|
|
Søk i:
|
|
|
Masterstudiet i informatikk
|
|
  |
Masterstudiet i informatikk
Målgruppe og opptakskrav
Masterstudiet er rettet mot de som allerede har en solid bakgrunn i
informatikk fra høyere utdanning, minst tilsvarende
et 3-årig bachelorstudium med en 2-årig grunnmodul i informatikk, og som
ønsker en fordypning og spesialisering som gir høy kompetanse og forskererfaring. Det kreves bakgrunn innen bl.a. programmering, kommunikasjon, modellering,
internett og matematiske fag. I tillegg må studentene være interessert i å
utvikle seg videre faglig og kunne arbeide
selvstendig med teori, implementasjon og kunnskapsinnhenting.
Søkere til masterutdanningen i informatikk vil bli vurdert individuelt,
og vi legger vekt på fleksibilitet og romslighet i vurderingen av
opptaksgrunnlaget. Målgruppa er studenter som har minimum 180 studiepoeng
sammensatt av minst 100 poeng informatikk og matematikk og minst
60 poeng i et annet fag som sikrer bredden i en bachelorgrad.
I søkernes studiepoeng med informatikk fra lavere grads studium må det inngå en
grunnleggende emnegruppe som dekker de sentrale delene av faget.
Bachelorstudiet i informatikk ved HiØ inneholder denne emnegruppen.
Opptaksgrunnlaget kan også dekkes av realkompetanse med tilsvarende bredde
og fordypning.
Studiets varighet, omfang og nivå
Masterstudiet i informatikk er et toårig studium på i alt 120 studiepoeng som
avsluttes med en vitenskapelig oppgave på 30 poeng.
Studiet bygger på en 3-årig bachelorutdanning (180 stp) og mastergraden oppnås etter
totalt 300 studiepoeng.
Nivåmessig er studiet en høyere grads utdanning som ender opp på samme
nivå som et cand.scient. studium. De fleste masterstudentene vil komme
inn i studieløpet med ca. ett års mindre erfaring med informatikkfaget enn
tidligere hovedfagsstudenter. Dette kompenseres for i løpet av
masterstudiet ved at kursandelen nå utgjør tre semestre, i stedet for bare et
semester som i hovedfagsstudiet.
Gjennomført studium gir rett til tittelen Master i informatikk.
Mål for studiet
Målet for et høyere grads studium er å bringe studentene frem til
forskningsfronten innenfor det området de fordyper seg i, slik at de
senere selv skal kunne bidra til fagets utvikling.
Samtidig legger vi vekt på å utdanne fagfolk som kan gå inn i
avansert utviklingsarbeide i høykompetansebedrifter.
Studiets innhold og oppbygging
Den faglige innretningen i det nye masterstudiet holder seg innenfor den
faglige rammen av
det tidligere hovedfaget ved at det fortsatt legged vekt på Software
engineering, med undervisning i
metoder og ny teknologi for utvikling av store komplekse systemer med
stor grad av interaktivitet mellom menneske og maskin.
De 120 studiepoengene som inngår i graden fordeler seg slik:
- 60 poeng til felles grunnlagsfag.
-
Dette er kurs som alle studentene må ta, uavhengig av hvilken
spesialisering og oppgave de senere velger i masterstudiet.
- 15 poeng til studieretningsfag.
-
Studieretningsfagene gir studentene en "spissing" og fordypning innen
det området de velger for masteroppgaven.
- 15 poeng til individuelt spesialpensum i direkte tilknytning til oppgaven.
-
Spesialpensumet legges opp i samarbeide med veileder for masteroppgaven.
Evaluering vil kunne skje ved vurdering av en sammenfattende artikkel eller
presentasjon skrevet av studenten.
- 30 poeng til masteroppgave.
-
Avdelingens aktive studieretninger og mulige oppgaver vil bli presentert for
studentene slik at de kan velge retning i løpet av det første året av
masterstudiet.
