- IAI11403 Datasikkerhet
- IAI11203 Innføring i Linux
- IAI11004 .NET (forutsetter kurset "Objektorientert programmering")
- IAI20102 Algoritmer og datastrukturer (forutsetter kurset "Objektorientert programmering")
- IAI21303 Digital estetikk
Studieplanen for de to første årene i
bachelorstudiet i informatikk er gitt nedenfor. Samtlige av kursene her
har et omfang på 10 studiepoeng.
3. året i bachelorstudiet
I det siste året kan studentene velge enten en
fordypning i informatikk eller en ettårig enhet ved en
annen avdeling eller et annet lærested for å få faglig bredde
i bachelorgraden.
Det gir disse to modellene for bachelorstudiet i informatikk:
Fordypningsmodul i
informatikk - 60 poeng
|
Grunnmodul i
informatikk
120 poeng
|
Fordypningsbachelor
i informatikk
|
|
Breddemodul fra
annen avd. - 60 poeng
|
Grunnmodul i
informatikk
120 poeng
|
Breddebachelor
i informatikk
|
Fordypningsmodulen på 60 studiepoeng bygger på den 2-årlige grunnmodulen.
| 3. år |
Vår |
Hovedprosjekt (20stp) ITF32005 |
Valgfag (10stp) |
| Høst |
Software engineering (15stp) IAI30102 |
Programmeringsspråk (15stp) IAI30202 |
Valgfag
I tillegg til de valgfagene som tilbys i studiets 2. år kan studentene også ta:
- IAI21203 Grafisk databehandling
Videre studier
For opptak til masterstudiet f.o.m. høsten 2005 godtas både fordypning og breddebachelor.
Anbefalte breddefag
Studenter som velger en bachelorgrad i informatikk med faglig bredde
står fritt til å velge det faglige innholdet i de 60
studiepoengene i tredje år. Avdelingen vil allikevel, i samarbeid med andre avdelinger
og læresteder, tilby anbefalte tilbud som vi mener studentene
vil ha særskilt nytte av sammen med informatikkfaget.
Vi anbefaler bl.a. SFs ettårige tilbud i økonomisk-administrative fag
som en breddemodul for informatikkstudentene, og også
et ettårig tilbud i engelsk.
Andre anbefalte kombinasjoner er ettårige studier i realfag
og statsvitenskap.
Lærings- og evalueringsformer
I kursene i informatikk tilbys det et strukturert
undervisningsopplegg med forelesninger av faglærere,
øvingsoppgaver og tilrettelagt undervisning i mindre
grupper med erfarne studenter som hjelpelærere. De fleste
kursene har obligatoriske oppgaver og prosjekter som løses
individuellt eller i arbeidsgrupper sammen med andre
studenter. Det er vanlig med en skriflig eksamen på slutten av semesteret.
Kvalitetsreformen for høyere utdanning vil etterhvert medføre store
endringer i organisering av undervisning og evaluering, med sikte
på større aktivitet fra studentene og mere effektiv bruk av semesteret.
Emnebeskrivelser for bachelorstudiet i informatikk
IAI10102 Webdesign |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. eller 2.studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for studieretningen "Webutvikling" |
| Mål |
Kurset "Webdesign" er et kurs som skal gi deltagerne en innføring i HTML og XHTML, bruk av web-editorer (programvare som genererer ferdige filer i HTML) og grafisk formgiving for internett. |
| Innhold |
Introduksjon til HTML og XHTML, designprosessen, web-typografi, design av en web site, kle websidene med grafikk og bilder, Photoshop, Illustrator, Flash fargelære, multimedia, CSS, DHTML,XML, CGI-programmering, publisering. |
| Arbeidsmåte |
Nettbasert, praktisk oppgave |
| Arbeidskrav |
Studentene skal gjennomføre en praktisk oppgave i kurset som dannergrunnlaget for evaluering. |
| Forkunnskaper |
Grunnleggende forkunnskaper i informasjonsteknologi, f.eks. IAI10302tekstbehandling og bruk av internett. |
| Litteratur |
HTML, XML og XHTML: Kom i gang med HTML og XML, Michael Morrison ISBN 82-05-30058-5 (alternativ: Ed Tittel, James Michael Steward, Chelsea Valentine, Hip Pocket Guide to HTML4.01, IDG Books Worldwide, Inc.ISBN 0-7645-4719-4) CSS: Cascading Style Sheets, Designing for the Web, Second edition, Håkon Wium Lie and Bert Bos. ISBN 0-201-59625-3 Formgiving: Robert Bringhurst, The Elements of Typographic Style, second edition, Hartley & Marks press. ISBN 0-88179-1326. |
| Evaluering |
Oppgavene evalueres med karakterer. |
