NMHs framtid

av Bjørn kruse

Etter å ha undervist ved NMH i fast stilling i 30 år, tenker jeg nå stadig oftere på skolens retning inn i et fremtidig samfunn hvor musikalske uttrykk florerer i et mylder av genre og stiler fra hele verden. NMH må og vil ubønnhørlig måtte stille seg stadig sterkere krav om å ivareta en bredde innen utøving, skaping og formidling av musikk som vi bare har sett antydningen av hittil. Hvordan NMH nå skal legge til rette et positivt momentum i riktig retning, innen spørsmål om studieinnhold og undervisningskompetanse, er en av de viktigste utfordringene vi står overfor.

Modellen vi har i dag, med ulike linjer i studieprogresjonen for hver genre, står ganske snart for fall. I sin ytterste konsekvens av en slik tendens vil NMH oppleve en økende sektorisering, med sterkere polarisering genrene imellom, inntil boblen sprekker og krav vil stilles til uavhengighet og egenrådig styring innen den enkelte studieretningen. ”United we stand, divided we fall” er et velkjent slogan innen solidaritetstanken, og jeg synes derfor at kjernespørsmålet er sentralt. Uten en klar og sterk kjerne vil NMHs studietilbud fragmenteres i stykker, for å sette det litt på spissen. Faglig fordypning og refleksjon omkring musikkens vesen som sådan er det første som vil gå tapt.

Jeg vil foreslå en modell der musikk som fenomen står i sentrum, ARENA 1, fristilt fra en ensidig tilknytning til en gitt stil eller genre. Denne kjernen i studietilbudet bør være å belyse musikks egenart som kunstform, hvor det viktige er å utvikle innsikt hos studentene i bl.a. uttrykkets estetiske (sanselige), konseptuelle (idémessige), materielle (lydlige), dynamiske (uttrykkskraft), kompositoriske (konstruksjon) og dramaturgiske (opplevelsesmessige) egenskaper, bl.a.. Det kan, for eksempel på det kompositoriske område, dreie seg om ulike motiviske utviklingsmodeller, grader av kontrast og balanse mellom elementer, strukturmodeller, o.a.. Det dramaturgiske handler om den estetiske kompetansen som også mottagere må utvikle, om lytting og fortolkningsaspekter (hermeneutikk) – om hvilke referanser som spiller opp hos den enkelte lytter i møte med ulik musikk, som med annen kunst. For å illustrere momenter innen denne kjernefagkretsen brukes eksempler fra all mulig musikk og kunst forøvrig. I denne arenaen av fag åpnes det også opp for impulser fra andre kunstdisipliner og fagområder. Det er her gruppeundervisningen finner sted.

I tillegg til denne solide kjernen av fellesfag er den like viktige gruppen med mer genre- og stilspesifikke fag, ARENA 2, hvor studenten gis anledning til å overføre, anvende og knytte den generelle innsikten fra Arena 1 til sitt eget uttrykk, om det så er folkemusikk, samtidsmusikk, jazz, pop, utenomeuropeisk musikk – eller klassisk vestlig kunstmusikk. Eller didaktiske og vitenskapelige fag. Det er her bl.a. den verdifulle individuelle veiledningen finner sted.

På et tredje utøvende fagområde, ARENA 3, finns det ulike ensembler, som i stil og genre er både spesielle og blandet. Det er her samspill finner sted, fra solospill og kammerensembler til orkester.

Denne modellen om en likeverdig vekselfokusering mellom musikk som fenomen og kunstart på den ene siden, og musikk som personlig utøvende og skapende uttrykk på den andre, er en forutsetning i møte med morgendagens musikalske mangfoldighet. Den samlede undervisningskompetansen som kreves for å ivareta fagtilbudet innen Arena 1 og 2 er nok ikke fullverdig tilstede i dag, men den kan bli det i nær fremtid. Det betinger bl.a. en musiker- og lærerutdanning som sørger for det, slik at ved det store lærergenerasjonsskiftet som vil skje ved NMH innen de nærmeste ca 15 årene vil det kunne rekrutteres en ny generasjon med lærere til et nytt dyktig og relevant musikk- og kunstfaglig lærerkollegium. Og det kan vi gjøre noe med nå.