Denne modellen kan illustreres slik:
| 2.år |
Vår |
Masteroppgave (30stp)
IAI304040 |
| Høst |
Spesialpensum (15stp)
IAI30303 |
Studieretnings-
fag (15stp) |
| 1.år |
Vår |
Forskning, skriving og
publisering (10stp)
IAI 30905 |
Digitale kart (10stp)
IAI 35004 |
Utvikling av kritiske
systemer, teoridel (10stp)
IAI34003 |
| Høst |
Agentsystemer (15stp)
IAI33104 |
Grensesnittdesign (15stp)
IAI36203 |
Studieretninger i masterstudiet
Med hensyn til kravet om at spesialiseringer i høyere grads utdanning
skal være tuftet på egen FoU-virksomhet, er det fagområder der
avdelingen er forskningsaktive som til enhver tid er aktuelle som
studieretninger i mastergraden. Pr. i dag har fire fagfelt pekt seg ut:
- Intelligente systemer
- Sikkerhet i programmerbare systemer
- Miljøinformatikk
- Design av digitale omgivelser
Hvilke studieretningsfag og oppgaver som til enhver tid er aktive og
tilgjengelige for masterstudentene vil avhenge av avdelingens bemanning
og øvrige ressurssituasjon, samt studentenes egne valg.
Kurs innenfor hver av de fire forskningsområdene/ studieretningene
er presentert senere avsnitt.
Fellesfag i masterstudiet
Felleskurs som skal utgjøre 60
studiepoeng for hver student, er planlagt for masterstudiet:
- Grensesnittdesign(15 poeng)
- Agentsystemer(15 poeng)
- Digitale kart (10stp)
- Forskning, skriving og publisering (10stp)
- Utvikling av kritiske systemer, teoridel (10stp)
Arbeidsformer i masterstudiet
Det begrensede antall masterstudenter og det tette fagmiljøet som eksisterer
på avdelingen vil gi rom for en betydelig fleksibilitet i arbeidsformen. Et av målene
med studiet vil være å kunne eksperimentere med studieformer og
læringsomgivelser. Studentene vil kunne gis gode arbeidsbetingelser på avdelingen og vil både i kurs og i arbeidet med
hovedfagsoppgaven kunne benytte avanserte laboratorier og utstyr i naboinstitusjoner. Et eksempel er IFE's
laboratorier for Virtual Reality og utforming av kontrollrom.
Det stilles store krav til selvstendig arbeide fra masterstudentene.
Man må i større grad enn i bachelorstudiet være selvdreven, ta egne
initiativ overfor veiledere og faglærere og være ansvarlig for egen læring.
Spesielt gjelder dette i studieretningskursene og spesialiseringen, der
seminarer i mindre grupper ledet av studentene selv vil være en vanlig
arbeidsform.
Det legges opp til aktivt læringsarbeide med redusert vekt på tradisjonell
eksamen. Evalueringen av kurs og prosjekter vil i stor grad baseres på
mappevurdering og studentenes egen presentasjon av prosjektarbeider i
masterstudiet.
Studieretningsfag
Studentene velger studieretning i det 2. semesteret i det 1. året.
Hver studieretning har 15 stp. studieretningsfag i det 1. semestert i det 2. året.
Masterstudiet
Studieretning: Intelligente systemer
Denne studieretningen behandler datasystemer med egenskaper som vanligvis
forbindes med intelligens, som f.eks. læring, dynamisk tilpassing, gjenkjennning,
vurderingsevne og evolusjon. Til dette brukes bl.a. nevrale nett, genetiske algoritmer,
robotteknologi og fuzzy logikk.
Mål
Målet for denne studieretningen er å bringe studentene fram
til forskningsfronten innen et av feltene innen spesialiseringen.
På sikt bør en viss andel av masteroppgavene innen denne spesialiseringen
føre til internasjonale publiseringer eller konferansebidrag.
Innhold
Kurset "IAI33104 Agentsystemer" i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen.