IAI10302 Grunnleggende informasjonsteknologi |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1.studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for alle informatikkstudier |
| Mål |
Studentene blir gitt en introduksjon til moderne informasjonsteknologi. De skal bli kjent med hvilke muligheter informasjonsteknologien gir og hvilke ressurser som står til rådighet. |
| Innhold |
PC-maskinvare med Windows. Internett og intranett med News, mail,f iloverføring og etikk.Web-servere og -klienter med HTML-, XML -dokumenter og JAVA-script. Dokumentbehandling, regneark, databaser og presentasjonsprogrammer. Multimedia med grafikk, lyd og video. Kopling mellom programmer, OLE og Active X-kontroller.. Lokalnett med topologi, ressurser og teknologi. Operativsystemer, lagringsmedia og standarder og sikkerhet. Sosiale og samfunnsmessige aspekter. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, gruppeundervisning |
| Arbeidskrav |
3 obligatoriske gruppeoppgaver som alle må være godkjente for å kunne gå opp til eksamen. |
| Forkunnskaper |
Ingen |
| Litteratur |
Bård Kjos(red.): Innføring i Informasjonsteknologi. Tapir Akademiske forlag. Nyeste utgave.Geir Maribu: Internett. Tapir Akademiske forlag. Nyeste utgave. |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen med karakter. |
IAI10603 Objektorientert programmering |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1.studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for alle studieretningene i det 2-årige studiet og for studieretningen "Programmering" i det ettårige studiet |
| Mål |
Studentene skal kunne utvikle middels komplekse programmer i et objektorientert programmeringsspråk, JAVA. De skal lære å bruke og designe godt modularisert kode og datastrukturer ved hjelp av klasser, arv og polymorfi. Videre skal de kunne utvikle enkle grafiske grensesnitt i JAVA og forstå prinsippene for hendelsesdrevet programmering, og de skal kunne bruke et komplekst utviklingsmiljø som NetBeans. |
| Innhold |
Objektorientert programmering i Java med klasser, arv, interfaces, polymorfisme og innkapsling. Anvendelse av objektorientert programmering for å løse algoritmer og datastrukturer som sortering, søking, dynamiske datastrukturer og rekursjon.Utvikling av enkle grafiske grensesnitt og hendelsesdrevet programmering. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, kollokvier |
| Arbeidskrav |
2 obligatoriske programmeringsoppgaver må være godkjente for å kunne gå opp tileksamen. |
| Forkunnskaper |
Grunnleggende programmering, for eksempel kurset Programmering og programdesign. |
| Litteratur |
Mughal, Hamre og Rasmussen: JAVA som første programmeringsspråk, CappelenAkademisk Forlag, 1. utgave, Utgivelsesår 2002, ISBN 82-02-21782-2. |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen med karakter. |
IAI10703 Matematikk for informatikere |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. år i Bachelorstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal få en innføring i en del viktige matematiske emner og metoder, og deres anvendelser. |
| Innhold |
Kurset har to deler. Den ene delen er en innføring i diskretmatematikk med emner som logikk, mengder, relasjoner, kombinatorikk og grafteori. Den andre delen inneholder funksjonslære (periodiske-, eksponential- og logaritmefunksjoner), litt om derivasjon samt vektorer og komplekse tall. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger |
| Arbeidskrav |
Det gis fem relativt omfattende øvingsoppgaver, hvorav tre må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. |
| Forkunnskaper |
Kurset bygger på kunnskaper tilsvarende 2MX. Studenter med bare 1MA bør følge forkurset i høstsemesteret. |
| Litteratur |
Ikke fastsatt.(I fjor ble følgende bøker benyttet: - Rod Haggarty: Discrete mathematics for computing.Addison-Wesley, 2002.- Tor Gulliksen: "Matematikk i praksis". 4. utg, Universitetsforlaget, 2002.) |
| Evaluering |
Skriftlig eksamen. |
IAI10803 Samfunnsinformatikk |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. semester for det ettårige studiet, 3.semester for det 2-årige studiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for alle |
| Mål |
