|
Reddet det viktigste
Skipssjefen på KNM Orkla angrer ikke på det han gjorde da det oppstod brann i fartøyet like før klokken 07.00 19. november 2002. - Avgjørelsen om å ordre "forlat fartøyet" kan jeg leve med resten av livet, understreker kapteinløytnant Pål Skorge.
Helge
Njåstad,
2003-01-15
Av: Katrine Gramshaug, Kysteskadren informasjon og samfunnskontakt
- Det optimale er selvsagt å klare å berge både fartøy og mannskap. For meg er det ikke snakk om å velge mellom de to. Det er helt klart at mannskapet går først, fortsetter Skorge. I ettertid er han fornøyd med det han valgte å gjøre da brannen oppstod.
I rapporten som kommandøren for sjøstridskreftene la frem 15. januar ble det pekt på flere ting som hypotetisk kunne ha minsket skadene på fartøyet. Manglende trykk på ringledningen har hatt betydelige konsekvenser for brannbekjempelsen og vært en medvirkende årsak til havariet. Det at skipssjefen valgte å evakuere fartøyet gjorde at det var en mindre organisasjon igjen til å foreta slukningen. Bedre kommunikasjon mellom KNM Orkla og fartøy som kom til for å hjelpe, i tillegg til sen innsetting av blant annet KV Svalbard, kunne også ha gjort slukningen mer intensiv den første tiden.
Støtte til skipssjefen
Kommandøren for Sjøstridskreftene, kontreadmiral Arild Sandbekk ser ingen kritikk til skipssjefen i rapporten og gir han sin fulle støtte i håndteringen.
- Vi har ikke lov til å gå på akkord med sikkerheten i fredstid. Ved å evakuere flest mulig så rakst som det ble gjort, ble det ingen fysiske skader, sier han.
- Det er viktig at rapporten påpeker hva som kunne ha blitt gjort annerledes. Men vi må være klar over at dette er å se ting i etterpåklokskapens lys, påpeker Sandbekk.
Trenger system for rapportering
Brannen på KNM Orkla understreker viktigheten av å ha et system for rapportering av nestenulykker og uønskede hendelser. I 1997 hadde KNM Oksøy havari på akslingen mellom motor og løftevifterommet med lignende varmgang som i KNM Orkla.
I april 2000 bestemte Generalinspektøren for Sjøforsvaret at sikkerhet skulle være et av satsingsområdene. Målet er at Sjøforsvaret skal gjennomføre oppgavene uten at personalet setter liv og helse på spill. I løpet av 2003 starter alle fartøyene med å rapportere inn uønskede hendelser.
Startet i løftevifterommet
Rapporten slår fast at den utløsende årsaken til at KNM Orkla havarerte var at det oppstod brann i babord løftevifterom. Et område som ikke har vært vurdert på lik linje med andre tekniske rom i fartøyet. Rommet har derfor ikke hatt tilstrekkelig brannbeskyttelse.
- Jeg tror ikke at Forsvarts logistikkorganisasjon satt på informasjon som indikerte at løftevifterommene var brannfarlige. Dersom de hadde visst noe slikt, har jeg tillit til at de hadde gjort noe med det, understreker skipssjef, kapteinløytnant Pål Skorge.
- I likhet med meg, rekner jeg med at de også har irritert seg grønn over at vi ikke hadde oppdaget dette før, og at slikt noe kunne skje, påpeker han.
Seiler igjen
Skipssjef Skorge heiser i neste uke kommando på ny båt og mannskapet fra KNM Orkla går om bord på KNM Alta. - Jeg har ingen betenkeligheter med å seile videre med mineryddingsfartøyene og gleder meg til å seile igjen, forteller han.
Mineryddingsfartøyene ligger femdeles til kai og venter på å få montert det nødvendige sikkerhetsutstyret som skal hindre at en slik ulykke skjer igjen. Det vil trolig være montert på alle mineryddingsfartøyene i slutten av januar og seilingsforbudet kan oppheves.
|
|