I det 2. studieåret gis studieretningsfaget IAI31204 Maskinlærering.
Masterstudiet
Studieretning: Sikkerhet i programmerbare systemer
Mål
Målet med studieretningen er å utdanne dyktige systemutviklere
for jobber innen bransjer med høye krav til kvalitet og sikkerhet.
Studentene skal ha forståelse for hva som kreves av et sikkert system
og ha kunnskap om metoder for å oppnå slik sikkerhet.
Arbeids- og undervisningsformer
Ingen deler av undervisning foregå som tradisjonelle forelesningsbaserte kurs.
I stedet vil undervisningen foregå langs to andre "akser":
- Seminarserie, hvor studentene selv er sentrale foredragsholdere.
- Prosjekter
Ved å organisere undervisningen omkring seminarer og prosjekter stiller man store krav til studentenes selvstendighet og deltagelse i et fagmiljø. Hvor mye en student får ut av et slikt opplegg
vil derfor i stor grad avhenge studentens egen innsats og interesse i studiet.
Prosjektene og seminarserien planlegges lagt opp etter følgende prinsipper:
- Minst 50% av arbeidsmengden vil være prosjektrelatert.
- Arbeidsfordelingen mellom prosjekt og seminar vil kunne variere vesentlig fra tema til tema.
- Prosjektene bør fortrinnsvis dekke mer enn ett tema.
- Prosjektene bør ideelt sett utføres av mer enn en person, men dette er ikke noe absolutt krav.
- Innenfor hvert tema vil hver student få tildelt, gjerne som et resultat av samtaler mellom veileder og student, spesifikke problemstillinger som skal inngå i prosjekter.
- Innenfor hvert tema vil hver student få tildelt spesielle faglige problemstillinger som studenten skal holde foredrag om i seminarserien.
- Seminarserien er felles for alle temaene innenfor fordypningsområdet, og dessuten åpen for studenter fra andre fordypninger. Med det relativt lille antallet studenter det er snakk om ville det være meningsløst å ha en seminarserie for hvert tema.
- På seminarene vil både spesielle temaer basert på artikler/bøker og prosjektresultater bli presentert.
- Antall presentasjoner i løpet de to semestrene studentene arbeider med spesialiseringen bør de holde i størrelsesorden 7-10 presentasjoner. Dvs. minst en gang pr. måned.
- Studenter som arbeider med masteroppgaven er også forventet å holde minst ett foredrag i seminarserien.
- Diskusjoner relatert til seminarserien vil bli forsøkt dratt i gang på news.
Selv om disse punktene forteller en del om hvordan undervisningen er tenkt lagt opp kan det være vanskelig å se helt klart for seg hvordan dette vil arte seg for den enkelte student. Det bør også gjøres en vurdering av hvor skalerbart dette opplegget er.
Innhold
Kurset "IAI34003 Utvikling av sikkerhetskritiske systemer, teoridel", i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret
gis studieretningsfaget IAI34203 Utvikling av sikkerhetskritiske systemer, avansert metoder.
Masterstudiet
Studieretning: Miljøinformatikk
Miljøinformatikk spenner over mange typer applikasjoner med det fellestrekket at det er store mengder
data som skal presenteres på en forstålig måte. Dataene som presenteres kan f.eks. være hentet fra kart,
numeriske simuleringer, bilder, målinger av fysiske størrelser osv.
Visualiseringer i form av animasjoner og virtuelle landskap er også en del av denne spesialiseringen.
Mål
Målet med studieretningen å lære studentene et stort antall
verktøy, standarder og teknikker som kan benyttes til å generere
og presentere store datamengder. Disse datamengdene kan enten
komme fra målinger eller simuleringer og studentene skal lære å
samle inn, behandle og presentere dette.
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeidsformene varierer fra forelesninger og gruppearbeid til
seminarer og prosjekter.
For flere detaljer; se spesifikasjon for hvert kurs.