Studentene skal bli kjent med informatikkens historie og utvikling, både teknologisk og i forhold til samfunnet, sentrale problemstillinger for informasjonsbehandling og fagets tradisjoner innen forskning og vitenskapelig metode. |
| Innhold |
Det teoretiske grunnlaget for informatikkfaget. Fagfeltets historie. Datamaskinens utvikling fra Pascal's regnemaskin til nevrale nett. Hvordan programmeringsspråkene har utviklet seg. Informatikkfagets utgangspunkt. Forholdet til fagområder som matematikk, kognitive vitenskaper og organisasjonsteori. Eksempler fra eksisterende programsystemer og metoder. Tekniske, økonomiske og politiske aspekter ved IT-utviklingen. Vurdering av vitenskapelige arbeider i informatikk. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger |
| Arbeidskrav |
Studentene skal besvare 4 oppgaver som alle må godkjennes for å få bestått. |
| Forkunnskaper |
Grunnleggende kjennskap til programming og informasjonsteknologi. |
| Litteratur |
Ingen bøker. Det benyttes kun egne og andres nettsteder. |
| Evaluering |
Emnet evalueres til bestått/ ikke bestått. |
IAI10903 Innføring i programmering |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1.studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for Bachelor-studiet og studieretningen "Programmering" |
| Mål |
Studentene skal forstå de grunnleggende begreper og metoder innen programmering med Java som språk. De skal forstå hovedbegrepene i objektorientert programmering og kunne utvikle mindre objektbaserte/objektorienterte programmer. |
| Innhold |
Grunnleggende programelementer: variabler, datatyper, metoder, kontrollflyt, lister/tabeller og strenger, etc. Objektorientert programmering med klasser, objekter, utforming av egne klasser, referanser og arv. Filbehandling. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, gruppeundervisning og organisert veiledning |
| Arbeidskrav |
2 individuelle obligatoriske programmeringsoppgaver som må være godkjent for åkunne gå opp til eksamen. |
| Forkunnskaper |
Ingen spesielle |
| Litteratur |
Mughal, Hamre, Rasmussen: JAVA som første programmeringsspråk, CappelenAkademisk Forlag, Utgivelsesår 2003, Utgave 2, ISBN 8202232740, Tilgjengelig i slutten av august.Kapitlene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 11 og 12.Tilleggsstoff, eksempler og oppgaver som deles ut/legges ut på skolens datanett |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen med alle trykte og skrevne hjelpemidler. |
IAI11004 .NET |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. eller 2. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Valgfag for studieretningen "Programmering" |
| Mål |
Kurset skal gjøre studentene i stand til å utvikle .NET- applikasjoner med Microsofts developers studio. Kurset skal omfatte både sentraliserte og distribuerte applikasjoner, men skal begrense seg til C#. |
| Innhold |
Kursets skal gi en oversikt over .NET-rammeverket og en innføring i C#. Praktiske oppgaver skal gjøre studentene i stand til å utvilke sentraliserte, distribuerte og web-baserte applikasjoner. |
| Arbeidsmåte |
Kurset gjennomføres med et gjennomgående prosjekt. |
| Arbeidskrav |
Gjennomføring av et programmeingsprosjekt. |
| Forkunnskaper |
IAI10203 |
| Litteratur |
"Professional C# (2nd edition)", Simon Robinson et. al., Wiley , 2003, ISBN:0-7645-4398-9 |
| Evaluering |
Kursets prosjekt evalueres med "bestått/ ikke bestått". |
IAI11203 Innføring i Linux |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. eller 2. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for studieretningen "Nettverksdrift" og "Webutvikling" i det 2-årige studiet, valgfag for alle andre |
| Mål |
Studentene skal lære grunnleggende bruk av operativsystemet Linux og skal kunne løse tradisjonelle databehandlings-oppgaver med Linux-verktøy og skallprogrammering. Studentene skal forstå oppbyggingen av systemet, og lære installasjon av Linux og enkel administrasjon av Linux-maskiner. |
| Innhold |
Kommandoer og verktøy, filsystemet, skall, prosesser, interprosesskommunikasjon, editorer, skallprogrammering, X Windows, nettverk, datasikkerhet, system- og bruker-administrasjon, datahistorikk, Linux-installasjon. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og øvingsoppgaver til hver uke |
