Generalinspektøren for Hæren, Lars J. Sølvberg, er betinget optimist foran inngangen til 2005. - Jeg er entusiastisk og begeistret over alle de flotte menneskene vi har i Hæren. Men økonomien, spesielt til nyinvesteringer bekymrer meg, sier han.

Av Marita I. Wangberg, Forsvarets mediesenter

HÆRSJEF: Generalmajor Lars J. Sølvberg. Arkivfoto: Magnus Iversen, FMS.

For Hæren har det vært fokus på to områder det siste året: Å levere styrker til militære operasjoner, og å fortsette videreutviklingen av forsvarsgrenen.
- Det har vært et intensivt år. Vi har endret Hæren fundamentalt, samtidig som vi har deltatt i mer komplekse operasjoner enn noen gang, sier generalmajor Lars J. Sølvberg, som er øverste sjef for Hæren.

Hæren har i 2004 hatt styrker i Kosovo, Irak og Afghanistan. I Kosovo måtte styrkene håndtere oppblussingen av volden i mars. Situasjonen i Irak kjenner de fleste.
- Begge steder viste vi en innsats som det står stor respekt av. I Irak var vi den eneste nasjonen som ikke måtte tåle tap. Det er ikke tilfeldig, sier Sølvberg.

De to bidragene ble avsluttet i løpet av året, og nå er engasjementet i Afghanistan hovedsatsningen. I tillegg har Telemark bataljon kvalifisert seg for deltakelse i Nato Response Force, der de står på beredskap fra nyttår, og jegerkommandoen har hatt høy beredskap.

Kamp om plassene
Også de hjemlige skarpe oppdragene, grensevakta i Finnmark og Garden, har vært gjennomført med godt resultat. I Norge har treningsvirksomheten gått så bra at det er konkurranse om å få komme inn til førstegangstjeneste.

- Det er ualminnelig gledelig, og betyr at vi kan rekruttere grenaderer og befal fra en gruppe som allerede har konkurrert seg inn til tjeneste. Et glimrende utgangspunkt, sier generalinspektøren, som understreker at fremgangen ikke er tilfeldig:

- Det er et resultat av innsatsen de siste årene. Vi har styrket innholdet i førstegangstjenesten og endret kulturen. Blant annet er forholdet mellom befal og vernepliktige langt bedre. Vi ser at det er god motivasjon og samhold i avdelingene, sier han.

Tungt tap
Hæren opplevde i år å miste en soldat som tjenestegjorde internasjonalt. Grenader Tommy Rødningsby ble drept under oppdrag i Kabul 23. mai.
- Det er et tap som smerter, og som vi bærer med oss. Tapet uttrykker alvoret i det vi driver med, sier Sølvberg.

Arkivfoto: Magnus Iversen, FMS.

Forsvarsgrenen har fokusert spesielt på sikkerhet det siste året, og har – med noen dager igjen av 2004 – unngått dødsulykker under førstegangstjenesten.
- Det er en god følelse. Vi har gjort mange konkrete grep, og jeg føler meg sikker på at vi har en enda bedre holdning til sikkerhetsarbeidet nå, sier han.

Skal endre kulturen
Med stortingsvedtaket om en ny hærordning i lomma gjør Hæren nå de siste grepene fra å være mobiliseringshær til å bli innsatshær. Sølvberg mener at de to nyetablerte søylene, Hærens styrker og Hærens transformasjons- og doktrinekommando (Tradok) fungerer godt, men sier at de skal justeres etter hvert.

Ett år gamle program Jupiter ble avsluttet i sommer, etter å ha lagt rammene for den nye strukturen og organisasjonen. Det neste grepet var program Venus, som skal ta tak i kulturen.
- Du kan si at Jupiter forbedret hardwaren, mens Venus skal ta seg av softwaren, sier Sølvberg.

For små
Han er ikke i tvil om at omstillingen har gjort Hæren bedre. Men bekymringen over Hærens størrelse har ikke blitt mindre i løpet av det siste året.
- Jeg er bekymret for at vi ikke skal klare å gjøre de oppgavene Stortinget har vedtatt. Vi er for få, og vi har for lite til investeringer. Denne situasjonen må vi prøve å få forståelse for, understreker han.

Sølvberg beklager at det ikke lenger holder å skjære ned på antall – nå må deler av grunnfjellet bort.
- Et eksempel er rakettartilleriet, som jeg med uvilje har foreslått å avvikle rett og slett fordi det ikke fins penger til å holde det oppdatert, sier han.

Den eneste måten å løse dette problemet på, mener han er å bli tøffere til å rasjonalisere i driften. Hæren må konsentrere seg om færre steder i landet, og bruke enda mindre på forvaltning.

Ikke leiesoldater
Sølvberg ser at Hærens beskjedne størrelse kan gå ut over personellet.
- De som skal jobbe i Hæren skal ha et sivilisert liv. Vi ønsker ikke å ha profesjonelle ”leiesoldater”, men hele mennesker med et liv utenom. Da kan de ikke bli sendt ut i seks måneder, så ha seks måneder hjemme før de må ut igjen.

OPERATIVE: Sølvberg mener at treninga holder høyt nivå. Her besøker han vinterøvelsen Joint Winter. Arkivfoto: Torbjørn Kjosvold, FMS.

Generalinspektøren understreker at det må være et visst antall personer bak hver som er i tjeneste internasjonalt - gjerne fem hjemme for hver som er ute.

Kvalitetsstempel
Han understreker at Hæren må fremstå som en attraktiv arbeidsplass.
- For å lykkes må vi ha de beste hodene – uansett kjønn – og de har nok å velge blant. Å ha vært i Hæren må være et pluss, et kvalitetsstempel som du tar med deg videre i livet. Inntrykket av at man er med på viktige ting som betyr noe, det skal vi forsterke.


Sølvberg legger vekt på at en karriere i Hæren ikke lenger trenger å være et valg for livet. Med innføringen av avdelingsbefal kan ungdom velge å jobbe i Forsvaret for en periode, og gå videre på en annen karrierevei etter noen år.

Til tross for den slunkne lommeboka tror Sølvberg at Hæren vil bevare engasjementet og levere gode resultater også i 2005.
- Jobben som folk i Hæren gjør både hjemme og ute er svært bra, og det er en god følelse, sier han.