Innhold
Kurset IAI35004 Digitale kart i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen. I det 2. studieåret
gis studieretningsfaget ITI45104 Modellering og utvikling av 3D-verdener.
Masterstudiet
Studieretning: Design av digitale omgivelser
Design av digitale omgivelser omfatter studier i og kreativ bruk av
teknologiske og humanistiske ressurser for mennesker og maskiners
læring og formidling av kunnskap. Spesialiseringen er basert
på moderne kommunikasjonsmetoder, datateknologi og elementer fra
andre tekniske og humanistiske fag.
Mål
Målet med studiet er å lære studentene å analysere, designe og
lage datamaskinbaserte løsninger for effektiv presentasjon
av informasjon. Fokus legges mest på presentasjonsdelen uten
stor vekt på hvordan informasjonen er produsert eller samlet.
Arbeids- og undervisningsformer
Se fagplaner.
Innhold
Kurset "IAI36203 Grensesnittdesign" i fellesdelen av masterstudiet hører til denne studieretningen.
I det 2. studieåret gis studieretningsfaget IAI36102 Designmetoder.
Emnebeskrivelser for masterstudiet
IAI30303 Spesialpensum |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
2. året i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Spesialpensumet er en forberedelse til masteroppgaven og skal bringe studenten opp på et faglig nivå for å kunne gjennomføre denne på en tilfredstillende måte. |
| Innhold |
Innholdet i spesialpensumet velges individuelt og er tilpasset studieretningen og masteroppgaven som studenten har valgt. |
| Arbeidsmåte |
Veiledet selvstudium |
| Arbeidskrav |
Avtales med veileder |
| Forkunnskaper |
Ett semester med studieretningsemner. |
| Litteratur |
Velges individuelt. |
| Evaluering |
Spesialpensumet evalueres til bestått/ ikke bestått. Evalueringsformen avtales med veileder i begynnelsen av semesteret og tilpasses innholdet. |
IAI30404 Masteroppgave |
| Studiepoeng |
30 |
| Plass i utdanningen |
4. semester i masterutdanningen |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk |
| Mål |
Målet med masteroppgaven er å gi studentene praktisk erfaring i utøvelse av faget, samt å ytterligere fordype seg innen et spesielt utvalgt problemområde. |
| Innhold |
Innholdet varierer sterk og kan ha innslag av grunnforskning, utredning, utvikling, testing, analyse eller lignende. En rapport skal i alle tilfeller skrives om arbeidet. |
| Arbeidsmåte |
Veiledet selvstudium, skriving av rapport. |
| Arbeidskrav |
En masteroppgaver som tilsvarer ett semesters arbeid. |
| Forkunnskaper |
Studieretningsemner tilsvarende ca 45 studiepoeng og 15 stp spesialpensum. |
| Litteratur |
Velges individuelt etter oppgavens behov. |
| Evaluering |
Oppgaven evalueres med bokstavkarakterer. |
IAI30905 Forskning, skriving og publisering |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
1. år i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk i masterstudiet |
| Mål |
Målet med emnet er å trene på å skrive vitenskaplig tekst på norsk og engelsk.Det gis også en innføring i vitenskapligemetoder, etikk og rene publiseringsteknikker. |
| Innhold |
Kurset inneholder en innføring i noen forskningsmetoder, etikk, innføring i prakstiskskriving av vitenskaplige tekster på norsk og engelsk. Det blir også gitt praktiskveiledning i uforming av |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger, skrivetrening, gruppearbeid |
| Arbeidskrav |
Emnet inneholder flere obligatoriske oppgaver som inneholder evaluering av vitenskaplige artikler og skriving av egne artikler på norsk og engelsk. |
| Forkunnskaper |
Ingen spesielle utover opptakskrav til masterstudiet. |
| Litteratur |
|
| Evaluering |
Emnets evalueres til bestått/ ikke bestått basert på at alle oppgave må være beståttfor å få bestått. |
IAI31204 Maskinlæring |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