| Arbeidskrav |
En obligatorisk lab.oppgave og en obligatorisk programmeringsoppgave. |
| Forkunnskaper |
Grunnleggende IT, IAI10302 eller tilsvarende. |
| Litteratur |
1. S. M. Sarwar, R. Koretsky, S. A. Sarwar, "Linux: the textbook", Addison-Wesley, ISBN 0-201-72595-92. M. Gagné, "Linux System Administration", Addison-Wesley, ISBN 0-201-71934-7 |
| Evaluering |
4 timer skriftlig eksamen med karakter. |
IAI11303 Datanettverk |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1.eller 2. studier |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk i de 2-årige studiet og studieretningen "Programmering" i det ettårige studiet. |
| Mål |
Studentene skal lære å sette opp et lokalnett basert på Internetteknologi. De skal lære å sette opp de grunnleggende tjenestene i et slikt nettverk og sette opp kommunikasjon mot Internett. De skal få en forståelse av mulige anvendelser av et lokal- og intranett. |
| Innhold |
Nettverk, kabler, nettverkstyper, nettverksprotokoller (med vekt på TCP/IP), oppringte samband (bl.a ISDN), konfigurasjon av rutere (ethernett og ISDN), huber, konfigurasjon av servere (Windows 2000) med brukere, programvare og skriver, konfigurasjon av klienter (Windows 2000 Pro.), DNS & BIND, FTP, mail, http-servere,intranettets anvendelsesmuligheter. |
| Arbeidsmåte |
Kurset er organisert som nettbaserte kurs uten ordinære forelsninger. Det blir 5 kurssamlinger iløpet av semesteret og studentene skal gjennomføre 2 laboratorieøvelser. I tillegg skal studentene skrive en "arbeidsbok" som må godkjennes før eksamen. Se kursets webside for mer informasjon om arbeidsboken og lab.øvelsene. |
| Arbeidskrav |
Studentene skal skrive en arbeidsbok (mappe) som er en del av evalueringsgrunnlagetfor emnet. Et kapittel i denne arbeidsboken skal beskrive studentens arbeid pålabben. |
| Forkunnskaper |
Grunnleggende IT, IAI10302 |
| Litteratur |
Windows 2000 server , H.O. Bøe & T. J.Christensen, Gyldendal, ISBN: 82-05-26884-3, Utgivelses år: 2001 Drift av Lokalnettverk, Tapir forlag Arne B. Mikalsen, Per Borgesen, 4. utgave , ISBN 82-519-1636-4. |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen og en evaluering av studentenes arbeidsbok. Både arbeidsboken og skriftlig eksamen må være bestått. |
IAI11403 Datasikkerhet |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. eller 2.studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Valgfag for alle |
| Mål |
Gi studentene en innføring i sentrale begreper, standarder og mekanismer innenfor området datasikkerhet. |
| Innhold |
Kurset er 4-delt: Del 1 - Sentrale begreper som konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og autentisitetgjennomgås.Del 2 - Kryptografi. En gjennomgang av noen sentrale algoritmer, protokoller og anvendelse av disse for kryptering, hashfunksjoner, digitale signaturer og nøkkeldistribusjon.Del 3 - Sikkerhetsfunksjoner i nettverk. Verktøy ogapplikasjoner som Kerberos, PGP, SSL og SET gjennomgås.Del 4 - Systemsikkerhet. Omfatter sikkerhet på systemnivå inkludert trusler og mottiltakmot innbrudd og virus samt bruk av brannmurer. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, gruppeundervisning, obligatoriske oppgaver |
| Arbeidskrav |
3 obligatoriske oppgaver må godkjennes for å få gå opp til eksamen. |
| Forkunnskaper |
Kurset forutsetter minimum 30 studiepoeng informatikk. 10 studiepoeng datakommunikasjon er en fordel. |
| Litteratur |
Network Security Essentials av William Stallings Utgivelsesår: 2003, ISBN 0-13-120271-5 |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen med karakterer. 4 obligatoriske oppgaver. |
IAI11902 Teknisk webdesign |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. eller 2. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for studieretningen "Webutvikling". |
| Mål |
Kursets mål er at kursdeltagerne skal lære å lage et nettsted med dynamiske websider. Vi skal ta for oss både de teoretiske sidene ved database- og web-design og implementere dette i praktiske løsninger. |
