Forskningsse...>Om senteret>Fagområder>Trenings- & ...
Treningslære og bevegelseslære
Senteret har et tverrfaglig perspektiv, og arbeider innenfor fagfeltene treningslære, bevegelseslære og
coaching. Nedenfor kan du lese mer om treningslære og bevegelseslære.
Marie M. Moltubakk | 19.01.2009
Foto: © Akilles Foto
Trenings- og bevegelseslære er forankret i naturvitenskapelig forskning innenfor området vi betegner idrettsbiologi (derunder blant annet fysiologi og biomekanikk).
Perspektivet dreier seg om hvilke faktorer som begrenser den fysiske prestasjonsevnen og hvordan trening kan påvirke disse faktorene og prestasjonen i ulike aktiviteter.
Kunnskapen i idrettsbiologi manifesteres i lærene om effektive bevegelsesløsninger (bevegelseslære) og læren om hvordan effektiv fysisk trening skal drives (treningslære).
Prestasjon med ulike forutsetninger
Igjen forstås prestasjonsutvikling i relativ forstand, det vil si i forhold til den enkeltes forutsetninger og motivasjon.
Kunnskap i idrettsbiologi kompletterer coachingkompetanse, og er nødvendig for å tilrettelegge god barne- og ungdomsidrett.
Riktig belastning, variasjon og allsidighet er nøkkelord.
Slik kunnskap er også grunnleggende i vellykket toppidrettssatsing og for god tilrettelegging av aktivitet for ulike grupper av den voksne delen av befolkningen.
Fysisk prestasjonsevne og trening er et sentralt tema innenfor idrett, men den enkeltes fysiske arbeidskapasitet er også viktig i det daglige.
Kravet til fysisk arbeidskapasitet i arbeidslivet er mindre i dag enn tidligere, men trening og mosjon utgjør en viktig del av folks bevissthet og fritid. Dessuten er det en god sammenheng mellom trening, god fysisk form og fravær av livsstilsykdommer.
Muskelstyrke eller utholdenhet viktigst?
Et eksempel på problemområde innenfor dette feltet er balansen mellom muskelstyrke og utholdenhet.
Den mest sentrale kroppslige egenskapen i idrett er evnen til å skape bevegelse, det vil si å utvikle muskelkraft. Imidlertid setter de fleste aktiviteter krav til å gjenta bevegelsene over tid.
Siden musklenes evne til å utvikle kraft reduseres med aktivitet (trøtthet), er evnen til å unngå trøtthet, det vil si utholdenhet, en annen viktig egenskap.
Utholdenhet og muskelstyrke kan til en viss grad være antagonistiske. For eksempel kan utvikling av muskelstyrke virke negativt inn på utholdenheten og visa versa.
Balansen mellom muskelstyrke og utholdenhet er derfor et sentralt problemområde i mange situasjoner.
Eksempler på prosjekter
Langrenn
I mange idretter settes det både krav til stor muskestyrke og god utholdenhet.
I vår nasjonalidrett langrenn er det for tiden en stor debatt om hvor mye styrketrening og hvilken form for styrketrening langrennsløpere skal trene.
Utviklingsprogram for unge utøvere
Utvikling av unge idrettsutøvere betyr utvikling av de fysiske egenskapene så vel som teknikk.
Et sentralt spørsmål som ikke ennå er besvart med tilstrekkelig presisjon er hvilken vektlegging disse egenskapene skal ha til ulike tider i et optimalt utviklingsprogram.
Hvor tidlig må en starte optimal trening av muskelstyrke for å oppnå optimalt resultat som voksen?
Mestring i alderdommen
For de fleste av oss har vi både nok muskelstyrke og utholdenhet til å klare oss i det daglige.
Når en blir eldre, tapes imidlertid disse egenskapene, og mange kommer i den situasjonen at arbeidskapasiteten er så svekket at en må ha hjelp til daglige gjøremål.
Dette kan motvirkes av trening, men det er ikke alltid opplagt om det er muskelstyrke eller utholdenhet som bør trenes. Dette er det viktig å få svar på.