Masterstudiets 1. år eller bachelorstudiets 3. studieår |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for masterstudenter i studieretningen "Intelligente systemer", valgfag for andre. |
| Mål |
Å kjenne til mange forskjellige metoder og algoritmer for maskinlæring hvilket betyrat datamaskiner lærer seg gjennom trening og erfaring isteden for å bli eksplisitt programmert for en gitt oppgave. Studenten vil efter kurset ha en kasse med mange verktøy for maskinlæring og kunne velge noen passende av disse når han eller hun står overfor et nytt problemder automatisk læring kan brukes. Kurset gir forståelse for grunnleggende egenskaper som er felles for alle metoder for maskinlæring.Noen eksempler på slike egenskaper er generaliserende evne og heuristisk søking. |
| Innhold |
Induksjon av beslutningstrær og noen applikasjoner som medisinsk diagnostikk og kredittvurdering. Kunstige nevrale nett og treningsalgoritmer for dem, for eksempel steepest descentog trust region Newton metoder som er klassiske teknikker for numerisk optimering. Applikasjoner som behandling av lyd og billeder.Grunnleggende teori for maskinlæring som Bayes formel, maximum likelihoodog minimum description length prinsippen.Instanse basert læring, for eksempel nearest neighbour, lokalt vekted regresjonog radielle basisfunksjoner.Evolutionary computation, spesielt genetiske algoritmer og genetisk programmering. Seleksjonsmetoder og genetiske operatorer som mutasjonog overkryssning. Baldwin-effekten.Automatisk programmering og design av algoritmer. Induktiv logikkprogrammering og syntese av approksimative logiske regler ved hjelp av treningsdata.Noen av kursets emner trenger elementær informasjonsteori og statistikk som undervises efter behov. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og prosjekter |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Generelle IT-kunnskaper |
| Litteratur |
Machine Learning, Tom. M. Mitchell , McGraw-Hill Higher Education; ISBN: 0070428077 |
| Evaluering |
Et prosjekt innen beslutningstrær og et innen nevrale nett.3 dagers eksamen med teorispørsmål. |
IAI33104 Agentsystemer |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
1. år i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for studieretningen "Intelligente systemer", valgfag for 3. klasse og de andre studieretningene |
| Mål |
Målet med kurset å gi studentene en introduksjon til forskjellige retninger i agent forskning, inkludering multi-agent systemer, personal informasjon agenter, og mobile agenter. Student skal lære forskjellige agent teknologier, arkitekturer, metoder og teknikker som skal benyttes til å bygge agent systemer. |
| Innhold |
Agent teori: Introduksjon til agent teknologier; Intelligente agenter, multi-agent systemer; mobile agenter; agent arkitektur: Retsina, Impact, Yin-Yang system; agent kommunisering språk: KQML; ontologi.Programmering: nettverk programmering i java, jdbc, jini, xml, kqml, servlet, javamail.Prosjekter: Automated Air Traffic Control, Automatied Supply Chain Manager, Automated Meeting Scheduling, Automated System for Car Auction. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og en prosjektoppgave |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Java programmering, Database, Datakommunikasjon |
| Litteratur |
Artikler fra ACM og IEEE. Internet resources. |
| Evaluering |
Teknisk rapport og prosjektoppgave evalueres med karakterer. |
IAI31103 Prosjektoppgave |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
3. semester i masterstudiet eller 2. semester i 3. klasse |
| Obligatorisk/ valgfag |
Valgfag |
| Mål |
Prosjektet skal gi studentene erfaring i bruk av metoder, verktøy og teori som de har lært i tidligere kurs. |