| Innhold |
- Oppsett av en webserver (Apache) med tillegg for servlets og PHP - Webutvikling; HTML, CSS og design av et nettsted. - Dynamiske websider, bruk av PHP for oppslag i databasen. Vi ser også på andre teknologier som f.eks.Servlets og ASP og JSP.- Teknikker for bevaring av tilstand i webkommunikasjon, sikkerhet, kryptert kommunikasjon.- Klientsideprogrammering med Javascript.- Webservices |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, prosjektarbeid og veiledning på lab. |
| Arbeidskrav |
Studentene skal lage en webapplikasjon basert på det som gjennomgås i kurset. |
| Forkunnskaper |
Generell brukerkompetanse og noe programmeringsferdigheter. Det vil bli gittet kort innføringskurs for de med svake programmeringskunnskaper. |
| Litteratur |
Web Database Applications with PHP and MySQL, Hugh E. Williams & David Lane,O'Reilly, ISBN 0-596-00041-3- WEB DESIGN IN A NUTSHELL, 2.ed. Jenifer Niederst, O'Reilly, ISBN 0-596-00196-7 |
| Evaluering |
Obligatorisk prosjekt evalueres med bokstavkarakter. En del av studentene vil bliplukket ut for muntlig eksaminering av pensum i tillegg. |
IAI12104 Maskin- og nettverksdrift |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. eller 2. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for studieretningen "Nettverksdrift" |
| Mål |
Kursets mål er å gi nødvendige kunnskaper og ferdigheter for drift av maskiner og nettverk i en organisasjon. |
| Innhold |
Kurset tar for seg datamaskinens hardware, diverse OS og periferienheter og standarder for kommunikasjon mellom disse. Videre beskrives rutiner for drift av en maskinpark i nettverk, slik som distribusjon og oppgradering av programvare, lisenshåndtering, sikkerhet med bl.a. brannmurer, backup, viruskontroll og UPS. En viktig del av kurset, er praktiske laboppgaver med bl.a. konfigurering av nettverksutstyr, praktisk feilsøking og oppsett av sikkerhetsløsninger. |
| Arbeidsmåte |
|
| Arbeidskrav |
Studentene skal lage en individuell mappe. |
| Forkunnskaper |
Grunnleggende IT-kunnskaper, f.eks. IAI10302 |
| Litteratur |
-- Drift av lokalnettverk 5. utgave, Arne B. Michalsen & Per Borgersen, Tapir forlag, ISBN: 8251917832 -- PC Hardware in a Nutshell, 3rd Edition. Robert BruceThompson og Barbara Fritchman Thompson. O'Reilly, 2003.-- Utdelt materiale og linker til nettsteder |
| Evaluering |
Bokstavkarakter basert på individuelle mapper/arbeidsbøker |
IAI20102 Algoritmer og datastrukturer |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for studieretningen "Programmering" i det 2.årige studiet, valgfag for alle andre. |
| Mål |
Videreutvikle ferdighetene i programmering, med vekt på klassiske teknikker i objektorienterte omgivelser. Lære å definere, bygge opp og anvende generelle, avanserte datastrukturer som lister, trær og nettverk. Bli i stand til å analysere og vurdere effektiviteten til en gitt algoritme. Kunne bruke generelle problemløsningsstrategier som rekursjon, backtracking og splitt-og-hersk teknikker. |
| Innhold |
Abstrakte datatyper i Java, rekursjon, generiske datastrukturer, vektorer, lister, stack, køer, trestrukturer, hashtabeller, grafer, algoritmeanalyse, søking, sortering, datahistorikk. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, kollokvier, prosjekter. |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Bygger direkte på kursene Objektorientert Programmering og Matematikk I. |
| Litteratur |
Data Structures & Problem Solving Using Java (Mark Allen Weiss, Second Edition 2002), ISBN 0-201-74835-5 |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen med karakter, og 2 obligatoriske prosjekter som må være godkjente for å kunne gå opp til eksamen. |
IAI20202 Datakommunikasjon |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. eller 2. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk i det to-årige studiet i informatikk og studieretningen "Nettverksdrift" i det ettårige studiet |
| Mål |
Studentene skal lære om applikasjoner som benyttes på Internett, samt få eninnføring i nettverksarkitektur og protokoller som benyttes der. |
| Innhold |
