|
Allmennlærarutdanninga kvalifiserer for arbeid som lærar i grunnskulen. Studiet er yrkesretta og praksisbasert og tek utgangspunkt i læraren sitt arbeidsfelt, prinsippa i opplæringslova og gjeldande læreplanar for grunnskulen. Studentar ved lærarutdanninga ved Høgskulen i Volda er med i utviklinga av ei ny og moderne lærarutdanning der det blir lagt vekt på IKT-støtta læringsprosessar. Lærarstudentane vil difor møte og aktivt ta i bruk IKT i eigne læringsprosessar i studiet, også i høve til praksisopplæringa i grunnskulen.
Kort om programmet:
Allmennlærarutdanninga er i hovudsak sikta inn mot pedagogisk arbeid i grunnskulen og mot undervisning av vaksne i grunnskulen sine fag. Utdanninga er sett saman av ei obligatorisk kjerne med pedagogikk, praksisopplæring og sentrale grunnskulefag der fagstudium er kombinert med fagdidaktikk. Utdanninga skal fremje studentane si personlige utvikling og yrkesetiske haldning, utvikle evne til refleksjon og vekkje interesse for fagleg og pedagogisk utviklingsarbeid som er relevant for arbeid i skulen.
Kva lærer du:
Gjennom utdanninga skal studentane utvikle:
- fagleg kompetanse: kjenne innhald, teoriar og metodar i dei einskilde basisfaga, ha kunnskap om born, barndom og pedagogisk arbeid og kunnskap om teoriar og arbeidsformer innanfor og på tvers av fag.
- didaktisk kompetanse: kunne analysere læreplanar og reflektere over innhald og arbeidsmåtar og leggje til rette lærings- og utviklingsprosessar for alle elevar.
- sosial kompetanse: kunne observere, lytte, forstå og respektere andre sine handlingar og synspunkt, kunne samarbeide med elevar, kollegaer og foreldre/føresette og kunne vere leiarar i eit lærande fellesskap.
- endrings- og utviklingskompetanse: kunne vurdere eiga og skulen si verksemd, vere med på å prege utviklinga i yrket, delta i lokalt utviklingsarbeid og styrke eigen kompetanse.
- yrkesetisk kompetanse: ha innsikt i eigne haldningar og dei etiske utfordringane i yrket og kunne vurdere læringssituasjonane i lys av dei grunnleggande verdiane opplæringa byggjer på.
Oppbygging og gjennomføring:
Utdanninga omfattar obligatoriske emne på 120 studiepoeng og valbare emne på 120 studiepoeng.
Obligatoriske emne:
30 stp Pedagogikk
20 stp Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap
30 stp Matematikk
30 stp Norsk
10 stp Grunnleggande lese-, skrive- og matematikkopplæring
20-22 veker praksisopplæring som ein integrert del av emna.
Valbare emne:
Val mellom skulerelevante fag 120 studiepoeng: Desse skal omfatte minst 60 studiepoeng i fag som tilsvarer fag i grunnskulen. Faga kan vere påbygging av obligatoriske emne eller nye fag på minst 30 studiepoeng og skal innehalde fagdidaktikk og til vanleg praksisopplæring. Inntil 60 studiepoeng kan vere andre skulerelevante studium av ulikt omfang. Institusjonen avgjer om studium er relevante for arbeid i grunnskulen. Studentane kan rette utdanninga mot
lågare steg i grunnskolen ved å velje fleire fag eller mot høgare steg ved å velje færre fag. Natur, samfunn og miljø som integrert studietilbod kan definerast som eit fagområde i grunnskulen. Ved påbygging av fag utover 30 studiepoeng vil fagdidaktikken i hovudsak være retta mot ungdomssteget. Avhengig av dei fagvala som er gjort dei tre første åra, kan det fjerde året innpassast som del av eit masterstudium.
Undervisning/arbeidsmåtar:
Studiet dei to første åra vil vere prega av ei veksling mellom fagemne og tverrfaglege emne, der tema og prosjektarbeid vil vere naturlege arbeidsformer. Ein vil i slike tverrfaglege emne fokusere på ulike kompetanseområde som sosial kompetanse og endrings- og utviklingskompetanse. Døme på tverrfaglege emne kan vere: Mobbing, Barn i krise, Rusproblem, Kommunikasjon eller utgangspunktet kan vere emne frå praksis der studentane også skal utvikle yrkesetisk kompetanse.
Arbeidet vert organisert i basisgrupper, seminargrupper og plenumssamlingar for heile årssteget. Denne organiseringa føreset at både studentar og lærarar har ei forpliktande deltaking i heile studiet. Basisgruppene er basert på aktiv studentdeltaking, der ein bearbeider lærestoff gjennom skriving og diskusjon. I seminara legg studentane fram arbeida som er gjort i basisgruppene og får prøve ut eige pedagogisk perspektiv gjennom kommunikasjon med andre. Plenum er forumet for førelesingar.
Vegen vidare – jobb og studium:
Etter 4 år kvalifiserer allmennlærarutdanninga for undervisning og klasselærarfunksjonar i grunnskulen. Utdanninga gir også grunnlag for arbeid i andre skuleslag som til dømes folkehøgskule og vidaregåande skule, for pedagogiske og administrative oppgåver i skuleverket og for satsing andre stadar i arbeidslivet. Under føresetnad av at tidlegare val har gitt nødvendig fordjuping, kan studentane i fjerde studieåret alternativt ta til på eit 2-årig masterprogram.
Utanlandsopphald:
Det blir lagt til rette for at studentar kan gjennomføre delar av studiet ved samarbeidande utdanningsinstitusjonar i utlandet.
|