| Innhold |
Prosjektet gjennomføres vanligvis ved at studentene behandler et gitt problem (case) med metoder og verktøy fra tidligere kurs.Faglig nivå er tilpasset studenter i 3. klasse og på masternivå. |
| Arbeidsmåte |
Prosjekt |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Ingen spesielle utover opptaksgrunnalget til master eller 3. klasse. |
| Litteratur |
Individuelt tilpasset hvert prosjekt. |
| Evaluering |
Prosjektet evalueres med karakterer |
IAI34003 Utvikling av kritiske systemer, teoridel |
| Studiepoeng |
10 |
| Plass i utdanningen |
2 semester i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for studieretningen "Sikkerhet i programmerbare systemer", valgfag for de andre studiertningene |
| Mål |
|
| Innhold |
|
| Arbeidsmåte |
|
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Ingen utover opptak til masterstudiet. |
| Litteratur |
Safety-Critical Computer Systems, Neil Storey, Adison Wesley, ISBN 0-201-42787-7 + SDL, Formal Object-oriented Language for Communicating Systems, Ellsberger, Hogrefe & Sarma, Prentice-Hall, ISBN : 0-13-621384-7; |
| Evaluering |
Skriftlig eksamen |
IAI35004 Digitale kart |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
1. år i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for studieretningen "Miljøinformatikk", valgfag for 3. klasse og de andre studieretningene |
| Mål |
Gjøre studentene i stand til å håndtere ulike former for digitale kart i en programmerings/utviklingsituasjon. Det legges spesiell vekt på kombinasjonen inter/intranett og digitale kart. |
| Innhold |
Rasterkart, vektorkart, terrengmodeller, multimålestokk problemer, generalisering, standarder og formater, datakilder, enkle geografiske analyseteknikker, grunnleggende geometriske operasjoner (2D), programvareverktøy, stedbaserte tjenester. |
| Arbeidsmåte |
Kurset er prosjektbasert. Temaene for prosjektene hentes fra Project OneMap ( onemap.org ), og studentene regnes som medarbeidere på dette prosjektet i kursperioden. Det blir arrangert et mindre antall felles forelesninger og studentpresentasjoner, ellers vil det bli gitt ukentlig, individuell veiledning. |
| Arbeidskrav |
Gjennomfrøing av et prosjekt |
| Forkunnskaper |
Informatikk Bachelor. |
| Litteratur |
Ingen lærebøker benyttes, kun ressurser på web. |
| Evaluering |
Karakter settes på grunnlag av 1) prosjektresultatene, 2) gjennomføringen og 3) formidlingen. |
ITI45104 Modellering og utvikling av 3D virtuelle omgivelser |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
2. år i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for studieretningene "Miljøinformatikk" og "Intelligente systemer" |
| Mål |
Studentene skal lære og bli kjent med prinsipper og metoder for å implementere interaktive3D løsninger, med fokus på modellering og simulering av virtuelle omgivelser. Studentene skal også få praktisk erfaring med 3D modellering og en grundig innføring i programmering av 3D løsninger med Java 3D. |
| Innhold |
3D modellering i et modellerings verktøy og programmering i Java mot Java 3D API'et.Fokus på interaktive 3D applikasjoner, virtuelle omgivelser, optimaliseringsteknikker, grunnleggende oppbygging og håndtering av scener, scenegraf programmering, X3D/VRML filformater, interaksjon, navigasjon, spesialeffekter, animasjonsmetoder, dynamisk simulering, mobile anvendelser, flerbruker systemer, anvendelse av bevegelsesregistrering systemer og bl.a. stereoskopiske projektorsystemer i IFEsVR laboratorium. |
| Arbeidsmåte |
Prosjektbasert |
| Arbeidskrav |
Gjennomføring av et prosjekt med deloppgaver, presentasjon av prosjektet. |
| Forkunnskaper |
Det kreves god kjennskap til Java. |
| Litteratur |