Datakommunikasjon med hovedvekt på Internett. Kurset tar for seg applikasjonsprotokoller som HTTP, FTP, SMTP, SNMP og DNS. Andre sentrale emner er nettforståelse, nettverkskomponenter, TCP/IP, ruting, multimedianettverk, lokalnett, og aksessnett. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger |
| Arbeidskrav |
3 obligatoriske oppgaver må være godkjent for å ta eksamen |
| Forkunnskaper |
Matematikk |
| Litteratur |
Kurose & Ross: "Computer Networking: a top-down approach featuring the Internet", third ed, Addison-Wesley. (obs! ny utgave i år). |
| Evaluering |
Skriftlig eksamen |
IAI20302 Databaser |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. eller 2. studieår, blokk 4. |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Studentene skal få god kunnskap om databaseteori, systemer for håndtering av databaser (DBMS) og om markedet. De skal utvikle noe ferdighet i datamodellering og gode ferdigheter i SQL. |
| Innhold |
Datamodellering. Teorien for relasjonsdatabaser. Generelle database-egenskaps begreper som samtidighet, sikkerhet, integritet og gjenoppretting. SQL. Distribuerte databasesystemer. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, gruppeoppgaver |
| Arbeidskrav |
3 obligatoriske oppgaver må være godkjent for å ta eksamen |
| Forkunnskaper |
Programmeringskunskap |
| Litteratur |
Connolly, Begg: Database Systems - A Practical Approach to Design, Implementation and Management. Addison-Wesley, 3edition, Utgivelsesår 2002, ISBN 0201-70857-4. |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen 19/9. Eneste hjelpemidler er egenprodusert mappeog kopi med UML-notasjon. |
IAI20503 Programmering for web |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. eller 2. studieår, blokk 4 |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for studieretningene "Webutvikling" og "Programmering" |
| Mål |
Å bygge kunnskap om den formelle oppbygging og standard-definisjon avmarkup-språk (ML) for informasjonsformidling på World Wide Web. Trening i funksjonell anvendelse av markup-språk for WWW. Å trene utvikling av programmer som håndterer filer, prosesser og Internet og å lære hvordan slike programmer kan skrives enkelt og kjapt med nødvendige hensyn til korrekthet og effektivitet. Forbedre generelle kunnskaper og ferdigheter i systemutvikling og programproduksjon for WWW ved bruk av hele spekteret av ML-språk samt Python, Javascript og Java. |
| Innhold |
Python: Regulære utrykk, spesielle operatorer og funksjoner, lister, assosiative arrayer, subrutiner, tekstbehandling og moduler. CGI-programmering.ML: Strukturert oppbygging av ML-kode bl.a. XSLT, XPATH, HTML, CSS, XML, DHTML og VRML. Strukturering av data, tilføring av funksjonalitet og applikasjon av funksjonelle og visuelle grensesnitt. Gjennomføring av prosjekter. |
| Arbeidsmåte |
Prosjekter, forelesninger og lab-veiledning |
| Arbeidskrav |
Gjennomføring av et selvstendig, individuelt prosjekt i løpet av kurset. |
| Forkunnskaper |
Obligatoriske kurs i informatikk |
| Litteratur |
Python, The Complete Reference, Martin C Brown, McGraw-Hill,ISBN 0-07-212718-XThe web wizard's guide to XML, Cheryl M. Hughes,Addison Wesley, ISBN 0-201-76990-5Interett er den viktigste ressursen. |
| Evaluering |
Karakteren settes ved evaluering av modulen som studenten lager i kurset. I tillegg kan studenten bli valgt ut til muntlig eksamen.Resultatet av en muntlig eksamen vil kunne påvirke det samlede eksamensresultatet. |
IAI21103 Moderne databaseteknologi |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for Bachelor-studiet |
| Mål |
Studentene skal opparbeide innsikt i objekt-relasjonell og objekt-orientertdatabaseteknologi, herunder datamodeller for disse, og kjenne til bruk av XML-teknologi kombinert med databaseteknologi. I tillegg skal studentene tilegne seg kunnskap om bruk av Datavarehus til beslutningsstøtte og analyse. Studentene skal kjenne til status og trender for aktuell FoU innen databaseteknologi. |
| Innhold |
Begreper, strategier og designteknikker for OR- og OODBMS. Programmering medSQL3. Programmering mot og bruk av OODBMS, alt. XML-DBMS.Datavarehus begreper, arkitektur, design av informasjonsflyten i et Datavarehus.Begreper og regler for OLAP og bruk av Data mining. Aktuell FoU: temporalitet,sikre og usikre data, deduktive databaser, etc. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og labarbeid, gruppeoppgaver |
| Arbeidskrav |
For å gå opp til eksamen og få karakter på kurset må man ha fått godkjent to obligatoriske gruppeoppgaver og innlevert en obligatorisk individuell kurs- ogegenevaluering. |
| Forkunnskaper |
Programmeringskunnskap og kurset Databaser (IAI20696) eller tilsvarende. |
| Litteratur |
Connolly, Begg, Strachan: Database Systems - a Practical Approach to Design, Implementation and Management, 3. utgave, Addison-Wesley 2002, ISBN 0-201-70857-4, utvalgte kapitler. Eventuell annen litteratur oppgis av faglærer. Tilleggsstoff og oppgaver som deles ut/legges ut på skolens datanett. Henvisninger til relevant stoff på nettet. |
| Evaluering |
Skriftlig 4-timers eksamen uten hjelpemidler. Kurskarakter for den enkeltestudent fastsettes etter en helhetsvurderig av den skriftlige eksamen og deobligatoriske gruppeoppgavene. |
IAI21304 Digital estetikk |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
Valgfag i det ettårige studiet eller bachelorstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Valgfag |
| Mål |
Målet med kurset er å gi studentene innfallsvinkler fra både ide-tradisjonen og fra ny teori for å forstå utviklingen av nye medier. Studentene skal forstå og engasjere seg i digital estetikk, og i de kulturelle endringene den digitale estetikken forårsaker.- Å gi studentene en dypere forståelse som de kan bruke til å initiere ny praksis. - Å tilføre studentene praktiske erfaringer med nye medier både for dagligliv og for utvikling av digitale omgivelser: - Å dra igang diskusjoner om disse emnene blant studentene selv online og offline. |
| Innhold |
Kurset tar for seg endel verktøy for design og kunstnerisk uttrykk med datamaskin.Kjernen i kurset er visuelle uttrykksformer og lyd, skjermbaserte og digitalt designede omgivelser, illusjoner og fysiske objekter.Praktisk, kreativt og innovativt arbeid med digital design gjennom hele kurset.Studentene planlegger selv, utformer og bygger opp profesjonelle løsninger for forskjellige formål, og finner frem til optimale løsninger.Studentene skal gjennomføre et praktisk prosjekt på Fredriksten festning.Studentene får oppfølging av faglærere gjennom hele prosessen fra ideutvikling til gjennomføring, promotering og vedlikehold av installasjonene. 1-2 personer på hvert prosjekt. |
| Arbeidsmåte |
Prosjektbasert, 13 forelesninger |
| Arbeidskrav |
Gjennomføring av prosjekt. |
| Forkunnskaper |
Grunnleggende webdesign er en fordel. |
| Litteratur |
Larry A. Hickman: Philosophical Tools for a technological Culture, Putting Pragmatismto Work. 2001, ISBN 0-253-21444-0Jane Margolis and Allan Fisher: Unlocking the Clubhouse, Women in Computing, ISBN 9-780262-133982Nicholas Negroponte: Being Digital, 1995, ISBN 0-679-43919-6Steven Holtzman: Digital Mosaics, The Aesthetics of Cyberspace,1998, ISBN 0-684-84612-8Frederick Ferre: Philosophy of Technology, 1995, ISBN 0-8203-1761-6 |
| Evaluering |
Studentenes prosjekter evalueres med bokstavkarakterer. Ved tvil kan studentene prøves muntlig i prosjektets innhold. |
IAI30102 Software engineering |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
1. studieår i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
·Gi studenter et teoretisk og praktisk grunnlag i software engineering· Studenter skal lære om prinsipper og metoder i software engineering, inkludering ny og aktuelle software engineering praksis og support tools.· Studenter skal bli kjent med utvikling prosess av et software produkt fra en industriell perspektiv, inkludering skriving av rimelige og hensiktmessige dokumenter under en begrenset tid og ressurs.· Student skal utvikle evner til å skrive en dokument og presentere et tema. |
| Innhold |