- Forelest stoff på kursets hjemmeside- Artikler som vil bli gjort tilgjengelig via kursets hjemmeside- Online tutorial: Getting Started with the Java 3D API, Sun Microsystems, 2002.For studenter som ikke har forkunnskaper om grafisk databehandling anbefales:Michael O'Rourke, Principles of Three-Dimensional Computer Animation: Modeling, Rendering, and Animation with 3D Computer Graphics, W.W.Norton & co.,2003 (3rd edition), ISBN 0-393-73083-2. |
| Evaluering |
Obligatoriske prosjekter med en karakter for prosjektmappen. |
IAI34203 Utvikling av kritiske systemer, avanserte metoder |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
3. semester i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk for studieretningen "Sikkerhet i programmerbare systemer", valgfag for andre |
| Mål |
|
| Innhold |
|
| Arbeidsmåte |
Prosjektbasert |
| Arbeidskrav |
|
| Forkunnskaper |
Krever kurset IAI34003 |
| Litteratur |
Utvalgte artikler |
| Evaluering |
|
IAI36102 Designmetoder |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
1. semester, 2. år i mastestudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Valgfag |
| Mål |
Studentene skal trene seg opp til å kjenne og anvende de metoder og verktøy som inngår på forming, planlegging og prosjektering av digitale omgivelser for informasjonsformidling |
| Innhold |
En designoppgave om skal gjennomføres i form av forprosjekt etter at tre separate designmetoder er prøvd og testet på forslagsstadiet. Oppgavegjennomføringen underbygges og støttes av veiledning, for- og etterlesninger, litteratur og seminarer. |
| Arbeidsmåte |
|
| Arbeidskrav |
Gjennomfrøing av en designoppgave bestående av opptil 3 deloppgaver. Alle delenemå godkjennes. |
| Forkunnskaper |
Kvalifisert for masterstudier |
| Litteratur |
Design Methods, 2nd Edition by John Chris JonesJohn Wiley & Sons; ISBN: 0471284963Design i Norge, Per Mollerup, Norsk Form, Oslo, 1993 ISBN 82-452-0001-8 Utvalgte tekster fra:New Thinking in Design by C. Thomas Mitchell John Wiley & Sons; ISBN: 0471286044 |
| Evaluering |
Individuell evaluering av kursets arbeidsoppgaver. Bestått/ ikke bestått. |
IAI36203 Grensesnittdesign |
| Studiepoeng |
15 |
| Plass i utdanningen |
1. eller 2. studieår eller i masterstudiet |
| Obligatorisk/ valgfag |
Obligatorisk i masterstudiet |
| Mål |
Studenter skal forstå hvordan å lage en grensesnitt slik at den er lett å lære og lettå bruke. De skal lære en design prosess - User Centred Design - for å ta hensyntil brukers kravene og at de forstår hva brukerne trenger. De skal også lærehvordan systemet kan testes for å forbedre designen og - til slutt - for å sikre atbrukerne kan faktisk jobbe med det. |
| Innhold |
Dette kurs forklarer konseptene Human Computer Interaction og User CentredDesign. Kurset presenterer UCD prosessen - requirements gathering / analyses,prototyping, testing, og redesign - en iterativ design prosess for å sikre at brukernekan faktisk bruke systemet for å utføre oppgavene sine. Dette kurs går grundiggjennom denne design prosessen, og tar noen temaer i dybden (psykologi,heuristics, usability). I tilegg har kurset mange "special topics" som er relevantmen passer ikke akkurat inn i design prosessen. Disse inkluderer Human CentredAutomation, Ubiquitous Computing, Auto-adaptive Interfaces.Kurset foreleses på engelsk, men alle oppgaver kan løses på norsk. |
| Arbeidsmåte |
Forelesninger og workshops |
| Arbeidskrav |
Gjennomføring av et prosjekt, med 3 presentasjoner underveis. |
| Forkunnskaper |
Programmeringskunnskaper nok til å kunne skape et digitalt grensesnitt. Det kan f.eks. være HTML, Visual Basic, Java e.l. |
| Litteratur |
Jenny Preece, Yvonne Rogers, Helen Sharp and David Benyon. Human Computer Interaction, 1994, ISBN 0201627698 |
| Evaluering |
Godkjenning av et større prosjekt. Evalueres med karakterer. |
|
|