· Software Engineering: Software krisis, prinsipper av software engineering, systemering og programmering i små skalar vs. stor skalar.· Software prosess: Software livssyklus, waterfall modell og variasjoner. Introduksjon til evolusjonær og prototyp fremgangsmåte.· Prosjekt Styring: Prosjekt planning, prosjekt kontroll, prosjekt organisasjon, risk behandling, kost modell, konfigurasjon problem, versjon kontroll, kvalitet sikring, metrikk.· Gruppearbeid: Samarbeid dynamisk, kommunikasjon evne, fordeling jobb, fullfører sin obligatoriske delen. · Bruker faktor: Psykologisk faktor, brukbarhet, internasjonalisert, bruker grensesnitt dokumentasjon, bruker manual.· Software Requirements: Requirements analysis, requirements solicitation, analysis tools, requirements definitions, requirements specification (static & dynamic), requirements reviews. · Software Design: Design for reuse, design for change, design patterns, design evaluation and validation.· Implementation: Programming standards, modularity, data abstraction, static analysis· Testing: Unit testing, integration testing, regression testing, and tools for testing, fault tolerance.· Maintenance: Maintenance problem, planning for maintenance· Documentation: formats, tools, internal documentation.· Diverse: Formal methods, extreme programming, tools and environments for software engineering, process maturity, personal and team software proces |
| Arbeidsmåte |
Prosjektbasert |
| Arbeidskrav |
3 obligatoriske oppgaver må være godkjent for å ta eksamen |
| Forkunnskaper |
Objekt-orientert programmering og databases |
| Litteratur |
Fundmentals of Software enigineering 2nd ed, Carlo Ghexxi, Mehdi Jazayeri, Dino Mandrioli, Prentice Hall, ISBN 0-13-099183-X |
| Evaluering |
4 timers skriftlig eksamen med bostavkarakterer |
IAI30202 Programmeringsspråk |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
1. semester i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Kurset har som generellt mål å forbedre studentens programmeringsferdigheter og evne til å lære seg nye språk, noe som kommer å være nødvendig de nærmeste tiårene for praktiserende software engineers.Hovedmålet med kurset er å lære seg at antall programmeringsspråk og hvilke oppgaver de egner seg best til. Noen språk gjennomgås såpass grundig at studenter som tatt kurset kan programmere i dem. Andre språk presenteres bare orienterende på en slik måte at det efter kurset ved behov er rimelig enkelt å selv hente inn ferdigheter i dem.Et annet mål er å lære hvordan en kompilator fungerer og behandling av strukturert tekst. |
| Innhold |
Generelle kategorier av språk og deres kjennetegn. Scripting-språk, for eksempel PERL eller Python. Funksjonell programmering. Standard ML eller Clean. Logikk for programmering og spesifikasjon. PROLOG.Behandling av strukturert tekst som input, for eksempel HTML-kode, SQL eller kildekode til et programmeringsspråk. YACC og LEX. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Gode ferdigheter i minst et programmeringsspråk |
| Litteratur |
Ravi Sethi, Programming languages: concepts & constructs, ISBN 0-201-59065-4Kopier av tutorials og manualer for et antall språk. |
| Evaluering |
Oppgavesett som løses kontinuerlig under hele semesteret. Seks timers skriftlig eksamen med minst 50% av oppgavene valgt blandt dem som finnes i oppgavesettene. |
ITF32005 Hovedprosjekt |
| Studiepoeng |
20 |
| Plass i utdanningen |
Siste semester i bachelorstudiene |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Faget tar sikte på å gi studentene erfaring i bruk av systematiske arbeidsmetoder i forbindelse med løsning av tverrfaglige oppgaver hvor også økonomiske og miljømessige vurderinger blir trukket inn. |
| Innhold |
Hovedoppgaven går ut på å løse et tverrfaglig problem for en oppdragsgiver som i de fleste tilfeller kommer fra det lokale næringslivet. Arbeidet organiseres som et prosjekt. Studentene arbeider etter anerkjente arbeidsmodeller for utvikling og prosjektarbeid. |
| Arbeidsmåte |
Prosjektgjennomføring, gruppearbeid |
| Arbeidskrav |
Gjennomfrøing av prosjekt |
| Forkunnskaper |
Avhenging av studieprogram og prosjekt. |
| Litteratur |
Velges individuelt til hvert prosjekt |
| Evaluering |
Prosjektets rapport, program, bruksanvisning og andre relevante dokumenter evalueres med bokstavkarakter. |
|
|